På Dagsnytt Atten mandag 24. juli fikk NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal fram at et stort antall israelere støtter opp om regjeringens rettsreform. Det er riktig, antallet er så stort at det ga regjeringspartiene flertall i nasjonalforsamlingen så sent som i november 2022. Men oppslutningen om høyrepartiene har siden svekket seg betydelig, ifølge meningsmålinger.
Videre sa Wolasmal: «Motstanderne [av rettsreformen] mener Benjamin Netanyahu ødelegger maktfordelingsprinsippet i Israel. Og det innebærer blant annet at han er den utøvende makten, som regjeringssjef. Han kontrollerer den lovgivende forsamlingen med det flertallet han har i parlamentet, og med denne reformen klarer han å få kontroll også over domstolene. Og dermed mener motstanderne hans at Israel er i ferd med å bevege seg i retning av å være et diktatur, og bort fra å være Midtøstens eneste demokrati.»
Dette sa Wolasmal samme dag som Anshel Pfeffer i den venstreorienterte og sterkt Netanyahu-kritiske avisen Ha’aretz skrev at «Netanyahu er nå Israels svakeste statsminister noensinne». Høres ikke ut som en diktator akkurat.
Mange israelere er bekymret for lovendringen som ble vedtatt mandag, men innføring av rimelighetsklausulen alene gir ikke Netanyahu kontroll over domstolene. Den nye lovteksten hindrer ikke høyesterett å gripe inn mot nye lover eller regjeringsvedtak som er ulovlige etter tidligere vedtatte og gjeldende lover, men den hindrer høyesterett i å synse ut fra sitt eget verdensbilde og avvise lover og vedtak på grunnlag av det de mener er urimelig.
– Dette er en mindre juridisk reform som sannsynligvis ikke vil gjøre så mye forskjell som noen av sidene hevder, skriver Wall Street Journal (WSJ) i en lederartikkel.
Da Netanyahu-regjeringens reformforslag ble møtt av sterke protester våren 2023, ble det innledet forhandlinger med opposisjonen. Disse forhandlingene ble brutt av opposisjonen i juni, og regjeringen valgte deretter å gå videre med kun ett av elementene i reformpakken.
– Hensikten med lovvedtaket er å vise konservative velgere at regjeringen ikke helt har gitt etter for opposisjonens protester, skriver WSJ.
– Regjeringen valgte rimelighetsklausulen fordi meningsmålinger viste at denne saken var den som hadde størst forståelse blant befolkningen, skriver Alex Traiman i Jewish News Syndicate. Opposisjonsledere som Yair Lapid, Avigdor Lieberman og Gideon Sa’ar har alle tidligere snakket om at rettsreformer er nødvendig, men det var før en høyreorientert regjering fikk mobilisert stemmer nok til å faktisk gjøre forandringer.
Høyesteretts rimelighetsvurdering har tidligere fått merkelige utslag, påpeker WSJ. Domstolen har tidligere erklært at det er urimelig for en avtroppende regjering å binde framtidige regjeringer ved å ansette byråkrater på mellomledernivå. Men domstolen har funnet det rimelig at en avtroppende regjering tilbyr palestinerne en pakke med kompromisser for en permanent fredsavtale. Det er slike politiske vurderinger som høyresiden mener at en domstol ikke skal fatte.
Nå har statsminister Benjamin Netanyahu invitert til forhandlinger med opposisjonen om resten av reformpakken. I den runden kan det også være aktuelt å endre på formuleringer i klausulen som ble vedtatt på mandag, ifølge noen regjeringskilder.
Wall Street Journal oppsummerer: «Kompromiss vil ta tid, og tiden vil vise at den nye rimelighetsklausulen har forandret lite. Dommerne har ikke mistet sin betydelige makt i utnevnelse av nye dommere. Domstolen kan fortsatt behandle nesten alle saker, til og med rent politiske spørsmål hvor de som ber om rettsbehandling ikke har blitt direkte skadet. Domstolen beholder makten den tok til seg i 1990-årene å kunne avvise lover, og den kan fortsatt blokkere regjeringsvedtak med enhver annen begrunnelse enn rimelighet, som det finnes mange erstatninger for. Med andre ord, rettssystemet er ikke virkelig reformert, og demokratiet er ikke i ferd med å dø i Israel.»