NRK-korrespondent Yama Wolasmal hadde en reportasje fra Gaza på Søndagsrevyen 18. desember. (Foto: Skjermdump NRK)

Ensidig propaganda fra NRK

NRK-korrespondent Yama Wolasmal klarte ikke å dy seg da han skulle lage en positiv sak fra Gaza. Han klarte å finne en negativ vinkling om Israel.

Søndagsrevyen 18. desember hadde NRK-journalist Yama Wolasmal en reportasje fra Gazastripen. Det som kunne vært en gladsak om at kloakken ikke lenger strømmer ut i havet ble i stedet nok et eksempel på ensidig propaganda og demonisering av Israel fra statskanalen.

Reportasjen startet med at mye urenset kloakk tidligere strømmet ut i havet utenfor Gazastripen, men at innbyggerne nå kan nyte havet igjen. Videre kom det frem at rent drikkevare er mangelvare og at 90 prosent av det offentlige vannet har vært forurenset og helsefarlig i mange år.

– Edle dråper i Gaza. Rent drikkevann har vært en mangelvare her i mange år, sier Wolasmal innledningsvis i reportasjen, mens man ser en tankbil som fylles opp med rent drikkevann fra en lokal vannstasjon.

Ikke helt korrekt. Det har ikke vært mangel på rent drikkevann på Gazastripen. Problemet har vært at vannet i det offentlige rørsystemet ikke har vært drikkbart. Derfor har innbyggerne måtte forholde seg til drikkevann levert i tankbiler og flasker, noe som har vært en unødig stor utgift for mange.

Videre i reportasjen kjører tankbilen ut til en familie som fremstår som fattige. Ifølge Wolasmal får de levert en daglig rasjonering av rent vann fra lokale myndigheter. Han forteller at her bor det 34 personer under samme tak. De må klare seg med ca 150 liter vann hver dag.

– Det skal holde til drikke, matlaging, oppvask, klesvask og rengjøring, sier NRK-korrespondenten. Videre sier han at familien må prioritere beinhardt hva de skal bruke vannet på. Drikke til barna eller rengjøring.

– Slik er hverdagen for Gazas 2,3 millioner innbyggere, sier han.

Dette er feil. Dette er kanskje hverdagen til noen av innbyggerne på Gaza, men langt fra alle. For det første er ikke alle så fattige som familien NRK har intervjuet. Mange har en helt annen hverdag, blant annet de 17.000 palestinerne på Gaza som har arbeidstillatelse i Israel og deres familier. Eller de mange hundre millionærene fra Hamas.

Dessuten har hundretusenvis av innbyggere på Gaza rent drikkevann i springen. De siste årene er det blant annet åpnet et avsaltningsanlegg som gir 250.000 innbyggere rent drikkevann. Anlegget ble betalt av EU. I 2017 åpnet det til da største avsaltningsanlegget, som ga drikkevann til 150.000 innbyggere. Og flere andre lignende anlegg er bygget.

I tillegg bruker Qatar, som allerede har brukt flere milliarder kroner på Gaza, flere hundre millioner på å oppgradere vannrør og infrastruktur.

Wolasmal sier videre i reportasjen at en av grunnene til at 95 prosent av drikkevannet på Gaza ble ødelagt var at grunnvannet ble forurenset av overforbruk. Og at rå kloakk i flere år ble pumpet ut i Middelhavet.

Tidligere var springvannet trygt å drikke

Det Wolasmal ikke nevner er at i år 2000, da Israel styrte Gaza, så var hele 98 prosent av det offentlige springvannet på Gaza trygt å drikke. I 2014, bare 9 år etter at Israel trakk seg ut av området og overlot kontrollen til palestinerne, hadde andelen falt til 11 prosent.

Hamas, som har styrt Gaza siden 2007, har ikke prioritert å vedlikeholde infrastrukturen på den palestinske enklaven. Tvert imot, som deres egne propagandavideoer viser, har de foretrukket å grave opp vannrør og skjære dem om til raketter fremfor å reparere rør som lekker.

Men takket være verdenssamfunnet har forholdene på Gazastripen blitt forbedret de siste få årene. Wolasmal besøker et av tre store kloakkrenseanlegg som er betalt av internasjonale givere. Anlegget NRK besøker renser kloakken til én million mennesker. Disse renseanleggene har gjort at det ikke lenger pumpes kloakk ut i havet. I sommer kom nyheten om at for første gang på mange år er havet utenfor Gazastripen rent.

NRK viser også at anlegget drives av solenergi, hvor det produseres mer energi enn selve anlegget bruker. Kina er et av landene som har forsynt Gaza med solceller. Det er flott at NRK viser at forholdene forbedres. Men det tar ikke lang tid før det igjen tegnes et dystert bilde. «For kloakkrenseanleggene trues stadig av israelske angrep», sier Wolasmal.

– Dette anlegget ble angrepet under krigen i mai 2021, sier en ingeniør som jobber på anlegget til NRK. Han navngis bare med fornavnet Yasir.

Senere i reportasjen skal det vise seg at det ikke er selve anlegget som ble truffet, men noen solcellepanel i nærhet. MIFF har ikke klart å finne artikler hvor det kommer frem at noen av de nye kloakkrenseanleggene er truffet. Det kan være krigføringen har satt anlegget midlertidig ut av spill, men det skal i så fall ikke dreie seg om betydelige skader.

Det er uansett helt feil av NRK å påstå at anleggene stadig trues av israelske angrep. Det er kun når Hamas sender terrorraketter mot den israelske sivilbefolkningen at Israel svarer med å bombe mål på Gazastripen. Og selv om det er veldokumentert at Hamas bruker sivil infrastruktur i sin krigføring mot Israel, blant annet ved å sende raketter fra sivile områder, ønsker Israel å unngå å ødelegge viktig infrastruktur.

Wolasmal omtaler rakettangrep for «uenighet»

Reportasjen går så videre til Israel hvor Wolasmal intervjuer Emmanuel Nahshon, talsperson for utenriksdepartementet i Israel. Wolasmal stiller et flåsete spørsmål om hvorfor de bomber kloakkrenseanlegg på Gaza.

– Vi må være i stand til å kunne handle mot en farlig fiende som fortsetter å skyte raketter mot sivile i Israel. I slike situasjoner kan det uheldigvis hende at sivil infrastruktur blir rammet, sier talspersonen.

Så virker Wolasmal å gå helt inn i propaganda-modus. Det er i alle fall oppsiktsvekkende hvordan han stiller det neste spørsmålet sitt.

– Er ikke dette kollektiv avstraffelse? Dere har en uenighet (engelsk «a beef») med Hamas og så straffer dere to millioner mennesker på Gaza, sier han. NRK tekstet beef som «uenighet», men det kan også oversettes med krangel.

Det er ganske utrolig av en NRK-journalist å kalle rakettangrepene til Hamas for «en uenighet». Under Gaza-krigen i mai 2021 ble det avfyrt over 4300 raketter mot Israel. 14 sivile ble drept og over 100 skadet av rakettene til Hamas. De materielle skadene var store, påkjenningen stor og millioner av israelere ble tvunget inn i bomberom med sine familier.

Men svaret fra talspersonen til israelsk UD, som helt oppgitt ristet på hodet av spørsmålet til NRK-korrespondenten, var i alle fall svært godt.

– Vi har ikke en uenighet med Hamas. Hamas dreper israelere. Dette handler ikke om uenighet. Hvis Hamas dreper israelere så er det vår plikt å beskytte vår befolkning, svarer Nahshon.

Livsfarlig å fortelle sannheten om Hamas

Reportasjen går så tilbake til Gazastripen. Wolasmal sier at ingeniørene NRK har snakket med avviser at det er blitt skutt raketter fra anlegget. Men en slik påstand er relativt verdiløs. For ingen av dem ville uansett erkjent at raketter ble avfyrt fra området, da de vet at et slikt utspill ville vært livsfarlig.

For Hamas truer dem som sier ting som setter dem i et dårlig lys – eller Israel i et positivt lys – med døden. Det fikk en annen palestiner som uttalte seg til NRK erfare. Under Gaza-krigen i mai 2021 publiserte NRK en artikkel hvor en palestiner uttalte at Israel «ikke mener å ramme sivile». Uttalelsen førte til at mannen fikk dødstrusler mot seg og NRK gikk til det usedvanlige skrittet og fjernet artikkelen fra alle sine flater. (Og uten at noen norske medier fortalte om fjerningen, bare MIFF.)

Derfor er det viktig å ta alle påstander som kommer fra Gazastripen med en god klype salt. Som MIFF har omtalt tidligere krever Hamas også at journalister som jobber på Gaza lager negative reportasjer om Israel. NRK har tidligere avvist at de lar seg påvirke av Hamas.

Avslutningsvis i reportasjen sier Wolasmal at havet, «det eneste fristedet for folk i innesperrede Gaza» er blitt trygt å nyte igjen.

Dette er feil. Det er korrekt at havet er trygt å nyte igjen, men det er feil at dette er det eneste fristedet for innbyggerne. Det finnes mange fristeder på Gazastripen, avhengig av økonomi. Det er blant annet populært å leie lukkede feriehus med private svømmebasseng og egne hager. Eller å besøke Gazas mange luksuriøse hoteller og feriesteder. Mens andre har fornøyelsesparker og badeland som sitt fristed.

Dessuten er ikke Gazastripen innesperret. Grenseovergangen Rafah mellom Gaza og Egypt er åpen store deler av året. Bare i august var det 32.000 passeringer her. Her kan man fritt reise ut av Gazastripen, med mindre man er kvinne. I 2021 bestemte en Hamas-domstol at kvinner ikke får lov til å forlate Gaza uten tillatelse fra en mannlig verge.

Den offentlige stranden utenfor Gaza by er populær, spesielt etter at vannet ble rent. (Foto: Flash90)

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Har du kommentarer til artikkelen?

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Opplever du problemer med kommentarfeltet? Send en e-post til post@miff.no for å beskrive feilen.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart