Den israelske regjering planlegger å innføre sivil israelsk lov og administrasjon på deler av Vestbredden en gang etter 1. juli. Tiltaket kommer som en del av Trump-planen. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hva som skal skje, og mye tyder på at verken Trump-administrasjonen eller Israels regjering har helt avklarte kart og timeplaner.
Debatten for og imot en «annektering» raser både i og utenfor Israel. Er det klok av Israel å gjøre? Her har MIFF gjengitt stemmer både for og imot. Det er et annt spørsmål om Israel har lov til å gjøre det etter folkeretten. Det meste i denne artikkelen er en gjengivelse av en artikkel på nettsiden thinc.info (The Hague Initiative for International Co-Operation).
Hva er «anneksjon»?
«Anneksjon» defineres i Store norske leksikon som en «varig tilegnelse av territorium ved en stats ensidige erklæring, i alminnelighet urettmessig». En anneksjon blir som ofte ansett som ulovlig fordi okkupasjonen startet gjennom maktbruk, og okkupantmakten ikke har noe gyldig krav til suverenitet over området.
Men er «anneksjon» alltid ulovlig?
Anneksjon av territorium som hører til en annen stat er generelt ulovlig etter folkeretten. Men…
… det er ikke noe presedens for at forbudet mot «annektering» gjelder landområder som ikke tilhører noen annen stat.
… det er ikke noe presedens for at den generelle regelen gjelder når staten som «annekterer» har et tidligere og overordnet krav til suverenitet over området.
… det er debatt om landområdet tapt av en angripende stat til en stat som forsvarer seg mot angrep kan lovlg bli tatt av forsvareren.
Vil Israels planlagte handling utgjøre ulovlig anneksjon etter folkeretten?
Det er minst tre hovedgrunner til at israelske myndigheter og flere eksperter på folkerett mener at Israels planer IKKE utgjør ulovlig anneksjon.
1) Israel har et sterkt krav på Vestbredden etter folkeretten. Det er ikke universell aksept for at forbudet mot å vinne landområder med makt forbyr stater fullt ut å integrere landområder som de har et forutgående krav på suverentitet til.
2) Ingen andre stater har et legitimt krav på dette landområdet.
3) Israel tok kontroll over landområdet i en forsvarskrig i 1967.
Vil Israel bruke makt for å gjennomføre sin plan?
Nei, det er en administrativ handling.
Fikk Israel kontroll over Vestbredden ved bruk av ulovlig makt?
Nei, Jordan var angripende part under Seksdagerskrigen i 1967.
Er Israels okkupasjon av Vestbredden ulovlig?
Nei, okkupasjon er ikke ulovlig i seg selv.
Det blir noen ganger hevdet at fordi okkupasjon er ment å være midlertidig, vil det komme en tid da okkupasjonen må opphøre. Men det betyr ikke i seg selv at Israel er forpliktet til ensidig å trekke seg tilbake fra landområder.
Har Israel et gyldig krav til suverenitet over Vestbredden?
Israel har et veldig sterkt krav til suverenitet over Judea og Samaria (Vestbredden) etter folkeretten. Dette følger av
1) bindene avtaler etter folkeretten – San Remo-resolusjonen (1920) og Palestina-mandatet (1920). Norge må være særlig forsiktige med å undergrave bindende avtaler fra denne tiden, da vi fikk suverenitet over Svalbard på samme måte.
2) uti possidetis juris – et prinsipp i folkeretten som skal sikre at grensene til koloni- og madatområder på vei til å bli stater bevares
3) de facto hevd gjennom kontroll
4) juridisk og moralsk hevd fra selvforsvar og nødvendighet
Er disse landområdene «okkupert», og hva betyr det i tilfelle?
Det kan argumenteres at selv om disse landområdene er de facto okkupert (gjennom militær israelsk kontroll), er de ikke de jure okkupert (i folkerettens juridiske betydning) fordi har ikke, og har aldri vært, del av en annen stat. Denne tolkningen har i stor grad litt avvist, det faktum at en stat har tatt kontroll over et landområde i en konflikt er nok til å gjøre lovene om okkupasjon gjeldende.
Selv om Israel kvalifiserer som en «okkupasjonsmakt» etter folkeretten, betyr det ikke at tidligere krav til suverenitet (basert på Palestina-mandatet etc) er nullet ut. En okkupant kan ha og hevde suverenitet som man har fått før okkupasjonen startet. Det er nettopp dette som er situasjonen for Israel på Vestbredden.
Er Palestina en stat?
At «Staten Palestina» er en stat etter folkeretten blir avvist av de fleste folkerettsjurister, også blant mange tilhengere av palestinernes sak. Det er stor enighet om at palestinerne ikke (ennå) oppfyller kritieriene til en stat etter folkeretten. Fremfor alt har de ikke en regjering som kan operere effektivt og uavhengig av andre regjeringer.
Er Israel ansvarlig for at Palestina ikke er en stat?
Nei, Israel er ikke alene ansvarlig for at Palestina ikke er en stat. Palestinerne har avist flere tilbud om statsdannelse som ville gitt dem det meste eller hele Vestbredden (1947, 2000, 2008).
Systematisk og vedvarende palestinsk terror og avvisning av Israel som en jødisk stat er også årsaker til sammenbruddet i forhandlinger.
Har palestinerne rett til å bli en stat?
Folkeretten har ikke en generell bestemmelse som sier at selvbestemmelse gir en rett til statsdannelse. Selvbestemmelse kan komme til uttrykk på mange andre måter. At mange FN-resolusjoner sier at palestinerne skal ha sin egen stat betyr ikke at de dermed har en juridisk rett til statsdannelse.
Har palestinerne i den nåværende situasjonen suverenitet over Vestbredden?
Selvbestemmelse er en av de mest tvetydige konseptene i folkeretten. Det er en retning som argumenterer at «Staten Palestina» har suvernitet over Vestbredden, eller at palestinernes rett til selvbestemmelse gir det palestinske folk noe som tilsvarer territoriell suverenitet. Men påstanden om at selvbestemmelse er juridisk likt territoriell suverenitet er ikke generelt akseptert. Suverenitet er noe som tilhører statsdannelser, bare stater kan ha suverenitet over landområder. Fordi PLO ikke er en stat, kan de ikke ha suvernitet.
Har det palestinske folk rett til selvbestemmelse over hele Vestbredden?
Selv om hele Vestbredden er okkupert område, betyr det ikke at det palestinske folket har en absolutt rett til selvbestemmelse over hele Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Palestinernes rett til selvbestemmelse på bli balansert med Israels rettigheter som suveren stat med rett til territoriell integritet, politisk ukrenkelighet og sikre grenser:
1) Israel har aldri vært i en posisjon til å akseptere 1949-linjene som grenser, fordi den arabiske side blankt avvist dette.
2) Avgrensningen av landområdet hvor palestinerne har rett til selvbestemmelse avhenger av mange faktorer, inkludert kompabiliteten med den territorielle ukrenkeligheten til staten Israel.
3) Israel som en suveren stat har rett til grenser som er sikre (fri fra maktbruk og trusler om maktbruk). Det er allment akseptert at «den grønne linje» (våpenhvilelinjen fra 1949) ikke er sikker.
Vil Israels handling krenke palestinernes rett til selvbestemmelse?
Dette er en kompleks sak, og det virker som om folkeretten ikke gir et klart svar. Det palestinske folk har en rett til selvbestemmelse, og Israel har en forpliktelse til å samarbeide og forhandle. Men forpliktelsen til å forhandle er ikke ubegrenset. Palestinerne har ikke en åpenbar rett til selvbestemmelse over hele Vestbredden, og deres rett til selvbestemmelse er heller ikke absolutt. Hvorvidt et israelsk tiltak med å innføre israelsk lov i enkelte deler av Vestbredden vil ramme palestinernes rettigheter vil være avhengig av de spesifikke detaljer. Selv da er det mulig at folkeretten ikke kan gi et definitivt svar.
Vil Israels handling bryte FN-resolusjoner?
At Israels planlagte handlinger innebærer et «brudd» mot FN-resolusjoner gjør dem ikke ulovlige.
For det første må FN-resolusjoner tolkes i lys av gjeldende folkerett. FN-resolusjoner kan ikke endre eller nulle ut betingelsene i Palestina-mandatet. Rettighetene og forpliktelsene i mandatet er beskyttet av artikkel 80 i FNs charter.
Resolusjoner fra FNs generalforsamling er ikke bindende, og skaper ikke folkerett. Heller ikke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd er bindende når de vedtas under Kapittel VI av FNs charter. Selvom FNs sikkerhetsråd kommer med en resolusjon under Kapittel VI som fordømmer Israels «annektering», vil det ikke dermed gjøre handlingen ulovlig.
Forbyr Oslo-avtalen at Israel innfører sine egne lover i disse områdene?
Oslo-avtalene er en serie avtaler mellom Isrel og PLO med mål om å implementere FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Resolusjonen ber om tilbaketrekning av israelske styrker fra «landområder okkupert i den nylige konflikten», men på betingelse av «slutt på alle krav eller fiendtlighet og respekt for og anerkjennelse av suvereniteten, territoriell integritet og politisk uavhengighet for hver stat i området» (inkludert Israel) og etablering av «sikre og anerkjente grenser fre fra trusler og voldshandlinger».
Oslo-avtalene gjelder fortsatt og er bindene. Oslo II-avtalen fra 1995 foryr partene å gjøre ensidige tiltak for å endre statusen til landområdene.
Landområdene som Israel ønsker å hevde suverenitet over ligger alle i Område C, som etter Oslo-avtalen er under eksklusiv sivil- og sikkerhetskontroll av Israel. Det er derfor usannsynlig at Israels handling vil «endre status» til disse områdene på en betydelig måte. Området er allerede under de facto israelsk juridisk kontroll.
Selv om Israels handlinger vil innebære en «endring av statusen til Vestbredden», betyr det ikke at planene til Israels regjering bryter folkeretten. Israels utvidelse av sine sivile lover er i seg selv en lovlig respons til at palestinske myndigheter har brutt Oslo-avtalene. PLOs brudd på avtalene gjør det lovlig for Israel å ikke følge (deler av) sine forpliktelser.
PLO har kontinuerlig brutt Oslo-avtalene på mangfoldige måter, blant annet ved ikke å ta avstand fra målet om å ødelegge staten Israel og erstatte den med en palestinsk stat. I tillegg, og enda viktigere, kan det påpekes at «Staten Paletina» handler på den internasjonale arena som en stat med Vestbredden og Gaza som sitt landområde, som i realiteten er å endre status til disse landområdene.
