Dette har skremt de arabiske landene som også føler seg truet av shiaer med atomvåpen, og har fått flere av dem til å forsøke å knytte vennlige kontakter til prestestyret i Iran. [I neste omgang fører det rimeligvis til et atomkappløp blant de arabiske landene for å demme opp for Iran.]
En følge av dette er at det tirsdag 22. januar 2008 for første gang ble meldt at den egyptiske presidenten, Hosni Mubarak, snakket på telefon med sin iranske motpart, Mahmoud Ahmadinejad. Ifølge medie-rapportene drøftet de situasjonen i Gaza.
Samtalen brakte umiddelbare resultater: Dagen etter gav Mubarak tillatelse til at Hamas langt på vei kunne overta kontrollen over den internasjonale grensen mellom Egypt og Gaza. Dette har Hamas kjempet for siden Israel trakk seg ut av Gaza. Når dette skrives, er det riktignok ikke helt klart hva som blir den varige ordningen på grensen. Men at det blir enda lettere enn før å smugle våpen inn i Gaza, kan det neppe være tvil om.
Fatah maktesløst
Fatah, som Israel forhandler med og ifølge Annapolis-prosessen skal inngå fred med, har vist seg helt ute av stand til å ha innflytelse på begivenhetene. Tross sine store finansielle ressurser (ut fra store gaver fra mange land) har Fatah ikke klart å redusere Hamas’ popularitet i Gaza og ikke klart å hindre at Hamas blir stadig mer populær på Vestbredden også. Fatah har heller ikke klart å hindre sine egne styrker i å integrere med Hamas i Gaza.
Abbas klarte heller ikke å overtale Syria til å avlyse en anti-fred-konferanse i Damaskus, sponset av Syria og Iran. Hamas nyttet anledningen under denne konferansen til å ta kontroll over grensen mot Egypt.
For å forsøke å gjenvinne noe av støtten, har Fatah økt sin støtte til jihad, «hellig krig».
Godt for Israel?
Noen sier at det er godt for Israel at grensen mellom Gaza og Egypt er blitt åpen. For Israel kan da bryte kontakten med Gaza fullstendig. Med åpen grense mot Egypt vil presset mot Israel for å skaffe befolkningen i Gaza strøm, brensel, mat og arbeid trolig bli redusert.
De har et poeng, mener vår kilde Caroline Glick. Men andre faktorer har dessverre større betydning. Den åpne grensen mot Egypt fører Hamas et stykke på vei mot deres første mål: Å gjøre slutt på den diplomatiske isolasjonen fra Vesten, tvinge Fatah til å godta at Hamas kontrollerer Gaza og innlede forhandlinger om å dele makten på Vestbredden. I neste omgang vil Hamas overta Vestbredden. Og så er planen å slå sammen staten Jordan og Vestbredden (under Hamas’ ledelse, naturligvis) ved å sende en masse mennesker inn i Jordan på lignende måte som det nå ble gjort med Egypt, skriver Glick.
Forhandlinger skadelig
Glick (som tilhører den sekulære høyresiden og er på linje med Likud i mange saker) mener at de nåværende forhandlingene med Fatah og Abbas om at Israel skal trekke seg tilbake fra store deler av Vestbredden, bare kan være skadelige og tjene Hamas. Hvis forhandlingene lykkes og Israel trekker seg ut, vil det gå som det gikk i Gaza: Hamas overtar. Og hvis forhandlingene mislykkes, vil Hamas få rett i at det ikke nytter å forhandle med Israel. Da vil Hamas igjen slå sine styrker sammen med Fatah og så først og fremst satse på undergraving blant israelske arabere. Uansett er Hamas’ mål ganske klart og tydelig uttrykt: Staten Israel skal bort og erstattes av et islamsk kalifat.
Hovedkilde: Caroline Glick i en artikkel i Jerusalem Post 24. januar 2008.
