Det er en etablert tanke i dagens vestlige samfunn at vi alle er like. Heldigvis er det slik at ingen har rett til å trakassere andre på grunn av hudfarge, kjønn, religion, seksuelle legning eller annet.
Yoel Meltzer, som tilhører den nasjonal-religiøse høyresiden i Israel, skriver i Yedioth Aharonoth 28. september om utfordringen ved å bevare en jødisk identitet i den vestlige verden. I møte med denne liberaldemokratiske grunntanken, som selvfølgelig også står sterkt i det israelske rettssystemet, støter mange jøder på prinsipielle utfordringer. Hvordan kan de kalle seg utvalgt av Gud når det samtidig separerer dem fra andre folk, og likevel holde fast ved de liberale ideene samfunnet er bygget på?
Lidelsesfylt historie
Meltzer begynner med de mange jødiske organisasjonene som arbeider for å styrke den jødiske identiteten for jøder over hele verden. Hvordan kan disse, som selv forfekter de liberale samfunnsideene, oppfordre jøder til å bevare sin tradisjon og særegenhet?
For å forstå dette må man ta med i betraktningen jødenes svært lidelsesfylte historie. Siden folket ble sendt ut i eksil i år 70 e.Kr. er denne grunnleggende jødiske tanken om å være utvalgt av Gud det som har holdt dem samlet. Løftet om at Herren en dag ville gi dem landet tilbake for å fullføre oppdraget har gjort at folket har kunnet løfte blikket framover i de mørkeste stunder.
«Fascistisk»
Men Meltzer forstår godt at tanken om å være utvalgt ikke er så lett å svelge, verken for «hedninger» eller unge sekulære jøder. Siden det er politisk korrekt å tenke at alle er helt like og at alle barrierer bør fjernes, blir det å kalle seg selv utvalgt ofte betegnet som «rasistisk» eller «fascistisk».
– Det handler om roller
Men hvordan skal så jødiske organisasjoner overbevise liberale jøder om ikke å gifte seg med ikke-jødiske kvinner? Og hvordan kan disse organisasjonene selv stå inne for disse verdiene på tross av dette?
Det samme spørsmålet møter vi når det gjelder Israels jødiske identitet, påpeker journalisten. Ikke sjelden kritiserer arabiske og vestlige politikere tanken om en jødisk stat som rasistisk og diskriminerende. Israel sammenliknes gjerne med apartheidregimet i Sør Afrika, der de hvite innbyggerne fikk bedre rettigheter enn andre folkegrupper.
Det er riktig at det å forholde seg til det å være jødisk, og tanken om en stat der et folk har særlige rettigheter til å bosette seg, gjør at jødene skiller seg ut, vedgår Meltzer. [Likevel er dette ikke spesielt unikt. Etniske og religiøse minoriteter blir diskriminert og undertrykket i nesten alle arabiske og muslimske land, og flere vestlige demokratier har særrettigheter for den dominerende etniske gruppen i landet, inkludert rett til bosetning.]
Men den jødiske utvelgelsen, understreker Meltzer, skyldes et oppdrag fra Gud. Folkets «utvelgelseskonsept» handler ikke om hat mot andre folk eller at man ser ned på ikke-jøder. Tvert imot handler det om roller.
– Det er på samme måte med et symfoniorkester. Alle har sine spesielle instrumenter og en egen unik rolle. Og når alle står fast i sin rolle blir det skapt vakker Mozart-musikk, forklarer han.
En utvelgelse til velsignelse
Selv pakten med Abraham i Toraen hadde dette for øyet. Israel ble utvalgt framfor andre folk og skulle få et eget land, men gjennom dem skulle jordens mange folk bli velsignet (1 Mos 12:3). Meltzer avslutter:
– Dermed er poenget med den jødiske utvelgelsen å skape godhet for menneskeheten, ikke økt hat.