Tysklands etterretningstjeneste avslører at Iran gjentatte ganger har brutt en av sine konkrete forpliktelser i atomavtalen som ble inngått for ett år siden i dag, 14. juli.
Den tyske etterretningens årlige rapport opplyser om at Iran kontinuerlig har forsøkt i det skjulte å tilegne seg utstyr og teknologi som kan brukes til utvikling av atomteknologi. Ved minst ni tilfeller skal Iran ha forsøkt å gjøre innkjøp av slike produkter fra tyske fabrikker. Ifølge atomavtalen er Iran forpliktet til å søke en arbeidsgruppe nedsatt av avtalepartnerne om tillatelse til alle innkjøp av materialer som er relevante i atomteknologiutvikling. Likevel meldte de ikke fra om noen av disse innkjøpsforsøkene. Mengden utstyr som er forsøkt innkjøpt, oppgis å være svært stor, selv etter internasjonale standarder. Rapporten advarer om at Iran vil fortsette sine forsøk på å oppnå innkjøpsavtaler med tyske fabrikker i det skjulte, ifølge den tyske avisen Der Tagesspiegel.
Forbundskansler Angela Merkel har lagt fram disse opplysningene for det tyske parlamentet. Der tok hun også opp Irans alarmerende aktivitet i utviklingen av nye missiler.
– Iran fortsetter uavbrutt å utvikle rakettprogrammet sitt, i strid med de relevante føringene fra FNs sikkerhetsråd, uttalte Merkel til parlamentet ifølge avisen.
– Vekker ny tvil om Iran
Det uavhengige amerikanske analyseinstituttet Institute for Science and International Security publiserte 7. juli en rapport der de avslører å ha fått kjennskap til et tilfelle der Iran forsøkte å gjøre innkjøp av flere tonn karbonfiber fra en fabrikk i et annet land. Produsenten og myndighetene i produsentens hjemland avslo forespørselen.
Karbonfiber brukes til å produsere rotorer til sentrifugene i anleggene for anrikning av uran. Iran har fra før av et stort nok lager av karbonfiber til å dekke behovet for reparasjoner og utbytting av sine eksisterende sentrifuger i mange år framover. Innkjøpet ville derfor være unødvendig hvis de bare ønsker å opprettholde fredelig atomaktivitet som kraftproduksjon. Iran kan heller ikke ha planlagt å kjøpe inn disse materialene nå bare for å lagre dem inntil avtalen går ut om ti år, for karbonfiber kan ikke lagres i mer enn fem år dersom det fortsatt skal være brukbart til formålet. Innkjøpsforsøket vekker derfor ny tvil om Iran har tenkt å overholde sin del av atomavtalen de inngikk med verdensmaktene USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland (P5+1-landene) sommeren 2015, konstaterer rapporten.
Iran bekrefter at de er klare til gjenoppbygging
Også fra Irans side bekreftes det at regimet går inn for å være kapabel til enklest mulig å kunne gjenoppbygge et stort atomprogram på kort tid. Nyhetsbyrået AP meldte onsdag 13. juli at ”Iran signaliserer evne til å gjenopprette atomprogrammet om nødvendig”. De siterer Irans president Hassan Rouhani, som uttalte på tv samme dag at Iran ”er fullstendig klare til å gjenoppbygge sitt atomprogram raskt, dersom andre parter bryter avtalen»,
Kan det være slike trusler som gjør avtalen så skjør at de seks verdensmaktene som inngikk den ikke reagerer med tiltak nå som det er påvist at minst ett av avtalepunktene er brutt gjentatte ganger?
– USA møter avtalebrudd med taushet
I en kronikk som blant annet er publisert i avisen Israel Hayom, stiller Midtøsten-forsker Elliot Abrams fra den amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations spørsmål ved de manglende reaksjonene fra USA, som gikk i bresjen for avtalen. Abrams siterer den amerikanske utenriksministeren John Kerry, som i april i år uttalte at han hadde full tillit til at de ville ha full oversikt over alt Iran foretar seg de neste 20 årene.
– Dersom de bestemmer seg for å jukse, vil vi få vite det, og da er det nok av muligheter som er tilgjengelige for oss, sa Kerry den gangen.
”Det er fint. Men nå vet vi at de jukser, og den muligheten presidentadministrasjonen ser ut til å ha valgt er stillhet – å bare ignorere problemet”, skriver Abrams. Han viser til at utenriksdepartementets talsmann svarte slik da han ble bedt om å kommentere den tyske etterretningsrapporten:
– Vi har absolutt ingen indikasjon på at Iran har produsert noen materialer som bryter med avtalen.
”Denne typen respons vil bare oppmuntre Iran til å jukse mer, sikre i sin sak på at Obama-administrasjonen ikke vil stille dem til ansvar for det”, advarer Abrams.
– Avtalen har gjort verden farligere
I Israel har Begin-Sadat Center for Strategic Studies (BESA-senteret) torsdag 14. juli publisert en artikkel om hvordan det står til med atomavtalen ett år etter at den ble inngått. ”Ett år etter at den ble sluttført, har atomavtalen med Iran utvilsomt gjort regionen og verden farligere”, konkluderer artikkelen.
BESA-senteret poengterer at relasjonene mellom Iran og verdenssamfunnet ikke er bedret, til tross for at sanksjoner er blitt løftet i et drastisk tempo. I tillegg til avsløringene om forsøk på ulovlige materialinnkjøp, er flere andre faktorer også urovekkende, skriver de.
Irans satsing på utvikling og produksjon av langdistansemissiler som kan bære atomstridshoder er en tydelig indikasjon på at regimet forbereder seg på å komme i besittelse av et lager atomvåpen. Dersom dette ikke var hensikten, er prioriteringen av forsvarsressursene svært merkelig.
– Kan ikke overse truslene mot Israel
De stadige truende uttalelsene mot Israel som kommer fra høyt hold i det iranske regimet, er en annen urovekkende faktor. Ett av de nyere eksemplene er fra 1. juli. Da skrøt nestkommanderende i den iranske revolusjonsgarden, Hossein Salami, til et stort publikum av at 100.000 raketter og missiler står klare i Libanon, og flere titusener andre steder, til å ”utslette den forbannede svarte flekken”, altså Israel.
BESA-senteret tolker Salamis uttalelser slik: ”Dette kan være et resultat av at konkurransen om regionalt hegemoni er blitt hardere. Det kan også være et forsøk på å skjule det faktum at verken Hizbollah eller Iran har gjort noe aktivt mot Israel på flere år. Men fra et israelsk perspektiv, vår historie tatt i betraktning, kan ikke erklæringer om utslettelse avvises som irrelevante.”
I stedet for å benytte anledningen til å legge økt press på Iran, velger USA og de andre avtalepartnerne heller å gi Iran tilgang til dollarmarkedet og andre fordeler, konstaterer artikkelen.
