For noen uker siden lanserte Kagge Forlag boken Norsk jihad av Lars Akerhaug (32). Journalisten har bakgrunn fra den radikale venstresiden og Palestinakomiteen, men har de senere år skiftet politisk standpunkt i en rekke saker. Nå er han journalist i det konservative tidsskriftet Minerva. Tidligere har han jobbet i Aftenposten og VG.
Lærte feil på Blindern
Et nytt syn på islamisme har tydeligvis vært en del av Akerhaugs politiske reorientering. I forordet til boken forteller han hva han måtte innse da han dykket mer ned i de radikale terrorgruppenes ideologi.
«Hva ville de? Svaret var helt annerledes enn det jeg lærte på Blindern.» I denne siste setningen ligger det en skremmende anklage mot norsk akademia. Akerhaug skriver videre:
«Disse islamistene er langt fra ufarlige. Terrorgrupper som al-Qaida ønsker ikke dialog, og de hater demokratiet. De vil opprette en stat basert på en streng tolkning av islamsk lov. Samtidig er det noe som fascinerer med mennesker som går inn i denne altoppslukende ideologien. Som ung var jeg selv inspirert av marxistisk ideologi. Islamisme er ikke helt ulikt. Det er et ideologisk system der islam og Koranen har et svar på absolutt alt. For den som lar seg oppsluke av dette universet er det fullkomment perfekt, logisk og uangripelig. Jeg blir nysgjerrig. Finnes det mennesker i Norge som mener det samme? Åpenbart. Hvem er de?»
Det er det siste spørsmålet Akerhaug gir oss svar på i boken. Han forteller historien til noen godt kjente tilfeller, som Mulla Krekar, Arfan Qadeer Bhatti og Mohyeldeen Mohammad, men også mange mer ukjente islamister og jihadister.
Global sharia-stat
Det kanskje mest interessante å merke seg i boken, er hvor relativt lite Israel og jøder ser ut til å være inne på de norske islamistenes radar. Selvsagt er jøder en fiende – det er ikke uten grunn at Bhatti ble dømt for medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo, og viljen til å tro på konspirasjonsteorier om Israel og det jødiske folk er stor («åtti prosent av det norske Stortinget er en gjeng sionister», hevder en muslim i boken).
Kampen for islamistene er mer omfattende enn å fjerne Israel fra kartet. De kjemper for seier for sine likesinnede i krigsområder som Somalia, Syria og Afghanistan, men mest av alt drømmer de om og kjemper for en global sharia stat, en verden hvor alle underkaster seg Allah. Jødene og Israel er bare en av de første hindringene som må ryddes av veien. Dersom nordmenn flest kan bli mer oppmerksom på dette, vil det antakeligvis skape betydelig større forståelse for Israels forsvarskamp mot radikal islam.
Det kanskje mest skremmende med boken, er å se hvor nært ideologisk slektskap det er mellom mange av de etablerte muslimske ledere i Norge og Europa og de unge, mer radikale islamistene. Målet om en framtid uten Vestens demokrati, ytringsfrihet og likestilling deler de, det er mest uenighet om metoder og midler på vei til målet. Det er også skremmende å se at andre generasjons innvandrere, som er født og oppvokst i Norge, ofte er mer radikaliserte, mer konservative og mer bokstavtro enn sine foreldre. «Det er ingen forskjell på radikale og moderate muslimer,» sier flere av intervjuobjektene til Akerhaug.
Norsk jihad bygger på mange intervjuer med navngitte og anonyme kilder i norske sikkerhetstjenester og muslimske miljøer. Akerhaug har også brukt sosiale medier flittig til å hente inn informasjon.
De som vil lære om jihad mot Israel bør prioritere andre bøker. De som vil forstå de lokale islamistenes verdensbilde kan med fordel lese Norsk jihad.
Noen viktige opplysninger i boken
Til slutt vil jeg nevne noen punkter som jeg har merket meg i boken, som det kan være greit å kjenne til.
- Rabita-moskeen i Oslo, hvor Basim Ghozlan er forstander, «har en løs tilknytning til den verdensomspennende islamistbevegelsen «Det muslimske brorskapet». Rabita er ifølge Akerhaug den moskeen i Norge hvor flest muslimer fra Midtøsten går.
- I to av Norges største moskeer, International Cultural Center (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita-moskeen) er det ingen imamer som snakker norsk.
- De mest ytterliggående islamistene nekter å se befolkningen i Vesten som sivile. Nordmenn som betaler skatt eller stemmer på partier som har sendt soldater for eksempel til Afghanistan, blir derfor sett på som lovlige mål i jihad.
- De norske muslimene som drar til Syria ønsker seg ikke et demokrati, men en framtid for landet som del av et verdensomspennende kalifat styrt etter islamske lover.
- Nesten alle i det radikale islamistiske miljøet i Norge har bakgrunn fra kriminelle miljøer. De fleste har formelt sett vært muslimer, men først senere i livet fått en islamsk oppvåkning og blitt praktiserende muslimer. Det er også noen konvertitter i miljøet.
- Islamismen forener innvandrere i Norge på tvers av etniske skillelinjer.
- De ekstreme muslimene kjemper for en utopi. Det er ingen land i verden som i dag fungerer slik de mener er riktig etter sharia. De holder til dels Vesten hovedansvarlig for dette.
- Historiene fra Profeten Muhammeds tid forteller at det er tre måter man kan opptre overfor de vantro på. Man kan invitere dem til islam, kreve jizya, skatt, fra dem eller gå til krig mot dem om de gjør motstand.
- Rashid Ali kom til Norge fra Somalia i 1994, ti år gammel. I mars 2011 ble han drept i et slag i Mogadishu med etiopiske regjeringsstyrker. Han skal være den første norske statsborger som er meldt død i kamp for islaimster, ifølge Akerhaug. Siden har det blitt flere, ikke minst i Syria.
- Det tsjetsjenske miljøet omtales som mest lukket av de aktive islamistmiljøene i Norge.
- PST er svært aktive inn mot de radikale miljøene, men har ofte mangel på ressurser til å følge flere ulike «tikkende bomber» tett over tid. «Kilder i de hemmelige tjenestene har også hevdet at radikale muslimer fra Norge har fått opplæring i bruk av eksplosiver. Det gir grunn til bekymring for de som jobber med å beskytte Norge mot terrorangrep,» skriver Akerhaug. Journalisten får bekreftelse fra en kilde i sikkerhetstjenesten når han anslår at «kanskje femti» i det radikale miljøet er farlige, med risiko for at de gjennomfører eller støtter terrorhandlinger.
