Det er mye som foregår når det gjelder å påvirke avgjørelsen om hvem som skal bli Irans neste øverste leder, forteller Najmeh Bozorgmehr, skribent i Financial Times.
Foreløpig finnes det ingen offentliggjort plan for å velge etterfølgeren for ayatollah Ali Khamenei. Ayatollahen har vært landets øverste og åndelige leder siden 1989. Å holde diskusjon om det kommende lederskiftet er nesten forbudt, mens den 77 år gamle lederen fortsetter å holde taler og å delta i militære parader.
Atomavtalen som Iran inngikk med USA og andre store makter blir tolket med tanke på hva den kan bety for et Iran etter Khamenei og landets neste leder.
Iranske reformister vil fortsette med framskrittene de mener den nåværende presidenten, Hassan Rouhani, har gjort. Derfor kjemper de for en mer moderat kandidat. På den andre siden vil de mer autoritære politikerene gjøre det de kan for å stanse reformistene.
I tillegg er det mange andre grupper som vil påvirke denne avgjørelsen, fra den mektige revolusjonsgarden til imamene i de hellige byene Qom og Mashad. Noen har til og med foreslått i det stille at posisjonen ikke lenger er nødvendig, og stiller spørsmål om framtiden til den teokratiske staten.
– Atomavtalen har rystet Irans politiske grunnlag, mener en av reformistene. Hvem som blir etterfølgeren til Khamenei har blitt en større bekymring enn før.
Ingen større utvikling kan skje i Iran uten den øverste lederens støtte. Hans autoritet underbygger mye av livet i republikken, fra økonomi til familieplanlegging og utdanning.
– Det ville ikke ha blitt noe atomavtale uten at Khamenei var enig, men han er fortsatt skeptisk til USAs intensjoner, forteller Bozorgmehr.
Ifølge dem som står Khamenei nær, nekter ayatollaen å bli erstattet med en som vil la døra stå åpen for at amerikanerne øker inflytelsen i landet. USA ses fortsatt på som Irans erkefiende, og Khamenei frykter at de kommer til å undergrave det islamske styret.
Kampen mellom Hillary Clinton og Donald Trump om å bli USAs neste president følges tett av toppledere i Iran. Reformistene tror Clinton kommer til å fortsette å iverksette atomavtalen, mens Trumps retorikk mot Iran blir sett på som nyttig for de konservative. Sistnevnte ønsker å fremstille seg selv som aggressive hauker som kan stå imot USAs forsøk på å påvirke iransk politikk.
– Rouhani og hans folk vil utnytte sjokket forårsaket av atomavtalen for å fremme raske økonomiske og politiske reformer, med USAs hjelp, mener en slektning av ayatollah Khamenei. Men den øverste lederen er skeptisk, og tror at dette hastverket kan gjøre systemet sårbart for amerikansk infiltrasjon, legger slektningen til.
Tung byrde
– Det er ikke ofte ayatollaen gråter når han holder offentlige taler, informerer Bozorgmehr.
Derfor ble mange seere sjokkerte da han brøt ut i tårer under et møte med ekspertforsamlingen, det religiøse rådet som skal utpeke Khameneis etterfølger.
– Infiltrasjon i det politiske systemet i Iran er et plott utført av amerikanerne for å føre til at folk mister sin tillit til politisk islam, fortalte Khamenei de eldre prestene med gråt.
Talen til ekspertforsamlingen – og liknende taler av den øverste lederen dette året – er blitt tolket som et tegn på at å utpeke en ny etterfølger har blitt en større byrde for ham siden atomavtalen. Angsten er drevet av frykten for de potensielle effektene av avtalen på Irans politiske og økonomiske struktur.
Irans øverste leder har som oppgave å forsvare «den undertrykte islamske verden» mot det iranerne mener er «undertrykkerne» – USA og Israel. Denne rollen har vært sentral under Khameneis styre, noe som også har betydd at Irans innflytelse i regionen har økt drastisk. Nå stiller noen spørsmål ved om Iran fremdeles har behov for en slik rolle.
Noen reformister mener at folkets stemmer burde være det som betyr noe. Videre tror de at landets politiske struktur, dominert av den øverste lederen, henger etter demokratiske og sekulære bevegelser. Disse reformistene krever retten til å velge kandidater i en nasjonal avstemning, at korrupte businessmenn som har forbindelse til styresmaktene blir tiltalt, i tillegg til at restriksjoner som hijabpåbud fjernes.
Autoritære politikere, på den andre siden, mener at stemmer er kun en måte å måle folkemeningen på. Derfor mener de at den øverste lederen – som velges av øversteprestene i ekspertforsamlingen etter at de har funnet ut hvem Allah har pekt ut – ikke er forpliktet til å oppfylle folkets krav.
På grunn av at ayatollah Khameneis helse er i orden, betyr det at søket etter en etterfølger ikke haster. Allikevel vil de forskjellige fraksjonene sørge for at de påvirker avgjørelsen i god tid.
De potensielle kandidatene:
Mahmoud Hashemi Shahroudi
Den mer moderate kandidaten, og tidligere sjef i rettsvesenet, er lenge blitt sett på som en lovende kandidat. Men omdømmet til den 68 år gamle imamen har blitt skadet etter påstander om hans businessinteresser. Shahroudi lyktes ikke med å bli valgt som formann for ekspertforsamlingen, men er fortsatt medlem.
Sadeq Amoli Larijani
Den 55 år gamle lederen av domstolene har tatt i bruk en mer autoritær tilnærming og har angrepet de reformervennlige politikerne. Det sies at han vil ha godkjenning av Revolusjonsgarden, men mangler støtte i folket. Mange rettslige kjennelser som blir sett på som urettferdige av noen – inkludert streng avstraffing av politiske aktivister – kan tilskrives Larijani.
Hassan Khomeini
Khomeini er en mer moderate prest, i tillegg til å være barnebarnet til grunnleggeren av 1979-revolusjonen i Iran. Han har alliert seg med grupper som er for reform, noe som har ført til at autoritære grupper har hindret ham fra å stille i valget til ekspertforsamlingen i år. Dette betyr at han blir markert som en imam uten politisk erfaring og det såes tvil om han har egenskap til å håndheve politisk islam.
Mojtaba Khamenei
Ayatollaens andre sønn, Mojtaba, ble en offentlig person i 2005 da han støttet den autoritære Mahmoud Ahmadinejad som president. 47-åringen ble anklaget på iranske sosiale medier for å ha brukt en formue på medisinsk behandling for å få sitt første barn.
Mohammad-Taghi Mesbah-Yazdi
Irans ledende autoritære prest mislyktes i å skaffe nok stemmer for å beholde setet i ekspertforsamlingen. Det førte til at han nesten ikke kvalifiseres som potensiell kandidat som Irans øverste leder. I tillegg blir det vanskeligere for autoritære politikere å forsvare ham som en teoretiker som avviser ideen om at folkets stemmer har betydning og at Irans øverste leder utpekes av Gud.
Amerikansk innflytelse i Iran
Ayatollah Khamenei kommer til å ha en svært viktig rolle når det gjelder valget av hans etterfølger, men økonomien og forholdet mellom Iran og USA vil også være sentral. Det som bekymrer den øverste lederen, er at reformistene vil ha overtaket og la amerikanerne være mer involverte i Iran. Kritikk av rollen som USA har i Midtøsten har undergravd iverksettingen av atomavtalen og har ført til mindre investeringer fra utlandet. Lave oljepriser siden 2014 og flere år med sanksjoner betyr at økonomien ikke utvikles og at det er høy arbeidsledighet blant unge.
– Arbeidsledighet er en tidsbombe i Iran, særlig når folk tror at de på systematisk vis blir fratatt deres nasjonale velferd, advarer en iransk økonom. Folk vil ha anstendige jobber og inntekt, og tror at det er en del av deres rettigheter, men ser at korrupsjonen var på topp da oljeprisene var høye. Dette gjør iranerne sinte.
Den øverste lederen har ikke nølt med å fordømme Irans president for hans liberale reformer. Rouhani, som frykter å miste sin posisjon, har tonet ned talene sine den siste tiden. Tilhengerne til presidenten insisterer på at Iran kan tiltrekke minst 50 milliarder dollar hvert år i utenlandsk investeringer. Allikevel er Khamenei mer forsiktig. Han mener at Iran tjener på å ha en «motstandsøkonomi», som iranske og utenlandske obervatører tolker som en begrenset toleranse til penger fra utlandet. Selv om den øverste lederen vil ha utenlandske investeringer, vil han ikke ha åpent marked i Iran.
Autoritære politikere insisterer på at ingen større reformer er nødvendige. Takket være ayatollah Khameneis ledelse har Iran blitt en supermakt i Midtøsten og spiller en stor rolle i Syria, Irak og Libanon. Allikevel frykter de at denne rollen trues av presidentens utenrikspolitikk, som har vært mer USA-vennlig.
– De som planlegger strategier, fokuserer på hvordan Iran kan spille en mektig rolle innen de neste 50 årene, da den muslimske befolkningen i Europa vil være mer aktiv; IS kommer til å forsvinne og Saudi Arabia vil ikke ha en stor formue, forteller Amir Mohebbian, en konservativ analytiker.
«Manglende dialog»
Revolusjonsgarden mener at det er deres plikt å utføre utenrikspolitikken til topplederen. Rouhani-regjeringen har ikke utfordret elitestyrken over saker som angår regionen, men har forsøkt å dempe dens businessinteresser. Dermed har Rouhani sørget for at Garden ikke har innflytelse over olje- og gassnæringen. Det førte til at revolusjonsgarden har blitt mer fiendtlig til regjeringen. Khameneis svar på dette var å dempe revolusjonsgardens politiske innflytelse ved å forby dem å blande seg inn i det nasjonale valget.
Ingen fremragende kandidat som etterfølger til Khamenei har enda dukket opp. De forskjellige politiske gruppene har sine favoritter, men Bozorgmehr mener at spørsmålet om ledelse handler om mer enn navn. Det mangler en konstruktiv dialog innenfor regimet for å finne en passende kandidat som lar den islamske republikken overleve.
En høytstående reformist advarer om kaoset som kan oppstå etter at ayatollah Khamenei har gått bort.
– Autoritetene undertrykket generasjonen som strømmet ut i gatene i 2009 for å protestere mot den uredelige favorittkandidaten til ayatollaen, Mahmoud Ahmadinejad. Kommer neste generasjon til å tie så lett?
