Gravkirken er stedet hvor tradisjonen tilsier at Jesus ble begravet. Den blir administrert av en rekke kirkesamfunn, som til dels ligger i strid med hverandre.
Sommeren 1998 kom noen koptiske prester fra Gravkirken inn i kjelleren til et nabohus. De hadde gravd seg inn. De forlangte å få kontrollen over kjelleren.
Mannen i den kristne familien som drev en lærfabrikk i dette huset, Hirbawi, er israelsk statsborger. Han gikk til retten med saken. Men saken er betent, og retten plasserte kjelleren «utenfor rekkevidde» for begge parter inntil saken var endelig avgjort i retten. Men det kan ta sin tid.
Kopterne (som jo er et egyptisk trossamfunn) har i årenes løp hatt et utall av feider med andre trossamfunn som deler kontrollen over Gravkirken. De tok denne saken til Egypts president Mubarak. Mubarak kontaktet Arafat. Arafats «sikkerhetssjef» Jibril Rajoub sendte noen av sine folk til familiens bolig i Nord-Jerusalem (det er forretningen den har i Gamlebyen). Arafats menn presset seg inn i huset, skjøt 6-7 skudd og tok faren med seg til Ramallah. Israel stengte av Ramallah til mannen ble satt fri. Men saken (som i utgangspunktet skulle være meget enkel!) er en varm potet, og ingen venter en dom på lenge.
Kristne i Gamlebyen
Etter seksdagerskrigen i 1967 annekterte Israel Gamlebyen, resten av det daværende Øst-Jerusalem og betydelige omliggende områder. Innenfor murene i selve den vesle Gamlebyen bor det i dag ca. 33.000 muslimer, kristne, jøder og armenere. De utgjør et komplisert nettverk med ulike nasjonale, religiøse og etniske elementer. Hver gruppe har et kvarter innenfor murene, men befolkningen overlapper ofte.
Det er en sterk spenning, særlig mellom muslimer og jøder og mellom muslimer og den raskt minkende kristne befolkningen.
Det er også spenninger innenfor de enkelte gruppene, f. eks. mellom ulike kristne kirkesamunn. Likeså er det spenning mellom ortodokse og sekulære jøder.
Muslimer og kristne
Ingen kristne tør snakke åpent og fortelle hvordan det egentlig er. Men en kristen kvinne som bor i Vest-Jerusalem og har nære slektninger i Gamlebyen, forteller om trusler – noen kristne må betale «beskyttelsespenger» til muslimske gangstere.
De kristne opplever det slik at muslimene bevisst forsøker å få dem bort. En kristen forretningsmann forteller at da han begynte å selge smykker, begynte de omliggende muslimske forretningsfolkene også med det for å ta knekken på ham. Så begynte han med ikoner. Det gjorde de også. Men så fikk han lisens til å selge antikviteter. Det fikk ikke de. Dermed har han en levevei.
Men de kristne opplever det slik at de israelske myndighetene ikke gjør noe for å beskytte dem. Derfor er det nå bare ca. 5.000 kristne igjen i Gamlebyen, i det kristne kvarteret er de fleste muslimer. De kristne har flyttet til andre deler av Øst-Jerusalem, og enda flere ut av landet (særlig til USA). Det er 23.000 muslimer i Gamlebyen.
De fleste kristne i Gamlebyen er middelklassefolk, forretningsfolk. De fleste muslimene er arbeidere, eller de lever av ledighetstrygd. Sistnevnte gruppe vil miste sitt eksistensgrunnlag hvis det går som Barak og andre ønsker, at Arafat får kontrollen over dem.
I tillegg til de nevnte kristne er det ca. 2.300 armenere. Deres område blir avlåst hver kveld kl. 22.00.
Fattigdom
Gamlebyen er sterkt overbefolket. Men det er for dyrt for de fleste å flytte til andre deler av byen. Og hvis de flytter vekk fra Jerusalem til Vestbredden, mister de retten til israelske trygder og fordelen av å bo i et velordnet samfunn (selv om araberne i Jerusalem har mange berettigede klager på at de blir lavere prioritert enn jødene).
Fattigdommen, overbefolkningen og manglende kommunale investeringer i det muslimske kvarteret har ført til økende kriminalitet.
Israel har installert 300 sikkerhetskameraer langs de viktigste veiene i Gamlebyen, og nær yeshivot (de jødiske bibelskolene) og de 60 jødiske familiene som bor der.
Jødene
Et privat firma skaffer beskyttelse for jødene som bor i det muslimske kvarteret. Det koster israelske skattebetalere 400 millioner kroner i året. Beskytterne er i sivil, med skjult bevæpning.
En del muslimer flytter inn i det jødiske kvarteret. Ellers er det ultra-ortodokse bibelskoler, haredi yeshivot, som øker aller mest. Strøket blir omformet fra et boligområde til et studiesenter.
Det palestinske styret
Den historien som denne artikkelen begynte med, forteller noe om den rollen Arafats styre spiller i Gamlebyen. I de senere år har de spilt en økende rolle som mekler i konflikter. Ved flere anledninger har kirker bedt Arafats sikkerhetsfolk om hjelp til å stanse lommetyver. Israelsk politi er interessert i nasjonalistiske demonstrasjoner og offentlig orden, men innbyggerne i Gamlebyen opplever liten interesse for vanlig kriminalitet.
En israelsk talsmann svarer til dette at tusener av arabere fremdeles henvender seg til israelerne. Men de som går til israelsk politi, kan bli beskyldt for å være forrædere.
De fleste araberne i Jerusalem er lite interessert i å komme under Arafat. En kristen tenåring og en armener som journalisten spør, svarer at dersom Jerusalem kommer under Arafat, må de bort. «Da vil dette stedet være bare for muslimer.»
Fawzi Abu-Gosh er rektor. Han vil være under Israel. Israel er, tross alt, et demokrati. Hans sønn ble kastet i fengsel av Arafats styre fordi han skulle ha kastet stein mot den franske statsministeren Lionel Jospin. (Se nr. 1/2000, s. 7: Steiner mot Jospin. Avisen ligger på Internett, på miff.no). I fengslet ble han utsatt for fysiske overgrep. Dersom han var blitt arrestert av israelerne, ville familien straks ha fått beskjed, og sønnen ville ha fått en sakfører.
