19.-26. september ble den såkalte «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» arrangert. Også i år har det hele vært en ekstremt ensidig affære, der det ikke er noen spor av at israelske perspektiver har kommet fram på arrangementene. Facebook-siden til Kirkeuka har servert en rekke bønner og videoer der det blir tatt politisk stilling for palestinerne, men ikke en eneste bønn eller video tar opp noen utfordringer som sivile israelere har med islamistiske og nasjonalistiske terrorgrupper eller en palestinsk selvstyremyndighet som lærer opp sine skolebarn i antisemittisme.
22. september skrev MIFF om en fotoutstilling som Kirkeuka arrangerte i Bergen.
«I Bergen arrangerer Bergen domkirke menighet, Kirkens Nødhjelp, Kirkeuka for fred i Israel og Palestina og Bergen Kirkeautunnale en fotoutstilling av fotograf Håvard Bjelland i Kirkens Nødhjelp. Han har vært «på Vestbredden og i Gaza» og «fanget både skjønnheten og grusomheten i øyeblikksbilder». I beskrivelsen av utstillingen heter det: «For landet har en hellighet over seg. Ikke minst blir dette tydelig når vi ser på menneskene. De som lever med daglige ‘korsfestelser’, men som likevel blir.»
Der har du det. Palestinerne er Jesus. Jødene er de fæle forbryterne som ikke bare korsfestet Jesus, men som korsfester ham på ny. Daglig.»
Etter at MIFF satte fokus på saken, vekket denne ordbruken sterke reaksjoner.
– Kirkeuka for fred i Israel og Palestina har vært problematisk med sin enøydhet på konflikten og demoniseringen av den ene parten. Årets Kirkeuka bryter nye barrierer, kommenterte Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. MIFFs avsløring har også fått internasjonal oppmerksomhet, blant annet gjennom Jewish Telegraphic Agency.
27. september publiserte Kirkeuka en beklagelse på sin nettside. MIFF gjengir teksten i sin helhet:
«Kirkeuka beklager at teksten «De som lever med daglige «korsfestelser», men som likevel blir» ble brukt i beskrivelsen av fotoutstillingen «The Holy Land» i Bergen. En slik språkbruk var ubetenksom og svært uheldig. Vi erkjenner at «korsfestelse» brukt i denne sammenheng, kan fortolkes slik at det gir assosiasjoner til kristnes anklager mot jøder opp igjennom historien.
Vi forsikrer at hentydninger til dette aldri var hensikten med utstillingsteksten. Den ønsket å tydeliggjøre de lidelser palestinere opplever i dag. Men dette kunne kommet fram gjennom å bruke andre ord.»
Den demoniserende anklagen om daglige korsfestelser er fjernet fra Kirkeukas side, men ligger fortsatt ute på nettsiden til Bergen kirkeautunnale, som er medarrangør for utstillingen.
Ervin Kohn er positivt overrasket over beklagelsen. Han skriver til MIFF:
«Vi har akkurat lagt bak oss Rosh Hashana og Yom Kippur. Det er en periode der vi ber om tilgivelse, først fra våre medmennesker og dernest gud. I jødisk tradisjon tar man ikke lett på prosessen med Teshuva (anger og bot). Kort fortalt består prosessen av fire trinn; Erkjennelse (hva har jeg gjort galt og sette ord på det, uttrykke det), Angre det jeg har erkjent, Bestemme meg for å endre atferd slik at jeg unngår å gjenta feilen, og til sist be om tilgivelse. Selv om det er skrevet mye av mange om Teshuva i jødiske tekster er prosessen slett ikke unik for jøder, men ganske allmengyldig. Fordi vi alle er mennesker. Jeg er positivt overrasket over at Kirkeuka har beklaget ordbruken. De hadde nemlig ikke behøvd å gjøre det. Overrasket fordi jeg heller ikke hadde forventet det. Det er å håpe at det ligger noen erkjennelser bak deres anger. Vi stiller oss uansett positive til en dialog med Kirkeuka dersom man ønsker å endre sine «veier» og gjøre arrangementet til en sann søken om fred mellom to folk og ikke bare demonisere den ene parten i konflikten. Jeg tror dialog gjør oss klokere og er oftest å foretrekke fremfor konfrontasjon.»
MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner er glad for beklagelsen, men tror ikke formuleringen var noe arbeidsuhell.
– Kirkeukas arrangører påstår at de arbeider for fred og forsoning og bruker mange faneord. Men med slike totalt ensidige fremstillinger, hvordan kan den tro at det fremmer noen form for forsoning? Dette tilfellet var ikke noe arbeidsuhell. Det var en naturlig følge av mange års hatpropaganda. Derfor skal det mye mere til av å erkjenne problemene enn denne (tross alt) betimelige beklagelsen før jeg legger noe mere i det, kommenterer Rødner.
– Dersom man leser Kairos-dokumentet, som Den norske kirke har vært med på å bekoste og spre, ser man at det nærmest er grenseløst hva kirken aksepterer av ensidige og voldsomme beskyldninger mot Israel. Og uten spor av å se at det kan være noe å kritisere den andre siden for, legger Rødner til.
Til et av bildene til fotoutstillingen i Bergen er det satt følgende tekst: «Gaza er kalt verdens største utendørs fengsel. Menneskene på Vestbredden er stengt inne av en 8 meter høy mur. På tross av dette lever menneskene der. Barn leker. Mødre bekymrer seg. Menn går på jobb. Selv om de må stå i kø i timevis hver morgen for å passere muren rundt Betlehem. Det var i denne byen Jesus ble født – Guds ikon på jorda. Kan vi fremdeles skimte noe av Gud her? I menneskenes utholdenhet, i deres vilje til liv – på tross av hverdagens mange hindringer?»
Dersom Kirkeuka skal begynne å beklage alle usanne, ubetenksomme og uheldige formuleringer, har de en stor jobb foran seg.
