For 20. gang arrangeres festivalen ”Filmer fra Sør” på kinoene i Oslo. Her kan man få muligheten til å se spillefilmer laget langt fra Hollywood og om helt andre temaer enn de man ser på kino til vanlig. To israelske filmer er representert ved denne festivalen: Black Bus og Vals med Bashir. Sistnevnte er allerede kjent for det norske publikum, ettersom den gikk på våre kinoskjermer for godt og vel ett år siden. Det er imidlertid første gangen at Black Bus blir satt opp i Norge.
En trend
Filmen reflekterer en trend i israelsk filmindustri, nemlig å belyse ulike sider ved det ultraortodokse jødiske miljøet i Israel. Anat Zuria regisserer med denne filmen den tredje i rekken av en dokumentarserie som tar for seg situasjonen til de ultraortodokse kvinnene.
Forverret situasjon
I Black Bus følger vi to selvstendige jødiske kvinner fra Jerusalem, Sara og Shulamit, som nettopp har brutt ut av miljøet. Sara hadde en ektemann hun ble tvunget til å gifte seg med og har to barn. Shulamit var i ferd med å bli giftet bort, men nektet og brøt seg ut.
Slik de to kvinnene beskriver det, har situasjonen for ultraortodokse kvinner forverret seg kraftig de siste ti årene. Ulike retninger i de ultraortodokse miljøene nærmest ”kappes” om å være mest mulig konservative. Stadig blir nye lover og restriksjoner lagt over dagliglivet – mange som ifølge Sara og Shulamit ikke skal være forsvarbare ut i fra Talmud.
Dette har ført til at kvinner for eksempel har blitt forvist til den bakre tredjedelen av bussen, for at ikke menn og kvinner skal komme borti hverandre. Det er i tillegg et enormt trykkende press på kvinnene om å kle seg og te seg moderat.
– Vil vise hvor vanskelig det er
Det er svært gripende å følge Saras og Shulamits hverdag. Sara sliter med å definere seg selv etter sitt brudd med sin fortid, og blogger om vanskene det skaper å bryte med miljøet hun kommer fra. Shulamit er fotograf og tar bilder av de små og store eksemplene på den undertrykkingen hun har følt på kroppen, når hun vandrer rundt i Jerusalems gater og ”knipser”. I en hendelse der hun går på en buss forsøker hun å sette seg foran i bussen på mennenes plass, noe som resulterer i at hun møter de ultraortodokse mennenes vrede.
– Jeg bare måtte gjøre denne filmen, for å vise hvor vanskelig det er å bryte fra dem (de ultraortodokse), sier en gråtende Shulamit et sted i filmen. Hun sier hun hele tiden må ”bevise for meg selv” at det valget hun har tatt er riktig. Hennes far forsøker å manipulere henne tilbake for og redde familiens ære. For ham og familien er hun nå utstøtt. Ingen av hennes gamle venninner vil ha noe med henne å gjøre.
Viktig film
Samtidig møter vi et par eksempler på modige ultraortodokse menn og kvinner, som står opp for kvinnenes sak innenfra sitt eget miljø. De ønsker å skape forandring og mener utviklingen som skjer er imot jødisk tro.
Black Bus er en sterk beskrivelse av en av skyggesidene i det israelske samfunnet, som det overveldende flertallet av israelere reagerer sterkt på. Når kvinners rettigheter undertrykkes i Israel er det like ulovlig som i hvilket som helst annet land. Det fokuset filmen skaper rundt bruddene på kvinnenes rettigheter i de ultraortodokse miljøene er derfor enormt viktig for et demokratisk samfunn som Israel.
