Væpnede konflikter hvor Israel er involvert får ekstremt stor dekning i norske medier i forhold til andre væpnede konflikter. Likevel er det svært sjeldent argumenter fra det israelske forsvaret blir presentert på en skikkelig måte. Dette er med på å skape et falskt bilde av Israel.
Heldigvis kommer det av og til noen hederlige unntak. Denne uken ble det levert av Nettavisen og journalist Thomas Paust.
Overvant terror militært
I den første reportasjen er Paust på tur på Vestbredden sammen med kaptein Barak Raz, en talsmann for den israelske hæren. Raz forklarer hvordan de israelske forsvarsstyrkene har lykkes med å redusere antallet væpnede angrep dramatisk i løpet av de siste årene. I 2001 ble det registrert 3000 skyteepisoder på Vestbredden. Elleve år senere er tallet redusert til kun 20. Som MIFF har rapportert tidligere, var fjoråret det første året på 39 år at ingen israeler ble drept av terror verken på Vestbredden eller i Jerusalem.
Nettavisens lesere får lære hvordan dette er blitt mulig. Vendepunktet kom i 2002, da israelske styrker igjen begynte å operere inn i de store palestinske byene. Samme år begynte også utbyggingen av sikkerhetsbarrieren. Tiltakene kom etter en kraftig intensivering i den palestinske terrorkrigen mot Israel, som til slutt drepte 130 israelere i løpet av bare én måned i mars 2002.
Etter Oslo-avtalen skulle palestinske selvstyremyndigheter ha sørget for å avvæpne og avvikle alle militante grupper, men i stedet fikk disse fritt spillerom. Under den andre intifadaen fra høsten 2000 ble det tett mellom produksjonsstedene for eksplosiver og selvmordsterroristenes magebelter. Før barrieren var bygd kunne terroristene spasere på noen få minutter fra palestinske byer inn i israelske byer uten noen form for kontroll.
De siste årene har den israelske hæren først og fremst gjennomført arrestoperasjoner og raid inn i palestinske byer på nattetid. «Antiterrorvirksomheten som skjer om natten, er det som sørger for den stabiliteten som vi opplever på dagtid,» sier Raz. Ringvirkningene av nattoperasjoner er mye mindre, det gjør det også lettere å koordinere med sikkerhetsstyrkene til de palestinske selvstyremyndighetene.
Forsvaret er for å forhindre krig
I den andre reportasjen deler Paust inntrykk fra en marinebase i Haifa. «På innsiden av marinebasen er stemningen langt lystigere enn en kanskje hadde ventet. Mennene og kvinnene flørter med hverandre åpenlyst, og det er omtrent umulig å få øye på noen som er eldre enn 30 år,» skriver Paust.
– Vi er ikke redde for krig. Vi jobber for å forhindre krig, sier en 20 år gammel kvinnelig sersjant. Tal Koresh og de andre jentene ombord på den militære taubåten synes det er viktig å gi to år av sitt liv til landet sitt. Til gjengjeld, sier jentene, får de «andre viktige ting som verdier, vennskap, samarbeidserfaring og lederskapserfaring». De israelske jentene oppmuntrer sine norske søstre til å la seg verve i militæret.
Nettavisen skal ha ros for sine artikler, som får fram israeleres argumenter og israelernes ansikter. Det er sørgelig lenge mellom hver gang dette skjer i norske medier.
Oppdatering 26. april 2013
Noen timer etter at denne artikkelen var publisert kom en tredje artikkel i Nettavisen. Her rapporterer Paust fra den israelske siden av grenseområdet mot Gaza-stripen.