Det er en klassisk feil blant norske journalister å blåse opp israelske bosetninger ut over alle proporsjoner. Fredag 2. oktober var det Klassekampen som gikk i fellen.
«USAs anerkjennelse kan være en av hovedgrunnene til at 2019 ble et rekordår for husrivninger. Den israelske organisasjonen Peace Now meldte i fjor at israelske bosettinger i Øst-Jerusalem i løpet av de to første årene etter at Donald Trump ble president i USA økte med 60 prosent, eller med 21.834 nye boliger i 2017 og 2018,» skriver Amal Wahab i Klassekampen.
Her er det to grove feil. Det kan alle som vil se, bare de går til den oppgitte kilden.
Peace Nows statistikk for byggetillatelser i bosetninger i Øst-Jerusalem viser at det ble gitt til sammen 1.861 byggetillatelser i 2017 og 2018. Her har altså Klassekampen brukt et tall som er 11 ganger for høyt.
Klassekampen hevder også at «israelske bosettinger i Øst-Jerusalem [i 2017 og 2018] økte med 60 prosent». Den samme feilen er også nevnt i en «faktaramme»: «Bosettingene i byen økte med 60 prosent i 2017 og 2018.»
Det er lett å forklare hvorfor det må være feil, selv uten å kjenne det nøyaktige antallet boliger i jødiske bosetninger i området. Når man først har bygd jevnlig i 50 år, er det veldig vanskelig å øke en boligmasse med 60 prosent i løpet av to år. Antallet jøder i Øst-Jerusalem er beregnet til rundt 210.000 eller 220.000. Hvis familiestørrelsene er på 4-5, er det snakk om anslagsvis 50.000 boliger. 1.861 nye byggetillatelser tilsvarer dermed en økning på 3-4 prosent, ikke 60 prosent som Klassekampen skriver.
MIFF har varslet Klassekampens journalist om disse faktafeilene og hun har meldt tilbake at det vil komme en rettelse.
Deretter fortsatte MIFF å stille spørsmål med følgende påstand i artikkelen: Hvilken kilde har du for at «jødiske bosettinger har eksplodert i Jordan-dalen de siste tiårene»?
Klassekampens journalist nektet å oppgi kilde for denne påstanden. «Foreslår at du også leser deg opp! For hvis du ikke vet hvor og hva som skjer der, skal ikke jeg bruke tid på å forklare deg dette.»
MIFF fulgte journalistens forslag, og leste seg opp. Ifølge den bosetningskritiske israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem er det 11.000 bosettere i Jordan-dalen. I 2006 oppga samme organisasjon at det var 7.500 bosettere. Dette tilsvarer en befolkningsøkning på 2,8 prosent årlig.
Seks bosetninger ble etablert langs hovedveien gjennom Jordan-dalen fra 1967 til 1970, fem ble bygd langs dalens vestlige grense fra 1971 til 1974 og 17 bosetninger ble bygd spredt i regionen fra 1975 til 1990. «Siden 1990 har utviklingen bremset opp på grunn av politiske bekymringer,» skriver Jewish Virtual Library. Det har altså ikke blitt etablert nye bosetninger i Jordan-dalen de siste tiårene, og befolkningsveksten i allerede eksisterende bosetninger har vært på 2,8 prosent de siste 14 årene. Kall det eksplosjon dem som vil.
Hovedtemaet for Klassekampens artikkel er at palestinere i Øst-Jerusalem må «rive sine egne hus». «Husrivingen settes i sammenheng med Israels strategi for å bosette israelske statsborgere i Øst-Jerusalem og på sikt fordrive palestinerne,» skriver Klassekampen. I denne narrativen passer det dårlig for Klassekampen å nevne at antallet arabere/ palestinere i Øst-Jerusalem er blitt femdoblet de siste 53 årene, en befolkningsøkning på mer enn 3 prosent årlig. Skal man bruke standarden for jødiske bosetninger i Jordan-dalen, er det altså snakk om en eksplosjon (kraftigere!) i antall arabere i Øst-Jerusalem gjennom de siste fem tiårene.
Klassekampen skriver som riktig er: «Israel river ned palestinske hus av tre offisielle hovedgrunner: Enten at huset er bygget uten lisens, at tomta trengs i «nasjonale prosjekter» eller som en straff mot personer eller familiene til personer utfører angrep mot Israel.»
En palestiner hevder at jødiske bosetninger ikke trenger noen lisens. Det er positivt feil. Også jøder som bygger ulovlig kan oppleve å få pålegg om bot eller rivning fra myndighetene.
Dersom folk ikke følger plan- og bygningslover i et område, men tar seg til rette med ulovlig bygging, blir hele befolkningen i området skadelidende. I Ras Shahadah nord i Jerusalem er det for eksempel bygd hundrevis av leiligheter ulovlig de siste årene. Når bygninger blir satt opp uregulert blir det problemer med mangel på transportårer og grønne områder. Sikkerhetstiltak mot jordskjelv er også en bekymring, skriver Hillel Frisch. Den israelske professoren mener EUs (og Klassekampens?) fokus på husødeleggelser diskriminerer Israel og skader palestinerne mer enn det tjener dem.
Den nylig avdøde israelske professoren Justus Weiner skrev en grundig rapport om ulovlig bygging i Øst-Jerusalem. Den ulovlige byggingen blant palestinerne fortsetter til tross for at myndighetene har gitt tillatelser til mer enn 36.000 boliger i arabisk sektor, mer enn nok til å tilfredsstille behovene for lovlig arabisk bygging frem til 2020, skrev han i 2003. Det største problemet forblir nok at mange palestinere i Øst-Jerusalem ikke vil anerkjenne suvereniteten til israelske myndigheter, og de tar seg derfor til rette. Til tross for alle Klassekampens anklager mot Israel, om husødeleggelser for araberne og bygging for jødene, har andelen arabere i byen økt fra 27 prosent i 1967, til 32 prosent i 2003 og videre til omlag 36 prosent i dag.
(World Population Review oppgir 34 prosent muslimer og 2 prosent kristne, de aller fleste av disse identifiserer seg som arabere og/ eller palestinere.)
—
I månedsskiftet oktober/ november kommer MIFFs nye bok Det falske bildet av Israel, hvor en lang rekke slike faktafeil fra norske medier blir påvist. «Alle, som tar seg tid til å lese hele verket, vil sitte rystet igjen over feil, ensidighet og direkte pro-arabisk propaganda. Ikke tilfeldige og tilgivelige enkeltstående misforståelser under tidspress, men systematisk desinformasjon og Israel-hets i reportasje etter reportasje, år etter år,» skriver forfatter Alf R. Jacobsen i forordet. Bestill boken her.
