«De var bare barn» var overskriften på en forside i storavisen New York Times, som inneholdt bilder av flere titalls palestinske barn som ble drept i den siste krigen mellom Israel og Hamas. Budskapet i artikkelen var at disse barna hadde ønsket å bli «leger, artister og ledere», som artikkelen uttrykte det. Det skriver Camera, en organisasjon som analyserer mediedekningen.
Men bare dager senere kom New York Times med en artikkel som viste at minst en av dem ønsket å bli en terrorist. Faktisk oppfylte han sin ambisjon i en alder av 17 år. I en artikkel publisert noen dager senere skrev Adan Rasgon (en av journalistene bak «De var bare barn») at en av terrororganisasjonene på Gaza hadde erklært at 17-åringen som på forsiden av The Times hadde blitt fremstilt som et uskyldig barn faktisk var en av deres medlemmer.
17 år gamle Khaled al-Qanou, som var aktiv i en palestinsk terrorgruppe, ble drept i et israelsk luftangrep nord på Gazastripen den 13. mai. Det er i strid med internasjonal lov å rekruttere og bruke mindreårige i væpnet konflikt.
At 17-åringen var medlem av en terrorgruppe er likevel ikke overraskende. Palestinske terrorgrupper har hatt flere tenåringer i sine rekker og har til og med arrangert en populær sommerleir for mindreårige i flere år. Slik blir disse sommerleirene presentert i en kampanjevideo til Hamas fra 2016:
Disse unge menneskene besøker dette stedet og ser bilder av lederne, som ofret sin sjel som martyrer i jihad for Allahs skyld, ledere som vil bli deres rollemodeller på vei mot frigjøring og martyrdød.
Sommerleirene til Hamas, som byr på militærtrening, er ikke noe marginalt fenomen, da de tiltrekker seg titusenvis av deltakere. Det ville faktisk være overraskende om al-Qanou var den eneste tenåringen på forsiden til The New York Times som er tilknyttet en terrororganisasjon, skriver Camera.
Men den amerikanske storavisen nevner ikke med ett eneste ord hvordan Hamas fører ungdom inn på en vei mot martyrdød. Tilsynelatende er ikke denne indoktrineringen av ungdom til å bli terrorister verdt å skrive om.
Her kan du se klipp fra en av de militante sommerleirene til Hamas:
Det er også oppsiktsvekkende at kilden til The New York Times om barna som ble drept i krigen kom fra en ikke statlig organisasjon med bånd til den palestinske terrororganisasjonen Demokratisk front for frigjøring av Palestina. I tillegg til at minst en av de mindreårige var tilknyttet en terrororganisasjon trykket avisen også et bilde av feil barn.
Et annet viktig element som mangler i «De var bare barn»-historien er hvor mange som ble drept av feilskutte Hamas-raketter. Flere hundre Hamas-raketter nådde aldri Israel, men eksploderte inne på Gazastripen. The Times skriver at minst to av barna ble drept av Hamas sine egne raketter, men dette er en kraftig underdrivelse.
Ifølge en detaljert analyse utført av Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Center om drepte i de første dagene med kamphandlinger (10-12. mai), ble ni barn under 17 år drept av feilskutte palestinske raketter. Da The Times skrev om dødsfallene hadde de utelatt all indikasjon på at de ble drept av en palestinsk rakett.
Undersøkelsen til Meir Amit viste også at av 74 drepte de første dagene, ifølge Hamas, ble 16 drept av feilskutte raketter. Av de gjenværende 58 dødsfallene var minst 42, rundt to tredeler, medlemmer i terrorgrupper.
Når det gjelder de drepte mindreårige var noen av dem barn av Hamas-terrorister, og omkom da Israel rettet målrettede angrep mot deres far. Når en 15-åring (Muhammed Suleiman) blir drept ute i felt sammen med sin far som er kommandant i terrorstyrkene til Hamas, kan han lett bli forvekslet med en stridende. Camera navngir også fire andre mindreårige som ble drept da de oppholdt seg nær Hamas-ledere som ble angrepet. Når Hamas-ledere skjuler seg sammen med sin familie, settes Israel i et vanskelig moralsk dilemma. Det avgjørende spørsmålet for hvorvidt et angrep på en Hamas-leder er lovlig etter folkeretten, vil være om den militære gevinsten oppveier de negative følgene for sivilbefolkningen.
De siste tiårene har ulike norske regjeringer deltatt som aktiv partner i kriger hvor et stort antall barn er blitt drept, inkludert bombeangrep mot boligene til ledere som Norge oppfattet som fiender.
Ifølge Meir Amit ble også flere barn drept da de var i nærheten av etterlyste Hamas-ledere, da de ble utsatt for målrettede israelske luftangrep.
Israel tar omfattende grep for å redusere de sivile tapene når de gjennomfører luftangrep mot terrormål, blant annet ved å ringe og advare sivile om å forlate området, de sender ut tekstmeldinger og de bruker «varselsbomber», som advarer om at et større luftangrep er på vei. I tillegg har de avbrutt luftangrep når det oppdages at det er barn i nærheten.
Dessverre er sivile dødsfall uungåelig i enhver konflikt hvor stridende plasserer sine infrastruktur og sender raketter fra tett befolkede sivile områder. Dette har flere andre land erfaring med, som USA i Irak og Afghanistan.
Likevel har New York Times aldri trykket en forside med bilder av barn drept i amerikanske luftangrep i noen av krigene de har deltatt i, ifølge Camera.
Israel gjør mer for å unngå sivile tap enn noe annet land, ifølge Richard Kemp, som var øverstkommanderende for de britiske styrkene i Afghanistan. Trolig var Israels krigføring den mest nøyaktige og presises militære operasjoner som noen gang er gjennomført i moderne krigshistorie.
Matthias Schmale, leder av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Gaza, uttalte under krigen at Israels angrep var presise og ikke ment å ramme sivile mål. Det samme sa en palestiner som jobber for en hjelpeorganisasjon på Gaza. Også USAs utenriksminister Antony Blinken påpekte at Israel tok betydelige steg for å unngå sivile tap.
Til tross for dette har New York Times et fokus på sivile palestinske dødsfall som de ikke har hatt i noen gang tidligere i de utallige andre kriger og væpnede konflikter verden over. Derfor er det også mange som anklager avisen for bedrive «blodanklager» mot den jødiske staten, skriver Camera.
Heller ikke norske medier har gitt noen særlig bakgrunnsinformasjon eller analyse av dødsfallene. Heller ikke at mange av de drepte ble drept av feilskutte Hamas-raketter eller i nærheten av Hamas-ledere. Dermed får avisleserne og TV-seerne heller ikke informasjonen de trenger for å kunne danne seg et riktig bilde av hvorfor barn og sivile blir tragiske ofre i krig.
