Israel og Ukraina

Bli medlem fra kun kr. 4 per uke

Faksimile av Aftenposten 31. desember 2021.
Faksimile av Aftenposten 31. desember 2021.

Aftenpostens oppsummering skaper feil inntrykk

Les MIFFs faktasjekk på Aftenpostens oppsummering av Gaza-krigen 2021.

LO støtter at minst 7 millioner palestinere skal få flytte inn i Israel og stempler landet som apartheidstat. Vis din protest og bli medlem av MIFF nå! Vipps 39881.

31. desember trykket Aftenposten en side som oppsummerte utenrikspolitiske hendelser det siste året. Tre oppføringer omhandlet Israel og krigen med Hamas i mai 2021. Vi gjengir dem i sin helhet, etterfulgt av en faktasjekk.

Aftenposten:

«6. mai
Palestinere i Øst-Jerusalem demonstrerer mot at palestinske familier kastes ut av sine hjem til fordel for israelske bosettere.

10. mai
Israelske styrker stormer området rundt al-Aqsa moskeen. Over 300 palestinere blir skadd. Hamas skyter raketter mot Israel og Israel svarer med flyangrep.»

21. mai
Israel og Hamas inngår våpenhvile etter at over to hundre palestinere er drept og 72 000 palestinere drevet på flukt.»

MIFFs faktasjekk 6. mai

I ukene før 6. mai har det vært en rekke angrep mot jøder i Israel, og også rakettangrep mot Israel. Se MIFFs tidslinje over Gaza-krigen i mai 2021.

Palestinske familier ble ikke kastet ut. Aftenposten forsterker det samme inntrykket som også andre norske medier skaper – at arabere/palestinere presses ut av Jerusalem. Men statistikk over befolkningsøkning og husstandsøkning blir ikke gjengitt, for da ville folk i Norge fått et annet inntrykk. Den prosentvise befolkningsøkningen blant araberne (palestinerne) i Jerusalem har vært høyere enn den prosentvise økningen av jøder helt siden 1970-tallet (med unntak av 1990 da et stort antall jødiske immigranter kom fra det tidligere Sovjetunionen). Andelen jøder i befolkningen har sunket fra nesten 72 prosent i 1980 til omlag 60 prosent i dag. I 1990 var det 23.600 arabiske husstander i Jerusalem. Frem til 2019 økte antallet med 188 prosent, til 68.000. I samme tidsperiode økte antall jødiske husstander med bare 64 prosent, fra 101.200 husstander til 166.000 husstander.

Når det gjelder eiendomstvisten i Sjeik Jarrah konkret: Noen få palestinske familier har i årevis nektet å betale leie for eiendommer som israelsk rettssystem har funnet tilhører en israelsk organisasjon. Israelsk høyesterett la utkastelsesordren på vent før krigen brøt ut for alvor 10. mai, men den palestinske volden fortsatte likevel. Norske medier nevner heller ikke at palestinske selvstyremyndigheter gir dødsdom eller livstid i fengsel med hardt straffearbeid for arabere som selger eiendom til jøder

Etter mai 2021 har Sjeik Jarrah-tvisten fortsatt i det israelske rettssystemet, og en kompromissløsning er på vei. Høyesterett foreslår for eksempel at familiene betaler en årlig leie på 6500 kroner for eiendommene, noe som er langt under markedspris i Jerusalem.

MIFFs faktasjekk 10. mai

Israelske styrker stormet ikke området rundt al-Aqsa moskeen 10. mai, det skjedde 7. mai. Da hadde adgang til Tempelplassen blitt stengt for jøder tre dager tidligere på grunn av stadig økende voldsnivå fra palestinere i Jerusalem. 7. mai hadde voldelige palestinske grupper samlet opp steiner og andre våpen i al-Aqsa moskéen som israelsk politi fryktet skulle bli en sikkerhetstrussel for jøder i området og under Jerusalemdagen tre dager senere. Det var derfor politiet gikk til aksjon.

10. mai var Jerusalem-dagen, den årlige minnedagen for Israels erobring av Øst-Jerusalem under Seksdagerskrigen i 1967. Denne dagen blir av noen nasjonalistiske jøder markert med en flaggmarsj gjennom Jerusalem.  For å begrense konfrontasjon, sa israelsk politi at en jødisk-nasjonalistisk flaggmarsj ikke kunne gå gjennom den arabiske delen av Gamlebyen i Jerusalem. Til slutt ble hele marsjen avlyst, igjen i et ønske om å redusere friksjon. Disse konfliktdempende tiltakene var ikke nok for Hamas, som startet full krig på ettermiddagen med å avfyre syv raketter mot Jerusalem.

Vi merker oss at Aftenposten omtaler Israels militære svar mot den islamistiske terrororganisasjonen Hamas som «flyangrep». Det var Hamas som angrep 10. mai.

MIFFs faktasjekk 21. mai

Israel hadde ikke bakkestyrker inne på Gaza-stripen, og kunne ikke «drive noen på flukt». Tallet som Aftenposten nevner er et FN-tall for palestinere som midlertidig søkte annet bosted under krigen, da de for eksempel visste at de bodde nær militære Hamas-mål.

Andelen sivile drepte under Gaza-krigen 2021 var svært lav sammenlignet med når andre vestlige land har gjennomført luftangrep mot terrorgrupper som skjuler seg i urbane områder. I tillegg ble et større andel palestinere drept av Hamas-raketter.

Gaza-stripen er siden 2007 blitt styrt av Hamas, en islamistisk gruppe som står på EUs terrorliste. Hamas bruker store deler av sine ressurser til å forberede nye runder av vold og krig mot Israel. Terrorstyrkene til Hamas og Islamsk Jihad (den nest største terrorgruppen i området) skjuler sine kommandosenter og rakettavfyringsramper blant sivilbefolkningen. Hamas startet krigshandlingene med rakettangrep mot Jerusalem, og har valgt å fortsette krigen med hundrevis av rakettangrep i døgnet. Hamas bærer derfor ansvaret for sivile tap i Gaza.

Les mer om hvem som er ansvarlig for sivile tap i Gaza.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart