Aksjonskomiteen så det som sin oppgave å spre riktig informasjon om Midtøsten-konflikten og skape større forståelse for staten Israel. Medlemmene ønsket også å tilbakevise Palestinakomiteens «ensidige, forvrengte og løgnaktige «informasjon» om Midtøsten». I første omgang fokuserte MIFF sitt arbeid på gymnaser og universiteter.
Allerede i desember 1975 utgav MIFF sitt første informasjonsblad, Med Israel for fred, et 20 siders hefte i A4-format. Forsiden på bladet viser en ung gutt med en hvit fredsdue i hånden. «Midtøstens barn har freden i sine hender,» lød den optimistiske overskriften. Tittelhodet hadde også slagordet Med Israel for fred på hebraisk.
– Israel-aksjonens organ vil ta for seg myter og facts i forbindelse med Midtøsten problemet, fra 1880-årene, da jødene for alvor begynte å vende hjem, og opp til dagens situasjon, skrev redaktørene Hans Petter Grønvold og Nicolai Midthun i den første utgaven.
Det første informasjonsskrivet fra desember 1975 presenterer følgende «paroler»:
«Full støtte til det jødiske folks rett til deres nasjonale hjem i Erez Israel.
Full støtte til den frie, demokratiske staten Israel, hvor jøder, kristne og muhammedanere har samme rettigheter og plikter.
Avvis alle stormaktsløsninger som vil true Staten Israels frihet og eksistens, og det jødiske folkets nasjonale frihet i deres hjemland – Erez Israel.»
Første møte
21.-23. januar 1977 etablerte MIFF sitt første seminar på det jødiske feriehjemmet med 40 overnattingsgjester. Blant foredragsholderne var Israels ambassadør og Leo Eitinger. En resolusjon fra møtet ble trykket blant annet i VG, Vårt Land, Tønsberg Blad og Folkets Framtid.
Lørdag 6. mai 1978 inviterte MIFF for første gang til et offentlig møte. Henri Brudzewski gav en øyenvitneskildring fra en reise til Sør-Libanon. Nærmere 50 personer møtte frem, selv om det var «en glohet» lørdag ettermiddag.
Et annet satsningsområde var emblemer. I første omgang ble det laget fem tusen jakkemerker, som raskt ble utsolgt. Deretter ble det trykket 20.000 klistermerker.
VG var muligens den første norske avisen som omtalte de unge Israel-vennene som aksjonerte på Blindern. «Marxist-leninistenes propagandamaskineri har arbeidet uhindret i fem år og hjernevasket store studentmasser. Nå varsles motstand mot indoktrineringen,» skrev VG 5. mars 1976. Nicolai Midtun, Sidsel Wiborg og Grethe Neufeldt trosset frykten for skjellsord fra marxist-leninistene og erklærte at de «støtter Israels kamp for fred». I ukene som fulgte fikk MIFF også omtale i Vårt Land, Jewish Chronicle og den israelske avisen Davar.
2. mars 1977 ble det første arbeidsutvalget i den voksende bevegelsen nedsatt. Det besto av Meir Gallor, Nicolai Midthun, Bjarne Slyngstad, Grethe Neufeldt, Jan Benj. Rødner, Yngve Taraldsen og Sidsel Wiborg. Rødner ble valgt til formann i arbeidsutvalget.
Samme vår ble de første utkastene til det som i dag beskriver MIFFs formål og grunnlag utarbeidet. Det ble også utarbeidet en kortfattet fremstilling av Midtøsten-konflikten.
Ryktet om MIFF begynte å spre seg. Sommeren 1978 var det etablert lokalgrupper i Porsgrunn/ Skien, Kristiansand, Ålesund og Trondheim.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Formelt stiftet i 1978
Organisasjonen MIFF, slik vi kjenner den i dag, ble formelt stiftet på konstituerende generalforsamling på Hamar 29. juli 1978. «Vi som var med på stiftelsen håper og tror at her kan venner av Israel knytte brorskapsbånd i den felles innsats for landet,» skrev organisasjonens første formann, Jan Benjamin Rødner, i referatet fra landsmøtet. «Vi ønsker å formidle faktiske opplysninger om konflikten i Midtøsten til den opinion som vi vet er overveldende positiv til Israels sak,» forklarte han i intervju med Dagbladet.
MIFF hadde også oppgaver for dem som allerede var overbeviste venner av Israel. «Mange er «Israel-venner» på et vaklende grunnlag. De føler seg usikre og får ubehag ved sitt standpunkt når det blir reist kritikk mot Israel. «Det er ikke lett å forsvare Israel,» sier de. MIFFs oppgave er nettopp å få vekk denne usikkerheten,» skrev Rødner i 1980.
1980-årene
Den viktigste kanalen MIFF har hatt til sine medlemmer, har hele tiden vært informasjonsbladet som ble startet tre år før organisasjonen ble formelt stiftet. I 1980 vedtok styret å endre navn på bladet fra Med Israel for fred til Midtøsten i fokus, og året etter gikk det fra blad i A5-format til avistrykk i tabloidformat.
I 1980-årene ble det også arrangert studiesirkler, seminarer og gruppeturer til Israel. I Oslo ble Israel-matinéer avholdt årlig, og nye lokallag vokste frem i flere byer. Lokallaget i Stavanger markerte seg tidlig som et av de mest aktive, blant annet med egne radiosendinger som ble støttet av MIFF sentralt.
Hovedstyret i Oslo produserte løpesedler og drev lobbyvirksomhet, for eksempel mot norske myndigheters godkjennelse av PLO. Kontakten mot pressen og det politiske liv var ekstra stor i forbindelse med besøk av inviterte akademikere og politikere fra Israel. Aktivitetene toppet seg i forbindelse med Libanon-krigen i 1982. Da gikk også medlemstallet kraftig opp, fra 981 sommeren 1982 til 1587 sommeren 1983. Veksten fortsatte i årene som fulgte, til en topp på 1871 ved generalforsamlingen i 1986. I disse årene hadde MIFF i kortere og lengre perioder lønnede kontormedarbeidere, som blant annet arrangerte vervekampanjer og lotterier til inntekt for organisasjonen.
1990-årene
Til tross for litt nedgang i antall medlemmer, gikk MIFF inn i 1990-årene med optimisme. Fra den spede start på midten av 1970-tallet, hadde organisasjonen det siste tiåret posisjonert seg som en sentral aktør i den norske Midtøsten-debatten. «MIFF har en viktig informasjonsoppgave» for å snu trenden av at media «presenterer et ensidig og negativt farget bilde av Israel,» sa Krfs partileder Kjell Magne Bondevik til Midtøsten i fokus i slutten av 1990. Året etter overtok Kåre Kristiansen som styreleder, den klart mest kjente politikeren som har vært aktiv tillitsmann i organisasjonen.
I perioden mellom 1992 og 1995 opplevde MIFF et nokså stort frafall av medlemmer. Dette skyldes nok delvis at rekrutteringsarbeidet ikke ble gjennomført like systematisk som på 80-tallet, og at mange kanaliserte sitt Israel-vennskap gjennom den nye aksjonskomiteen Hjelp Jødene Hjem – hvor MIFF var en av støtteorganisasjonene helt fra begynnelsen. Men nedgangen var også et resultat av intern uenighet, og en hel del meldte seg ut i protest eller lot være å fornye medlemskapet. Akkurat som fredsprosessen mellom Israel og PLO skapte polarisering i det israelske samfunnet, ble det polarisering blant Israels venner i Norge. Mange mente at sentrale tillitsmenn i MIFF hadde uttalt seg for optimistisk i forhold til Yasser Arafat og fredsprosessen.
I siste halvdel av 1990-årene klarte MIFF å stabilisere medlemstallet rundt tusen medlemmer. Fra 1994 ble det også mer stabilt i redaksjonen til Midtøsten i fokus. De første 19 årene av bladets historie var det minst 13 redaktørskifter. Odd Myrland har vært redaktør sammenhengende fra 1994.
Den største nysatsningen til MIFF på 1990-tallet var etablering av sider på Internett. Den første enkle presentasjonen av organisasjonen ble publisert allerede på nyåret 1996. Jan Benjamin Rødner var igjen den visjonære pådriver slik han hadde vært ved MIFFs oppstart, mens Jan Sigve Særsten fra Bømlo tok seg av det tekniske arbeidet.
I norsk målestokk var Med Israel for fred svært tidlig ute med å etablere seg på Internett. Tidlig i 1996 var det bare fem aviser som satset sterkt på sin Internett-utgave, og kun ti prosent av befolkningen kunne komme online hjemmefra. MIFFs etablering kom også før de fleste statlige etater satte i gang sine første spede initiativ på Internett.
MIFF på nettet fra 1996: Inspirert av pizza, Jagland og Rødner
2000-årene
I januar 2001 trappet MIFF opp sitt arbeid på Internett ytterligere, da Odd Myrlands nevø, Conrad Myrland, overtok som nettredaktør i sin fritid. Fra å være en mer eller mindre statisk hjemmeside med en del bakgrunnsstoff, lanserte MIFF en levende nettportal, Porten til Midtøsten, med domenenavnet Miff.no. Daglige oppdateringer med nyheter på norsk (på grunnlag av engelskspråklige nettaviser i Israel) og et levende debattforum tiltrakk seg raskt et økende antall besøkende. Bakgrunnsartiklene fra Midtøsten i fokus ble etter hvert presentert systematisk på aktuelle temasider.
Flere av MIFFs nye nettgjester satte så stor pris på Miff.no at de valgte også å støtte organisasjonen som medlemmer. Det klare flertall av nye medlemmer de siste åtte årene har kommet gjennom innmeldinger på nettet.
Noe rekruttering har også skjedd gjennom de fem lokalforeningene som klarte seg best gjennom nedgangsårene i 90-årene. De siste årene har den lokale møteaktiviteten vært størst i Stavanger, Oslo, Arendal, Kristiansand og Bergen, men det har også vært aktivt arbeid på lokalplan i Østfold, Trøndelag og Møre- og Romsdal. I 2009 ble det etablert nye lokallag i Tromsø og Tønsberg. Våren 2010 ble nytt lokallag stiftet i Trondheim, og lokallag er på gang også andre steder i landet.
Et viktig grunnlag for MIFFs vekst de siste årene ble lagt på generalforsamlingen i 2000, da organisasjonen samlet seg om en strategiplan utarbeidet av Gunnar Gravdahl og Trygve Eklund sammen med sentralstyret. Her ble uenighetene fra 1990-tallet endelig avsluttet, og organisasjonen samlet seg om å bygge på medlemmenes felles Israel-vennskap, «uavhengig av deres syn på religion og ideologi». Det ble også enighet om å vektlegge synspunktene til de store gruppene i israelsk politikk i organisasjonens informasjonsarbeid, med naturlig vekt på «den politikk som føres av Israels til enhver tid sittende regjering».
Fra og med august 2007 engasjerte MIFF for første gang en medarbeider på fulltid. Nettredaktør Conrad Myrland ble også daglig leder for organisasjonen. En fast medarbeider gjorde det mulig å sette i gang med ny virksomhet på flere felter, blant annet med ukentlige radiokommentarer. I 2009 økte antall utgivelser av Midtøsten i fokus fra fem til seks årlig.
Gabriel Edland var styreleder i MIFF fra 2001 til 2008, da han ga over ledervervet til Morten Fjell Rasmussen. Edland er fortsatt nestleder i hovedstyret.
2010-årene
Våren 2010 har MIFF flere medlemmer enn noen gang tidligere, over 3.350. De siste fire årene har organisasjonen hatt en netto tilvekst på to tusen medlemmer.
Hvilket fylke mobiliserer flest Israel-venner?
MIFF trapper kraftig opp i 2010
Artikkelen ble først publisert i MIFFs jubileumsbok i september 2008. Dette er en lett oppdatert versjon.
