Jan Benjamin Rødner var MIFFs første styreleder. Tidlig i organisasjonens historie skrev han flere veiledninger til aktivitet for Israel-venner. Førti år senere er Rødner fortsatt medlem av hovedstyret. I anledning Rødners 70-årsdag 23. mars 2018 publiserer MIFF lett oppdaterte versjoner av tre av hans veiledninger.
HVORFOR SKRIVE LESERINNLEGG?
Det er lett å la seg passivisere av massemediene. Vi mottar informasjon av det forskjelligste slag uten særlig mulighet for å ta til motmæle dersom det er noe vi ikke liker. På den måten blir kampen om opinionen, kampen om hva hver enkelt av oss skal mene og føle om dette eller hint, overlatt til noen ganske få profesjonelle meningsskapere. De skaper meningene for oss.
Dersom vi, du og jeg, ikke tar affære, vil andre (og det vil si Israels fiender) ha fritt spillerom til å spre sin propaganda til det norske folk. Etter hvert vil det norske folk ikke kunne unngå å bli påvirket. De daglige dosene Israel-fiendtlige angrep unnlater ikke å gjøre sin virkning med mindre du og jeg tar aktivt del i debatten. Det er viktig at løgn blir påpekt, usannheter og misforståelser oppklart, positive meninger om og holdninger til Israel blir framført. La oss sammen se litt på noe av det vi kan gjøre og ta med oss noen tips på veien om hvordan det best kan gjøres.
TIL HVEM SKAL DU SKRIVE?
Først og fremst er det naturlig om du skriver til den avisen du leser daglig. Da kan du lettest følge med i hva som skjer videre. Det er selvfølgelig morsomt å få sine innlegg inn i de store avisene, men vi må huske på at lokalpressen også er meget viktig.
Videre er det meget aktuelt å skrive til radio- og TV-stasjoner. Er det et program i radio eller TV du gjerne vil kommentere, – gi uttrykk for det. Og du kan jo gjøre begge deler,- skrive til din avis og samtidig sende kopi til TV/radio.
Når det er du selv som tar initiativet, kan det også være aktuelt å sende e-post ikke bare til én, men til flere aviser. Det får du vurdere hva du mener er best, eventuelt om innholdet passer i akkurat den avisen.
Noe du også kan gjøre, er å ha en fast avtale med venner av Israel som du kjenner og som holder andre aviser enn den du holder. De kan jo bo på en helt annen kant av landet. Han/ hun er kanskje ikke så flink til å skrive leserinnlegg, men en ting kan han sikkert gjøre: Han kan ta bilder/ scanne og sende deg innlegg som kan være interessante å svare på.
Husk på alltid å notere avisens navn og datoen artikkelen sto på selve utklippet. Og husk å spare på alle slike utklipp,- det kan være til god hjelp senere.
IKKE BARE SKRIVE
Du skal huske at det ikke bare er brevets form som står åpent for deg. Telefonen er også et utmerket hjelpemiddel. Er det noe du synes er ekstra ille eller særlig bra,- ta en telefon! Dette egner seg særlig godt når det gjelder TV/radio. Ring under programmet eller med en gang det er slutt, be om å få snakke med ansvarshavende programleder og fortell ham hva du synes. Men det kan selvfølgelig være aktuelt å ringe også til avisredaktøren, journalisten m.v. Husk å være behersket og rolig! Og vær sikker på hva du har sett og hørt og vil snakke om før du ringer! Ekstra fint er det jo om du har tatt opp programmet.
I mindre forhold, på små steder, kan det vel være aktuelt ganske enkelt å gå innom redaksjonen.
Er det en sak av alvorlig karakter kan man be om en konferanse med vedkommende ansvarlige i avisen eller i TV/radio, hoved- eller lokalkontor.
REFUSERTE BREV
Du vil sikkert oppleve mange ganger at dine brev blir refusert. Av en eller annen grunn har redaktøren ikke funnet plass for ditt innlegg. Det skal du ta med knusende ro. Det er klart at det er ergerlig å få sitt innlegg refusert. Det ligger kanskje mye arbeide bak. Men for det første kan det være en hyggelig grunn som for eksempel at de har fått så mange andre innlegg med det samme innhold at noen jo måtte avvises. Redaksjonen kan ikke ta inn alt. Selv om ditt brev ikke kom inn, kan det godt være at et annet kom inn nettopp fordi du skrev. Du var med på å vise at dette var en så viktig sak at avisen måtte ta inn noe, det ble bare ikke ditt brev i denne omgang.
Og kanskje kan det være noe å lære,- innlegget er dårlig skrevet, for langt, ubalansert e.l. Da har redaktøren gjort deg en vennetjeneste hvis du er i stand til å ta lærdom av det.
Men det viktigste av alt er at ditt brev ikke under noen omstendigheter er uten betydning. Selv om brevet kommer i retur HAR DET GJORT SIN VIRKNING. Aviser, radio og TV skapes av mennesker. Og mennesker lar seg påvirke. Journalister, redaktører, programsekretærer m.v. er uhyre lydhøre overfor opinionen. Du skal være klar over at man regner med at bak hvert leserinnlegg, bak hver telefonhenvendelse, står det titusenvis av mennesker som mener det samme. Det vil si at dersom bare fem eller ti mennesker skriver eller ringer om samme sak, vil redaktøren føle det som en veritabel storm. Selv om brevet ditt går i papirkurven vil ikke redaktøren unngå å bli merket av det. Til neste gang kan det hende han endrer oppfatning, helt eller delvis.
Det er derfor uhyre viktig at også vi, Israels venner, tar bladet fra munnen og er med på å påvirke opinionen. Du kan være forvisset om at Israels fiender gjør det i stor utstrekning.
NÅR SKAL DU SKRIVE?
Det kan være så mange grunner til at man tar pennen fatt. Den mest vanlige er vel at man blir oppbrakt over et eller annet. Avisen har selv skrevet noe mindre hyggelig om Israel, det kan være negative leserinnlegg eller det kan være større artikler. Da vil det kunne være riktig å ta affære og skrive for å rette opp gale eller løgnaktige fremstillinger eller påpeke mangel på balanse.
Men du skal ikke bare reagere negativt. Det kan være like god grunn til å gi uttrykk for anerkjennelse og ros dersom dét er på sin plass. På den måten vil du bestyrke redaktøren i at han nu har gjort noe riktig og du vil, ved din støtte, styrke argumentets eller artikkelens gjennomslagskraft. Det er viktig å pleie også den positive siden.
Og det behøver ikke alltid være en reaksjon på noe. Du kan like gjerne selv være den som tar initiativet. Det er et eller annet du mener bør komme fram. Ta initiativ og skriv en artikkel! Det skal ikke alltid være slik at Israels fiender tar initiativet og kan føre debatten på sine premisser. Det er viktig at også vi går aktivt ut og får en debatt om de tingene vi gjerne vil ha fram.
LENGDEN
Det er en gylden regel at et leserinnlegg skal være så kort som mulig. Den vanligste årsaken til at brev blir refusert, er at de er for lange. Enten du tror det eller ei, brevet ditt behøver ikke være på mer enn én setning. F.eks.: ”Herr redaktør, Gratulerer med den fine artikkelen av Kari Nordmann i går!” Men det vanlige er jo gjerne at man skriver noe lenger. Ca. en halv A4-side er ofte passende. Du skal vokte deg for å gå over én side.
Men du skal også være klar over at dette kommer mye an på hvilken avis det dreier seg om. Noen aviser er meget strenge når det gjelder lengden og refuserer med hård hånd. Andre er mer lempelige. Bli kjent med avisen, studér litt hvordan leserinnlegg- og debattsider er utformet, så vil du snart få en viss følelse av hva som passer. Mange aviser oppgir antall tegn ulike kategorier innlegg skal være.
Dersom det er du som tar initiativet i en sak kan det ofte være på sin plass med en noe lengre artikkel (2-3 A4-sider). Kanskje kan den komme inn som egen artikkel eller som kronikk. Når du selv tar initiativet har du jo tid til å få den refusert og så sende den inn igjen i forkortet versjon. Tidsmomentet spiller ikke så sterkt inn her.
Husk at dette bare er generelle retningslinjer. Ofte kan det være mulig å få inn artikler av betydelig lengde. Vi skal vel heller ikke legge skjul på at det har en viss betydning hvem du er. Det er uten videre klart at det er lettere å få inn en artikkel, selv av betydelig lengde, dersom man er stortingsrepresentant enn om man er drosjesjåfør.
TIDSROMMET
Mennesker har en slem tendens til å huske meget kort. Det er derfor av stor betydning at man er rask til å bestemme seg for å skrive og å gjøre det unna. Men for all del,- la ikke hurtigheten lure deg til å skrive noe uoverveiet eller dårlig begrunnet. Ta den tid du trenger for å få til et sant, solid og språklig velformet innhold.
INNHOLDET
I innledningen bør du gjøre det klart hva det er du vil skrive om. Svarer du på en artikkel må du huske å gi nøyaktig referanse til hva du svarer på, f.eks.: ”Den 14. januar hadde Nils Aas en artikkel om…”
Det er selvfølgelig ikke mulig å angi nøyaktig hva man skal skrive i alle situasjoner, men vi kan i hvert fall si noe om hvordan du må skrive for å bli forstått. Du må for all del huske på at leseren ikke sitter med den artikkelen foran seg, som du polemiserer imot. Du må derfor gi leseren alle nødvendige opplysninger, slik at han kan følge med. Skal du ta fatt i en påstand, bør du først referere til den, f.eks. ”Nils Aas skriver at ”Israel er ekspansjonistisk”. Derpå kan du komme med dine innvendinger. Men det kan også være referanse til noe som ikke er blitt sagt, f.eks.: ”Nils Aas skriver mye om de palestinske flyktningene, men glemmer helt den flyktningestrømmen som gikk den andre veien. Jeg vil da få lov til å opplyse at…” Du må alltid bestrebe deg på at leseren skal kunne lese din artikkel uavhengig av det du måtte polemisere imot.
Det er flere måter å forme et innlegg på. Det kan være at du tar opp konkrete fakta. Dette er en meget effektiv metode. Noe av det beste du kan gjøre er å påpeke at vedkommende tar feil på et bestemt punkt. Han har for eksempel. påstått at Netanyahu har sagt et eller annet, at FN har vedtatt noe e.l. Hvis du da kan dokumentere at påstanden er gal, er dette meget overbevisende og gir hele innlegget et preg av saklighet og troverdighet. Sørg for å gi henvisning til det dokument du bygger på.
En annen effektiv metode er å avsløre motpartens propagandateknikk. Du kan for eksempel påvise hvordan han har tatt en kjerne av sannhet og blåst den opp til helt urimelige dimensjoner eller hvordan et ”sitat” er revet ut av sin sammenheng, forfalsket e.l.
Men du kan gjerne ta opp andre ting enn de harde fakta. Det kan være at du mener noe, eventuelt i motsetning til hva andre mener. Eller du kan rett og slett gi uttrykk for dine følelser… Du er engstelig for hva som kan skje, du er glad for at… osv.
Ofte kan det være fristende å bruke sterke ord. Du kan ønske å si at noen lyver, at han er en kjeltring eller lignende. Ikke gjør det! Det er bare i ekstreme tilfelle at slike uttrykk kan forsvares. Det er to grunner til at slike uttrykk ikke er bra. For det første kan du være temmelig sikker på å få brevet refusert og for det andre vil folk flest ta avstand fra det. Det kan være deilig å gi luft for sine aggresjoner, men du risikerer bare å bli tatt som en ubalansert person. La ikke språket stå mellom deg og dem du vil nå. Ønsker du å si at noe er løgn, si heller at det ikke er sant, at det er galt e.l. På denne måten kan du objektivisere dine uttrykk og dermed få sagt det samme, bare med finere midler. Og pass endelig på at du ikke må bli oppfattet slik at du kommer med trusler. For eks.: ”Slike folk burde kjeppjages!” eller ”De burde gis en lærepenge”. Fantasien kjenner nok ikke særlige begrensninger for mer eller mindre skjulte trusler. Det må du for all del holde deg for god til! Selv om du synes du har et godt poeng, bør du heller finne på noe annet.
Du skal huske på at selv om du formelt henvender deg til herr Nils Aas, er det ikke han du vil nå,- han er så likevel tapt for vår sak. Nei,- du ønsker å nå alle de andre, så det kan kanskje være en hjelp i å forestille seg at du skriver nettopp til dem,- alle de andre som leser avisen.
Du behøver slett ikke svare på alt. Det kan godt være at vedkommende har skrevet om en lang rekke ting. Ta for deg de tingene hvor du har gode kort på hånden og de tingene som gir deg sjansen til å fortelle noe som du særlig gjerne vil ha fram. Du kan rolig la resten ligge. For det første har du ikke plass (oftest da) til å imøtegå alt. For det andre, er det slett ikke alt man behøver svare på. For det tredje er det ikke alt det går an å svare på.
For all del: Sørg alltid for å holde deg til sannheten. Så sant du kan, kontroller det du skriver slik at du ikke blir tatt i feil. Er det ting i Israel som virkelig er kritikkverdige, ikke forsvar det! Du må ikke forsvare noe du selv ikke kan gå god for. Men det kan ofte være på sin plass å forklare hvorfor noe er galt eller er blitt slik. Selv om noe er mindre fint, behøver ikke det bety at det er Israels eller zionismens feil. ”Det er bare blitt slik.” Og fra tid til annen kan det være lønnsomt rett og slett å innrømme ting og dermed bli ferdig med det. Ved å la uholdbare posisjoner falle gir du inntrykk av å være en seriøs og ærlig person samtidig som du kan konsentrere deg om de tingene du gjerne vil ha fram.
Husk at du er medlem av MIFF! Har du anledning til det, ville det være fint om du husket å fortelle at MIFF eksisterer, og at man kan henvende seg til deg eller til en nærmere angitt adresse for nærmere opplysninger. Det er viktig at MIFFs navn blir kjent.
NOEN GODE RÅD FOR Å FÅ ET GODT SPRÅK
1. Det er ingen skam å sette punktum. En leservennlig setning har sjelden mer enn 22-25 ord.
2. Har du flere ting på hjertet, så si en ting av gangen. Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3. Vær høflig mot leseren. Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord eller et fremmedord, bør du huske å forklare hva det betyr i en parentes.
4. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten. Mener du en spade, så skriv en spade,- ikke arbeidsredskap.
5. Sløs ikke med ord og bokstaver. En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet, når du like gjerne kan skrive: Idrettsmiljøet skaper trivsel i bygda.
6. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Personord som du, jeg og vi er tillatt i skrift også. Ofte kan dette være en effektfull måte å komme den enkelte leser nærmere på.
7. Bruk ørekontrollen. Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.
8. Prøv andres reaksjoner. Be en venn lese innlegget ditt kritisk igjennom. Eventuelt kan du lese det opp over telefon. Da vil du gjerne få luket bort uforståelige ting, oppklart misforståelser og forbedret språket. Og ikke minst, vil du kunne få avdekket svakheter i argumentasjonen.
HVEM UNDERTEGNER?
Vanligvis er det greit om du selv undertegner brevet. Men ofte kan det gjøres på en annen måte. Dere kan f.eks. være flere som undertegner det samme brevet. Eller det kan være aktuelt at brevet blir undertegnet formelt av lederen i en av MIFFs lokalforeninger på vegne av foreningen.
SMÅTIPS
Dersom du er blitt angrepet ved navns nevnelse eller på annen utvetydig måte, skal du være klar over at du har krav på å få ta til motmæle. Dersom du holder deg innenfor en rimelig lengde, og det ikke er noe spesielt for øvrig, kan ikke redaktøren nekte deg spalteplass for imøtegåelse.
Det er også greit å vite at dersom du kan henvise til avisens egen lederartikkel, er det svært vanskelig for redaktøren å nekte deg spalteplass. Det kan derfor være særdeles effektivt å polemisere mot en av avisens egne artikler, særlig lederen.
Du bør tenke deg om før du stiller direkte spørsmål. På den måten gir du motstanderen rett til ytterligere spalteplass. Du bør derfor avholde deg fra retoriske spørsmål. Skal du stille spørsmål, bør det være med et klart formål. Du vil utfordre motstanderen på et punkt hvor han står svakt eller du ønsker å komme tilbake med et nytt innlegg. Lengden er jo et stort problem og det kan være en fordel å spare på kruttet til neste innlegg i debatten. Da kan du delvis styre debatten i ønsket retning ved å stille spørsmål eller du kan lage en åpning for motdebattanten ved å la argumentasjonen være kort, fyndig og ubegrunnet på et dertil egnet punkt. Du har selvfølgelig den fyldige og veldokumenterte argumentasjonen klar til å møte svaret!
Der hvor du har med en vennligsinnet person/avis å gjøre, men hvor du bare er uenig i et eller annet synspunkt, kan spørsmål være velegnet. Be vedkommende om å presisere det han har sagt på en vennlig måte og med en slik begrunnelse at du får fram hans grunnleggende positive holdning til Israel. I slike tilfelle må du for all del vokte deg for å formulere deg slik at du tvinger ham inn i negative holdninger til Israel. Det er det positive som skal fram!
Dette er viktig: Alltid når du siterer hva som er sagt eller skrevet, må du være pinlig nøyaktig og passe på at det er korrekt ned til det minste komma. Dersom du gjør redaksjonelle endringer, må det vises. Du sløyfer f.eks. en bisetning eller du kobler sammen setninger fra forskjellige steder,- vis dette ved å sette tre prikker mellom. Hvor du setter inn et synonym, bruker du parentes. Eks: I originalteksten sto det: ”Israel er stort. Fordi landet er ekspansjonistisk…” Her kan du skrive: ”Nils Aas skriver at ”(Israel) er ekspansjonistisk…”
NOEN SLUTTBEMERKNINGER
Det er uhyre viktig at vi benytter oss av leserinnlegget som metode for å nå mange mennesker med vårt budskap. Holder vi et foredrag vil det, selv med godt besøk, neppe nå mer enn 1.000 mennesker. Kommer ditt brev inn i en lokalavis med opplag 5.000, vil brevet nå 10-20.000 lesere. Kommer brevet inn i en av de store avisene vil dine meninger nå hundretusener av mennesker. Dette gir visse perspektiver. Så la oss for all del gjøre bruk av leserinnlegget.
Men vi skal også huske at det gir en viss personlig tilfredsstillelse å se sine egne meninger på trykk. Og det gir god trening til senere oppgaver. Du får anledning til, i ro og mak, å argumentere for dine synspunkter og du blir konfrontert med motforestillinger som det kan være bra å ha hørt på forhånd, før du skal ut og holde et foredrag, stå på stand e.l.
Det er også viktig at du får andre til å skrive leserinnlegg/telefonere e.l. Det er bra å gå foran med et godt eksempel. Men det er også viktig å oppmuntre andre til å gjøre likeså. Du kan ikke gjøre alt alene. Jo flere forskjellige mennesker som står åpent fram med sine synspunkter, jo bedre er det.
Så kan vi bare ønske deg lykke til i dette viktige arbeidet. Og husk at MIFF Norge er meget interessert i å følge med i hva som skjer. Husk derfor å sende kopi av både egne og andres leserinnlegg til post@miff.no.
