Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen hadde et innlegg i Dagens Næringsliv 26. mai. Dette er Jan Benjamin Rødners svar som ble sendt til DN 27. mai. Avisen har ikke funnet plass til innlegget. Rødner er advokat og styremedlem i Med Israel for fred (MIFF):
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har et innlegg i DN den 26. mai om forfeilet palestinsk strategi. Det er basert på en rekke feilforestillinger som må korrigeres. Jeg siterer fra innlegget og kommenterer dette:
1. «Hamas viser til den grunnleggende tilstand av politisk urett som råder pga Israels vedvarende okkupasjon av områdene de tok under seksdagers krigen i 1967.» Dette er grunnleggende feil. Hamas har som mål å utslette Israel. Diesens narrativ er en forestilling om at Hamas´ mål er å opprette en stat som skal leve fredelig side om side med Israel. Dermed blir alt snudd på hodet.
2. «…det spiller kortene i hendene på Israel ved å skyte raketter som nettopp ved å ramme sivile bekrefter det Israelske narrativet om at Israel må ha rett til å forsvare seg mot terror.» Diesen ser ikke ut til å forstå dynamikken. Man behøver ikke gå langt bakover i tid for å se det. Det er bare å se på alle nyhetsoppslagene i dominerende media de siste to ukene, så ser vi at Diesen tar feil og Hamas har rett. Dette er en strategi som araberne har brukt helt siden tidlig 1920-tall. De bedriver terror, generalstreik, flykapringer, brannbomber, raketter, knivstikking, bilangrep osv. Reaksjonen er ofte at folk som Diesen tar avstand fra disse metodene. Men så skjer det noe. Media og politikere begynner å lete efter årsakene til dette og de kan rett og slett ikke forstå at hensikten ikke primært er å ramme Israel, men å skaffe seg oppmerksomhet og presentere et narrativ. Der blir det argumentert med at de har ikke noe annet å kjempe med, men at bare de får rettferdighet, ja da vil alt dette stoppe. Rettferdighet blir av folk som Diesen tolket til hva de synes ville vært rettferdig. Diesen velger å se bort ifra hva Hamas, Fatah, PLO, Haj Amin al Husseini, Arafat og Abbas mener med rettferdig, rett til å vende tilbake osv, nemlig utslettelsen av Israel. Diesens innlegg er et godt eksempel. Det er tydelig at Diesen tar avstand fra rakettene osv. Men likevel gir han Hamas råd basert på forestillingen om at Hamas´ mål er fredelig sameksistens med den jødiske staten.
Diesens argumentasjon minner om Chamberlain som kom tilbake fra Berlin i 1938 og lovet Peace For Our Time! Da hadde han nettopp gitt Hitler alt han hadde bedt om og fått løftet om at Tyskland ikke hadde flere territoriale krav i Europa. Ett år efterpå kom krigen, men da med Tyskland i en mye bedre posisjon enn landet ville vært uten slike konsesjoner fra velmenende, men naive menn.
3. «Vanskeligheten er først og fremst at den eneste aktør som har makt til å tvinge Israel til konsesjoner overfor palestinerne er USA,» I stedet for å gi råd om hvordan man kan få Hamas til å slutte med terror eller oppgi sitt mål om å utslette Israel, gir Diesen råd om hvordan man kan presse Israel. Det er nettopp det som er Hamas´ og også Fatahs og PAs mål for deres tilsynelatende hodeløse bruk av vold og terror. De forstår at de ikke kan tvinge Israel ved bruk av vold. Men de satser på at volden skal føre til at Israel blir utsatt for et så sterkt press fra EU, USA og Norge at Israel gir araberne det de overfor vestlige media og politikere påstår er deres mål, nemlig fredelig sameksistens. Mens de overfor egen befolkning holder fast ved målet om å utslette Israel. Oslo-avtalene la opp til en utvikling med fredelig sameksistens og stadig mere samarbeide, men det ble sabotert av Arafat. Og det har fortsatt. Abbas arbeider med nebb og klør for å forhindre normalisering og Abraham-avtalene. Endog så langt at han prioriterer dette fremfor sin egen befolknings helse. Diesen viser at Hamas´ strategi lykkes i betydelig grad. Eller med andre ord: Diesen forstår ikke at dersom man skal få slutt på terroren, må man slutte å belønne den, herunder slutte med å skrive slike artikler som han her har gjort. For det er slikt som er Hamas´ mål.
4. «Bare en slik strategi vil kunne snu stemningen til at en president får den handlefriheten han trenger til å legge presset på Israel som skal til» Diesen synes å tro at Israel kan beveges dit han synes landet bør gå, bare trykket blir sterkt nok. Da er det en helt fundamental ting han ikke har forstått. Nemlig at stilt overfor de virkelige kravene fra Hamas, Fatah osv, altså ikke de kravene som Diesen fantaserer seg frem til, er dette for Israel et eksistensielt spørsmål, et spørsmål om å være eller ikke være. I en slik situasjon vil Israel alltid velge å stå imot presset, uansett fra hvilken kant det kommer.
5. «Men da må de legge makten i hendene på andre enn de hodeløse voldsromantikerne i Hamas,» Slike voldsromantikere er det over det hele, ikke bare i Hamas. Det er slike folk i Fatah, PLO, PA osv. Det er grunnen til at Arafat og Abbas valgte å si nei til ferdig fremforhandlede fredsavtaler. Diesen forstår ikke at det er nytteløst å bruke gradbøyninger på Israels fiender. Det er ikke slik at man kan bøye dette fra ytterliggående til mindre ytterliggående til moderat til mere moderat. Ingen av disse er i nærheten av å være moderate. Alle har som mål å utslette Israel. Men i Diesens verden holder man seg med bilder av Israels fiender hvor man projiserer egen godhet over på dem og tror at det er slike folk Israel har med å gjøre.
6. Araberne i Palestina har holdt på med denne politikken overfor jødene og Israel i mer enn 100 år. Svarene fra Storbritannia i sin tid og nu Diesen har alltid vist seg å føre til mer av det samme. Men i det siste har vi sett en enorm utvikling i området. Israel har nu inngått normaliseringsavtaler med flere arabiske land og dette ser ut til å fortsette. De arabiske statene er lei av å se at Palestina-araberne forsøker å holde dem tilbake i fiendskap mot Israel. De arabiske statene forstår at det er så uendelig mye mer å vinne ved å samarbeide med den jødiske staten, økonomisk, forskningsmessig, medisinsk, kulturelt. Sammen har de en stor fremtid i fred. Det EU, USA og Norge burde gjøre, er å støtte kraftig opp om disse avtalene. På samme måte som EU har vært med å skape fred i Europa, hvilket de fikk Nobels fredspris for, vil det føre til en fredelig utvikling. Skal det også gjelde Palestina-araberne må den onde sirkelen med at arabisk terror møtes med forståelse stoppe. Den kan bare stoppe ved at den vestlige verden tar avstand fra terroren og unngår å belønne den på den måten Diesen gjør.
