Fra lørdag 25. februar til onsdag 1. mars var jeg i Israels hovedstad. Våren har kommet tidlig til Israel i år, og været var nydelig. Et høydepunkt under oppholdet var å kunne begynne en av dagene med joggetur rundt gamlebyen i strålende solskinn.
Et annet høydepunkt var vandring gjennom den underjordiske vanntunnelen til kong Hiskia. For 2700 år siden ble det gravd en 533 meter lang tunnel for å sikre vannforsyningen til Jerusalem da byen var truet av assyrerne. Jeg har vært i Israel mange ganger, men aldri opplevd dette tidligere. Bak meg under vandringen gjennom tunnelen sang en amerikansk reisegruppe flerstemt. Det ble nydelig gjenklang.
Jeg dro til Jerusalem denne gang fordi MIFF var invitert av det israelske utenriksdepartementet til en konferanse for ledere i Israel-vennlige organisasjoner. Omkring 200 personer fra 31 ulike land og 160 ulike organisasjoner deltok. Det var fint å treffe kollegaer og gamle kjente igjen – det er en pandemi og fem år siden jeg sist deltok på en tilsvarende konferanse.
Terrorangrepene og den politiske uroen i Israel de siste ukene satte naturlig nok sitt preg på stemningen under konferansen, og påvirket også talerlisten. Både Israels president, statsminister og utenriksminister var forhåndsannonsert som talere, men ingen av dem tok seg tid til å møte opp. Benjamin Netanyahu sendte en kort og uinspirert videohilsen til åpningen mandag kveld. Det var ikke bare jeg som la merke til at han så sliten ut.
MIFF fikk likevel et møte med Israels utenriksminister. Noen timer tidligere på søndagen, før konferansen startet, ble jeg invitert med til utenriksdepartementet av en gruppe jøder fra Canada. Eli Cohen (Likud) fortalte fra besøk i Sudan og Tyrkia og samtaler med europeiske diplomater. Israel er bekymret over at Europa gir økonomisk støtte til organisasjoner som forsterker konflikten. I stedet for å blande seg negativt inn i Israels konflikter, burde de først løse konfliktene i Europa, argumenterte Cohen. Hvis Israel gjør som europeerne krever, trekker seg tilbake fra Judea og Samaria, vil historien fra Afghanistan gjenta seg: Området blir overtatt av totalitære islamister.
En av panelsamtalene mandag fokuserte på Iran. Vi fikk høre at ayatollahene har tatt et strategisk valg om å stå på Kinas og Russlands side i kampen mot Vesten, og de har null interesse av å gå tilbake til en atomavtale. Bare en kombinasjon av økonomisk, diplomatisk og militært press kan avskrekke Iran fra å ferdigstille atomstridshoder.
Ifølge Cohen er Abraham-avtalene det viktigste som har skjedd i Midtøsten de siste tiårene. Israels normalisering med Emiratene, Bahrain, Marokkko og Sudan var et hovedtema tirsdag. Ekspertene antar at freden med Saudi-Arabia kommer til å vokse fram gradvis, og ikke nødvendigvis bli markert med en seremoni utenfor Det hvite hus. Framveksten av tett kontakt mellom Riyadh og Jerusalem er allerede i full gang.
Israels høyteknologi var et tredje hovedtema på konferansen. Det er flere fantastiske nye prosjekter på gang hvor Israel virkelig kan gjøre en forskjell i verden, men flere av lederne i denne industrien har i det siste uttrykt bekymring for hvordan rettsreformene til regjeringen kan påvirke investeringsviljen i Israel. «Akkurat nå ser det ut som om alle ledere i dette landet er en baby,» sa en av paneldeltakerne. Noen av de mest ytterliggående høyrepolitikerne i Israel kom med frastøtende uttalelser under mitt besøk, etter at voldelige bosettere gikk til hevnangrep i Huwara søndag kveld. Angrepet ble heldigvis fordømt av regjeringsledelsen, og i Likud er det økende misnøye med de mest ytterliggående koalisjonsmedlemmene.
Også på den israelske venstresiden er det krefter som utnytter krisen til å markere seg selv. En av de britiske deltakerne på konferansen gikk for å delta i en protest mot regjeringen mandag kveld, men der det bannere med hammer og sigd som møtte ham. Han var ikke så begeistret for å demonstrere sammen med kommunister, og trakk seg tilbake.
De fleste israelere jeg snakket med håper det blir et kompromiss i de foreslått rettsreformene. Men som Haviv Rettig Gur (politisk kommentator i Times of Israel) påpeker i en ny podkast 3. mars, har de ulike partiene i regjeringskoalisjonen ulike deler av forslagene som er svært viktige for dem. Det gjør kompromissmulighetene vanskeligere. Opposisjonen har også vist liten vilje til reelle samtaler, men en velinformert kilde mener det pågår forhandlinger blant jurister og andre intellektuelle som kan føre fram.
Israel vil komme seg gjennom krisene, mener Gur. Det er lys i enden av tunnelen. Strid om bosetninger og høyesteretts rolle har pågått i flere tiår, men den nåværende krisen kan tvinge fram avklaringer, tror journalisten. Selv om det skulle komme endringer som påvirker maktfordelingen i landet, er det ikke gitt at disse blir varige. Slike utvikling kan reverseres eller justeres, slik som det har skjedd i mange demokratier gjennom årene. Og høyresiden mener for øvrig at reformene vil gi mer demokrati, ved at makten til den folkevalgte forsamlingen Knesset styrkes på bekostning av høyesterett.
På den siste kåringen av verdens mest lykkelige innbyggere, kom Israel på 9. plass, like bak Norge. Faktorer som blir tatt med i vurderingen er blant annet økonomiske forhold, sosiale forhold, forventet levealder, frihet og raushet. Når jeg sammenligner dagens Israel med det jeg opplevde på min første tur i 1995, kan man forstå at israelere flest er fornøyd med utviklingen.
Enda mer lys for framtiden ga futuristen professor David Passig på konferansen. Med noen få tall viste han hvilken enorm betydning Israel har hatt for jødisk liv. I dag er det omkring 15 millioner jøder i verden, og drøyt 7 millioner av dem bor i Israel. Dersom det ikke hadde vært noe Holocaust, og Israel hadde blitt etablert, ville det i dag vært 36 millioner jøder i verden. Dersom det hadde vært et Holocaust, og staten Israel ikke hadde blitt etablert, ville det i dag bare vært 6-7 millioner jøder.
Men ifølge Passigs beregninger for framtiden vil Israel betydning for jødisk liv bare bli enda mer viktig i framtiden. I 2050 vil antall jøder i verden ha økt til 18 millioner. 65 prosent av dem vil bo i Israel, omkring 12 millioner. De neste 50 årene vil antallet jøder i andre land fortsette å gå ned. Estimatene viser at det vil være 20 millioner jøder i Israel i 2100, og 4 millioner jøder i resten av verden.
Gjenoppbyggingen av det som gikk tapt i Holocaust pågår fortsatt. Israel ble lyset i enden av tunnelen etter det jødiske folkets største tragedie. Det vil den jødiske staten fortsette å være også etter at dagens regjering, høyesterett og kriser er historie. Det er det god grunn til å glede seg over og støtte.
PS! Under besøket mitt i Israel laget jeg flere direktesendinger til MIFFs sosiale medier.
