I Dagbladet 3. mars («Du skal ikke slå i hjel«) etterlyser Jan-Erik Smilden dokumentasjon for påstander jeg har kommet med på miff.no.
«Norske myndigheter bruker titalls millioner av kroner på å henge israelske soldater ut som krigsforbrytere,» siterer han meg på. I 2012 rapporterte israelske organisasjoner som arbeider med overvåkning og straffeforfølgning av israelske soldater støtte fra Norge på nesten 6 millioner kroner. Mottakerne var Hamoked, Yesh Din og Ir Amim. I tillegg kommer støtten Norge gir til palestinske og internasjonale grupper som arbeider med samme formål. Legg til dette de titalls millioner kroner årlig som går til norske organisasjoner med en sterk anti-israelsk agenda.
«På ti år kan norske styrker ha drept flere afghanere enn palestinere drept av israelske soldater under den første og andre intifadaen til sammen!» skrev jeg. Fra den første intifadaen startet i 1987 til og med år 2003 ble 3900 palestinere drept i konflikten med israelske sikkerhetsstyrker, ifølge tall fra B’tselem. I Forsvarets Afghanistan-undersøkelse (2013) kommer det fram at 940 norske soldater tror de har drept én eller flere fiender. 72 soldater tror de har drept 12-50 soldater hver. I Her og nå på P1 19. februar 2013 ble det anslått av militæreksperter at norske soldater har drept minst 2.000, og ikke utenkelig opp i mot 4.000 afghanere. Til sammenligning vet vi at ti norske soldater er drept.
Dagbladet er med i den store gruppen av norske medier som gir fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring. Er det derfor Smilden ikke kjenner disse tallene?
Smilden etterlyser også tall som beviser økningen i palestinsk vold i 2013. Økningen har først og fremst kommet i siste halvår, etter at partene gikk til forhandlingsbordet. I juli 2013 registrerte den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet 82 angrep som de klassifiserer som “terrorangrep”. Siden har antallet økt hver måned. I august ble det registrert 99 angrep, i september 133, i oktober 139 og i november 167.
«Amnestys poeng er at det brukes overdreven vold mot palestinerne og at mange av dem som blir drept uten at de har utgjort noen trussel,» skriver Smilden. Fra beretninger om norsk krigsinnsats i Afghanistan vet vi at norske soldater har uskadeliggjort grupper av afghanske menn på opptil 3,5 kilometers avstand på grunnlag av at man «antok» at det var afghanske opprørere. Utgjorde de noen trussel? Var det overdreven vold?
MIFF har ikke noe problem med at israelske soldater blir kritisert, selv om de i hovedsak burde berømmes for å operere mer skånsomt enn sine kollegaer i NATO. MIFF har et stort problem med de som åpenbart vil dømme israelske soldater etter en langt strengere standard enn alle andre soldater, inkludert de norske.
Når kritikkverdige enkeltepisoder blir til et kollektivt angrep mot Israel som stat for «grusomheter» (NTB) og Dagbladet kommer trekkende med Moseloven mot den israelske hæren og ingen andre, blir effekten at Israel demoniseres. Indirekte skaper den og bekrefter fordommer, noe som har vist seg å være livsfarlig for en av Norges mest utsatte minoriteter.
Smilden undrer seg på hvor store skader de kan ha fått, de 130 israelere som ble skadd av steinkastende palestinere i 2013. Den tre år gamle jenta Adele Biton ble alvorlig skadet og lå på sykehus i fire måneder før hun fikk komme hjem til familien på sin første permisjon. Da «responderte hun på stimulering og beveget på armer og ben». Så skadet ble hun.
Artikkelen er sendt til Dagbladet som et svar på Smildens innlegg. Vi forventer at avisen gir oss vår tilsvarsrett.