MIFF Vest-Telemark arrangerte åpent møte med Olav Vidar Landsverk som foredragsholder 22. mai. Overskrift for Landsverks foredrag var «I Willochs fotspor». Den pensjonerte læreren har tatt den tidligere statsministeren i skole en rekke ganger tidligere, blant annet med en grundig faktasjekk av et foredrag som Willoch holdt i Skien 6. mars 2007. Det er en lang rekke fordreininger, faktafeil og anakronismer i det Kåre Willoch sier om Midtøsten. Landsverk påpeker også flere tilfeller av historieforfalskning og demonisering av Israel og israelske ledere.
30. mai 2014 sendte Halvor Øygarden i MIFF Vest-Telemark et referat av Landsverks foredrag til lokalavisen Vest-Telemark Blad.
Redaktør Øystein Øygarden svarte følgende:
«Dersom vi skal trykke dette må vi kontakte Kåre Willoch for et tilsvar som kan stå sammen med referatet.»
Landsverk stiller seg svært undrende til redaktørens svar.
– Hvis en person hadde gått til et nøkternt angrep på Willochs historiefremstilling, burde det uten videre kunne fått spalteplass i en ytringsspalte, som jo kan inneholde alskens rariteter. Så kunne redaktøren gjøre Willoch oppmerksom på saken og håpe at storheten vil vise bladet den ære å gjeste den med et tilsvar, sier Landsverk.
– Men her var det et møtereferat. Det må være pressehistorie at en redaktør fryktsomt underdanig setter som vilkår at Willoch kontaktes for å kunne kommentere i samme utgave, sier Landsverk.
Tidligere statsminister Willoch fant referatet av MIFFs møte viktig nok til å kommentere. Under følger først møtereferatet, Willochs samtidige svar og Landsverks replikk til Willoch som vi regner med kommer på trykk uten at Willoch først må godkjenne det.
1) Møtereferatet:
«I Willochs fotspor»
MIFF Vest-Telemark hadde ope møte på Waldenstrøm kafe torsdag 22. mai. Formannen Halvor Øygarden ynskte velkomen og sa at slike møte som dette var ein del av arbeidet for å spreie rette opplysningar om Israel. Det var 30 frammøtte.
Lærar Olav Vidar Landsverk frå Bamble held eit grundig og engasjert foredrag om tidlegare statsminister Kåre Willoch. Han har skaffa seg eit stort ry som ein klår og skolert talar som sigra over Gro i heftige diskusjonar.. Med dette ryet har han halde ei rad med foredrag om Israel. Med stor tyngde fortel han om korleis Israel blei oppretta gjennom massakrar som dreiv ut palestinarane, jødehat er eit europeisk fenomen som ikkje har noko med islam å gjera.. Som prov visar han til anerkjende bøker og har stor evne til å overtyde mange som ikkje kjenner litteraturen han nyttar.
Eit par eksempel: «Opprinnelsen til antisemittismen er nesten utelukkende et europeisk-kristent fenomen. Jeg viser til en uttalelse fra Anne Frank stiftelsen. Forestillingen om at antisemittismen er noe muslimsk er grunnfalsk,»” seier Willoch. Men ser ein etter i boka frå denne stiftelsen, vil ein finne eit heilt kapittel som heiter «Antisemittisme og antisionisme i den arabiske verden»
Willoch er serleg opptatt av massakren i Deir Yassin, som ein typisk jødemassakre og som var ein del av planen for å drive ut arabarane. Som prov nyttar han ei bok av den israelske historikaren Benny Morris. Då Morris fekk tilsendt utskrift av ei tale av Willoch, reagerte Morris med ein artikkel i VG om «Willochs løgner»; « Det Willoch formidler er propaganda. Lesere som er interessert i hva som virkelig hendte, bør vende seg til andre.»
Willoch tar heller aldri kritikk alvorleg og sjølv om han blir mint om kva faghistorikaren Benny Morris seier, svarar han: «Ingen har noensinne påpekt noe feil i det jeg har sagt»
Willoch er altså ein mann som ein faghistorikar seier fer med lygn, han driv med feilsitat frå anerkjende bøker ja rett ut legg til mykje som ikkje står der.
Då møteleiaren takka for foredraget sa han m.a. at det er uhyggeleg at ein person med slikt ry, kan fara omkring og spre hatpropaganda mot Israel.
Etter fordraget var det kaffepause og diskusjon. Det var svært mange engasjerte innlegg og foredragshaldaren kom seint på heimveg.
2. Kåre Willoch svarer:
Triste deler av Israels historie
Takk for referatet av Olav Vidar Landsverks foredrag. Han bygger sin kritikk av undertegnede på misvisende referater, og påstander som jeg har tilbakevist før, både i artikler og min bok «Erfaringer for Fremtiden».
Landsverk sier at jeg har uttalt «at jødehat er eit europeisk fenomen som ikkje har noko med islam å gjera.» Det har jeg selvfølgelig ikke sagt. Men jeg har påvist at gjennom mange århundreder, før de massive massakrene på palestinerne som ble gjennomført før staten Israel, var antisemittismen dramatisk verre i Europa enn i den muslimske verden. Og jeg har gjennomgått noen av de bidrag til antisemittismen som noen kristne har gitt, fordi det kan gi stoff til eftertanke om politisk misbruk av religion. Vi ser jo i vår tid at noen misbruker religion som begrunnelse for støtte til israelsk beslagleggelse av land, som andre folkeslag har bodd på gjennom langt over tusen år. Landsverk henviser også til den israelske historikeren Benny Morris. Men han har tydeligvis ikke nevnt at jeg straks tilbakeviste Morris’ tro på løgn fra min side, så klart at han ikke kom tilbake til mitt svar.
Bakgrunnen var at undertegnede i en artikkel i VG beskrev Israels flukt fra ansvaret for jødiske overgrep mot palestinerne, som fikk hundretusener til å rømme fra områder som ble Israel i 1948. Min fremstilling bygget blant annet en bok av Benny Morris. Morris svarte under overskriften «Willochs løgner». Men det var bare dyster sannhet Morris prøvet å slippe å erkjenne ved sin beskyldning om løgn. Han fant ingen løgn eller noe uriktig fra min side. Han påviste heller ikke noen utelatelse som undergraver konklusjonen: Før staten Israel ble etablert begikk jødiske kampgrupper massakre mot palestinerne, for å få flest mulig til å forlate områder som de ville at Israel skulle ha.
Om den mest kjente av massakrene, i Deir Yassin, skriver Benny Morris selv i en bok om flyktningeproblemet at den «økte presset mot de arabiske statenes ledere for å hjelpe de angrepne palestinerne og styrket deres hensikt i å invadere Palestina.»
Landsverk sier altså at jeg driver med feilsitater fra anerkjente bøker. Denne bakvaskelsen fra hans side fortjener egentlig hardere ord enn at den er uriktig.
De langt mer groteske forbrytelser som jødefolket er blitt utsatt for må ikke hindre at man innser palestinerne behov for oppreisning, som en forutsetning for en varig fred. Fred nå kan gi tid til å eliminere så meget av fiendskapet, slik at Israel kan få sikkerhet også efter at dets venner har mistet sin nåværende posisjon i verden. Men det haster! De som bortforklarer Israels overgrep, og støtter dets brudd på folkeretten, bidrar til å vedlikeholde en kurs mot katastrofe.
Uttrykket «bjørnetjeneste» passer godt på den støtten som noen gir den israelske regjeringens overgrep mot palestinerne.
3) Landsverks replikk
Willoch på villspor i Deir Yassin
I et innlegg her 12. juni kommenterer Kåre Willoch et referat fra et møte i MIFF og hevder at jeg bygger min «kritikk av undertegnede på misvisende referater». Det er feil: Jeg bygger kritikken vesentlig på hans foredrag i Skien i 2007.
Willoch: «Landsverk sier at jeg har uttalt «at jødehat er eit europeisk fenomen som ikkje har noko med islam å gjera.» Det har jeg selvfølgelig ikke sagt.» Men i Skien hevdet nettopp Willoch: «Opprinnelsen til antisemittismen er nesten utelukkende et europeisk-kristent fenomen. Jeg viser til en uttalelse fra Anne-Frank-stiftelsen: ‘’Forestillingen om at antisemittismen er noe muslimsk, er grunnfalsk …’’.»
At skepsisen mot jøder er et europeisk fenomen, kom til uttrykk da Obama hadde utpekt ny stabssjef, og Willoch kommenterte: «Det ser ikke lyst ut, for han har jo valgt en stabssjef som er jøde.»
«Landsverk henviser også til den israelske historikeren Benny Morris. Men han har tydeligvis ikke nevnt at jeg straks tilbakeviste Morris’ tro på løgn fra min side, så klart at han ikke kom tilbake til mitt svar. Bakgrunnen var at undertegnede i en artikkel i VG beskrev Israels flukt fra ansvaret for jødiske overgrep mot palestinerne.»
Men bakgrunnen var ikke noe i VG! Referatet gir jo bakgrunnen: «Då Morris fekk tilsendt utskrift av ei tale [i Skien] av Willoch, reagerte Morris med ein artikkel i VG om «Willochs løgner». Morris hadde lite lyst til å gå ut i en norsk avis for å kommentere hva en eks-politiker hadde sagt. Oppfordret av MIFF gikk han likevel ut i VG, men fant det ikke umaken verdt å diskutere. Det er noe annet enn Willochs virkelighet: «Men det var bare dyster sannhet Morris prøvet å slippe å erkjenne ved sin beskyldning om løgn».
I Skien viste altså Willoch til Morris og gav et kort sammendrag «med min egen oversettelse av noen sider: ‘’.. de jødiske organisasjonene …,var voldsomt utrustet med våpen fra Europa og Amerika … gikk til angrep på og inntok Deir Yassin’’.»
At de var voldsomt utrustet med våpen fra Europa og USA, er uriktig. Det står ikke i Morris bok! Men Willoch argumenterer: «Landsverk sier altså at jeg driver med feilsitater fra anerkjente bøker. Denne bakvaskelsen fra hans side fortjener egentlig hardere ord enn at den er uriktig.»
Morris’ bok omtaler Deir Yasssin i rett sammenheng, borgerkrigen i Palestina 1947-48: Jødene i Jerusalem var isolert, og kjøretøy med forsyninger fra Tel-Aviv ble stadig angrepet. Nærmest Jerusalem lå landsbyen Deir Yassin, som Begin mente måtte tas for å hindre slike angrep. Den ble inntatt etter kamper, men etterpå ble (ca 25?) fanger drept – «Massakren i Deir Yassin». Begin var selv ikke med, men Willoch skildrer slik: «Den mest virkningsfulle av disse massakrene fant sted i Deir Yassin under ledelse av Mechem Begin. Jeg sier litt om Menachem Begin, for han er altså en av de store krigsforbryterne …»
I stedet for å fortelle historie som Morris, forteller Willoch en story slik som Palestinakomiteen: «Ja, denne massakren var ikke enestående. Den som tar seg bryet med å lese gjennom Benny Morris’ verk, vil se at den var en av flere var ganske systematisk planlagt» – Men den som tar seg bryet med å lese gjennom Benny Morris’ verk, vil se at det ikke står. Som Morris svarte i VG: «Massakrene … oppsto spontant, på et lite antall steder … og var i hovedsak motivert av hevn., … Det Willoch formidler er propaganda. Lesere som er interessert i hva som virkelig hendte, bør vende seg til andre.»
Et foredrag om dette emnet i Trondheim avsluttet Willoch slik: «Og så vil jeg gjerne si at jeg setter pris på spørsmål, men jeg setter enda mer pris på protester. Det synes jeg er morsomt. Det lærer jeg så mye av.»
Etter foredraget i Skien spurte jeg Willoch om hvordan han så på sin egen fremstilling, som balansert oversikt, eller som et partsinnlegg fra Palestinakomiteen. Willochs svar: « … Og min utfordring til deg: Kom med et eneste eksempel på noe jeg har sagt som ikke er riktig! Jeg hører aldri noen som påviser noe galt i det jeg sier.»
- Les professor Benny Morris påvise hva som er galt med det Willoch sier.
- Les Landsverk påvise enda mer som er feil med det Willoch sier.
Dersom læring hos Willoch nå kan skje via Vest-Telemark Blad vil lokalavisenes betydning i Norge bli ytterligere styrket.
