Valgresultatet ser ut til å sikre at det ikke blir noen norsk anerkjennelse av «Palestina» i den nye stortingsperioden. Skulle palestinerne inngå en avtale hvor de aksepterer at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat vil situasjonen naturligvis være en annen, men ingenting tyder på at palestinsk lederskap er interessert i en reell løsning med to stater for to folk. Palestinske meningsmålinger over lang tid gir også et klart bilde: Et stort flertall av palestinerne ønsker en egen stat som går på bekostning av staten Israel, en egen stat på Vestbredden og Gaza-stripen er eventuelt bare et midlertidig stadium.
Pro-palestinske grupper har i lang tid presset på for å få Norge til å anerkjenne en palestinsk stat uten at det er inngått noen avtale med Israel. SV, MDG og Rødt har gått inn for dette lenge.
Da Utenrikskomiteen behandlet saken i 2015 sa Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti at de støtter «prinsippet om anerkjennelse av en palestinsk stat», men uttrykte samtidig at «det vil være en fordel med en fredsavtale og et FN-vedtak før anerkjennelse.»
– Disse medlemmer vil likevel understreke at det ikke bør være en betingelse, la de til.
I 2017 lot Arbeiderpartiet seg presse et skritt lengre.
– Arbeiderpartiet støtter opprettelsen av en palestinsk stat. Vi vil ikke lenger sette en endelig avtale som premiss for å anerkjenne en palestinsk stat, uttalte landsmøtet i april 2017.
Før valget 11. september påpekte MIFF at en anerkjennelse før avtale vil undergrave folkeretten, bryte med moderne europeisk praksis for anerkjennelse av stater, bryte Oslo-avtalene og åpne nye, sannsynligvis mer blodige, kapitler av konflikten. En fredsavtale er ikke bare en fordel, det er strengt nødvendig.
Nå er valgresultatet klart. Dersom det var Stortinget som anerkjenner andre stater kunne man teoretisk tenke seg en situasjon der et knapt flertall stemmer for en anerkjennelse av «Palestina» i inneværende periode. Dersom Senterpartiet skulle la seg presse til å følge Arbeiderpartiet og Venstre, kan en votering gi 88 stemmer for anerkjennelse mot de 81 stemmene til Høyre (45), Fremskrittspartiet (28) og Kristelig Folkeparti (8). Tidligere har Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete sagt at partiet «ikke vil anerkjenne Palestina før Palestina anerkjenner Israel». Dersom partiet følger denne fornuftige linjen, vil det være en massiv blokk på 99 mandater som motsetter seg en anerkjennelse før en fremforhandlet avtale. Også i Arbeiderpartiet finnes det moderate stemmer som ikke nødvendigvis vil la seg presse til å bryte med folkeretten og sunn fornuft.
Men nå er det ikke parlamenter som anerkjenner andre land, det er regjeringer. Og at en Høyre-FrP regjering vil gi en ensidig anerkjennelse av «Palestina» er nærmest utenkelig. I forkant av valget advarte Høyre mot at venstresiden kunne komme til å gjøre dette.
– Regjeringen har ikke gått inn for en ensidig norsk anerkjennelse av en palestinsk stat, i motsetning til Sverige og andre europeiske land. Rene symbolhandlinger som dette bringer oss ikke nærmere en faktisk løsning på konflikten. Tvert imot. Ved et eventuelt regjeringsskifte kan man ikke se bort fra at Norge vil gå inn for en ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat, skrev Høyre i svar på MIFFs ti spørsmål til stortingspartiene.
Terrororganisasjonen Hamas, som i 2011 uttrykte at de satte «stor pris på den [daværende rødgrønne] norske regjeringen», satte nok lite pris på valgresultatet i Norge i går. I Ramallah river de seg også i håret. I Jerusalem er det adskillig mer optimisme.
Med en ensidig norsk anerkjennelse av «Palestina» ville Norges rolle som leder av giverlandsgruppen være over på dagen og norske utenrikspolitikere ville blitt stående på gangen sammen med sine svenske kollegaer.
