MIFF har tidligere avslørt feilene i Operasjon Dagsverks historiefortelling til norske skoleelever. Her følger en faktasjekk på noe av det andre materiellet som er publisert på nettsiden frihettilaleve.od.no.
Frihet til å leve
For det første har palestinerne frihet til å leve, i motsetning til det Operasjon Dagsverk signaliserer med sin kampanje. I 2017 var forventet levealder for palestinere på Gazastripen 74,2 år og på Vestbredden 75,2 år, ifølge CIA World Fact Book.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) var det globale gjennomsnittet i 2016 på 72,0 år. Gjennomsnittet i det østlige Middelhavsområdet, hvor palestinerne hører til, var 69,1 år. Palestinerne har høyere forventet levealder enn befolkningen i nabolandene Egypt, Irak og Syria.
Et viktig spørsmål er: Kommer den relativt høye palestinske levealderen på tross av eller på grunn av Israels kontroll i områdene? Dr. Wael Ennab (som er rådgiver for FNs konferanse for handel og utvikling) fra An-Najah-universitetet i Nablus opplyser at forventet levealder blant palestinerne på Vestbredden og Gazastripen i 1967 var på kun 48,8 år. Det var dette året Israel erobret disse områdene i en lovlig forsvarskrig kjent som Seksdagerskrigen. I 1975 var forventet levealder økt til 56 år, og tallet økte til nesten 66 år innen 1984. Det vil si en økning på 17–18 år i løpet av de første 17 år under israelsk styre!
Da Israel erobret Vestbredden og Gazastripen var det bare 5 av 700 palestinske landsbyer og byer som hadde innlagt vann. I 2004 var 643 av 708 landsbyer og byer koblet til vann-nettet – noe som dekket 97 prosent av den palestinske befolkningen, skriver Ben-Dror Yemini i boken Løgnindustrien.
Frie tanker
OD: «Ungdom i Palestina ble født inn i en konflikt som begrenser mulighetene til å bevege seg og tenke fritt.»
Kan Operasjon Dagsverk forklare hvilke tanker palestinske ungdom ikke kan tenke? Og hvordan kan Israel eventuelt stå i veien for disse tankene?
I virkeligheten har palestinernes muligheter til å utdanne seg – til å tenke fritt i en akademisk setting – blitt kraftig forbedret etter at de kom under israelsk kontroll.
Dr. Gabi Baramski, som tidligere var president ved det palestinske Bir Zeit-universitetet, har skrevet: «Før 5. juni 1967 fantes det ingen universiteter på Vestbredden og Gazastripen».
I dag har Vestbredden og Gazastripen 11 universiteter, 13 høyskoler og 19 community college-er [en type lavere høyskole med toårige studieløp, tilsvarende svensk högskoleexamen]. Ifølge en offisiell publikasjon fra PA har Vestbredden og Gazastripen «en befolkning på rundt 4 millioner, og en av de høyeste per capita universitetsutdannede i den arabiske verden». Ifølge professor Joel Beinin, som ikke akkurat er kjent for å være pro-israelsk, og som har signert ethvert antiisraelsk opprop han har støtt på, har palestinerne nå «den høyeste relative andel av universitetsutdannede i den arabiske verden».
Vegger
OD: «Ungdom i Palestina lever bak vegger som er bygget for å begrense deres frihet. Hver dag opplever ungdom rettighetsbrudd og trakassering på grunn av en konflikt de ble født inn i.»
Sikkerhetsbarrieren på Vestbredden og sikkerhetsgjerdet rundt Gaza er bygget for å begrense palestinske terroristers frihet til å utgjøre en dødelig trussel mot israelske innbyggere.
Palestinske barnefanger
OD: «Mange hundre palestinske barn og ungdommer blir hvert år arrestert og satt i militærfengsler.»
Dette utgjør heldigvis mye mindre enn 1 promille av de palestinske barna på Vestbredden. De israelske sikkerhetstiltakene og arrestasjonene retter seg mot dem som deltar i den voldelige kampen, ikke mot det store flertallet palestinske mindreårige som holder seg borte fra jihad, det vil si vold og terror.
Ifølge tall fra det israelske forsvaret ble 886 mindreårige arrestert i 2015. 300 av disse ble tiltalt for steinkasting og 100 for å lage eller kaste brannbomber. 14 ble tiltalt for mord eller mordforsøk, 3 for skyting, 12 for medlemskap i en terrororganisasjon, 7 for ulovlig besittelse av våpen og 15 for angrep på soldater.
Det er to måter palestinske barn kunne unngått fengsel:
For det første ville de unngått fengsel dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. De har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010 og 2014. Til dags dato fortsetter avvisningen.
For det andre kunne fengslingen vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den voldelige kampen og krigen mot Israel.
La oss erkjenne fakta: Vi kan ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem og medier for ansvaret de har når de bruker barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere og kurerer, eller som steinkastere, geværmenn eller selvmordsbombere.
En stor del av oppvigleriet av palestinske mindreårige barn til å begå voldshandlinger blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier.
Norske myndigheter og norske organisasjoner er dermed direkte og indirekte delaktig i dette. “Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,” heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og samfunnet å forhindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som man vet har potensial til å bli voldelige. Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. Her forbryter en rekke av de militante palestinske gruppene seg daglig.
Les mer om palestinske barnefanger i artikkelen Kristoffer talte Israels sak i Litteraturhuset.
OD gjengir hva palestineren Ramez Masleh skal ha skrevet: «Friheten er det som palestinerne trenger sterkest. Friheten til å leve. Før man prøver i det hele tatt å tenke eller puste, trenger man å leve fritt uten bekymringer. På den andre siden betyr ikke det at vi bare skal gi opp når vi møter motstand. Vi må være sterke, og fortsette å være palestinere. Vi må være glade for å leve her.»
MIFF anbefaler først å puste, så søke et fritt liv uten bekymringer. Dersom Operasjon Dagsverk hadde gitt palestinsk ungdom opplæring i kompromiss, anerkjennelse og samarbeid med Israel, kunne årets prosjekt vært et bidrag til en slik framtid. I stedet går pengene til organisasjoner som arbeider for «bred økonomisk boikott» av verdens eneste jødiske stat. Når de palestinske mottakerne gir opplæring i «rettferdighet», betyr det for dem at verdens eneste jødiske stat blir borte og erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58.
I Norge blir anti-israelske aktivister mobilisert for å gi «hundrevis av foredrag» på norske skoler. Opplegget for årets Operasjon Dagsverk er så frastøtende at Det Mosaiske Trossamfunn, som vanligvis er svært tilbakeholdne med politiske utspill, advarer jødiske skolebarn mot å delta.
10. august kunne MIFF avsløre at OD bruker Janna JIHAD fra en voldelig palestinsk klan som stemme for «fred».
14. august avslørte MIFF feilene i ODs historiefortelling til norske skoleelever.
15. august skrev Erwin Teigen (18) at han trekker seg fra sitt lederverv i Operasjon Dagsverk fordi han i planleggingsseminar opplevde at foredragene hadde «en skummel undertone av antisemittisme og antisionisme».
20. august meldte MIFF at årets OD setter statsminister Erna Solberg i en skvis.
