I april 2019 begynte Dagfinn Høybråten som generalsekretær i
Kirkens Nødhjelp. De som måtte ha trodd at den tidligere KrF-lederen skulle få
organisasjonen på bedre kurs når det gjelder Israel, har foreløpig sett lite
konkrete bevis.
Det burde være mye å gripe fatt i, for en leder som måtte
ønske å behandle verdens eneste jødiske stat med vennlighet og rettferdighet.
- Kirkens Nødhjelp vil frata det jødiske folket
suverenitet over hovedstaden Jerusalem. («Jerusalem må sikres en internasjonal
status,» skriver Kirkens
Nødhjelp.) - Kirkens Nødhjelp vil at Norge ensidig skal
anerkjenne en palestinsk stat, og dermed
undergrave folkeretten og Oslo-avtalene. - Kirkens Nødhjelp kjemper nemlig for en framtid
der staten Israels karakter innenfor disse grensene blir grunnleggende endret,
gjennom kravet om «rett til å vende tilbake» for palestinerne som flyktet i
1948 (og deres etterkommere). I
realiteten går Kirkens Nødhjelp inn for en politikk der verdens eneste jødiske
stat forsvinner. - Kirkens Nødhjelp tegner et ekstremt ensidig
bilde av konflikten. De kommer stadig med eksempler på det de mener israelere
gjør galt på Vestbredden, uten å nevne palestinske terrorangrep og hyllest og
belønning av terror med et ord. - Kirkens Nødhjelp hevder: «Jerusalem er uløselig
knyttet til tre religioner og minst to folk. I dag er den palestinske
befolkningen, kristne som muslimer, i ferd med å bli presset ut.» Dette stemmer
overhodet ikke. Den palestinske befolkningen i Jerusalem har økt med en faktor
på 5 på 52 år. - Kirkens Nødhjelp vil boikotte varer fra
israelske bosettere og gjøre
det ulovlig for nordmenn å støtte israelske bosetninger økonomisk, men
underslår at økonomisk
aktivitet i okkuperte områder og bosetninger er helt lovlig etter folkeretten
og i henhold til gjeldende menneskerettighetsnormer. - Kirkens Nødhjelp fornekter de
sterke og langvarige antijødiske
strømningene innenfor islam? I juni 2017 kritiserte MIFF en
seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp for å være naiv. Vi forstår mer og mer at
hun ikke er alene. I 2015 avviste
hele styret i Kirkens Nødhjelp at konflikten er «religiøst fundert». - Kirkens Nødhjelp deltar i demonisering og deligitimering
av Israel gjennom den årlige Kirkeuka
for fred i Palestina og Israel. Ingen andre organisasjoner bekjemper fiendskapet mot Israel i Kirkens
Nødhjelp mer effektivt enn MIFF – bli medlem av MIFF nå eller gi en gave til informasjonsarbeidet!
I stedet for å omvende organisasjonen sin, ser det ut til at
Dagfinn Høybråten har omvendt seg selv. I Politisk Kvarter på NRK 30. august
2007 nektet Høybråten å karakterisere jødiske bosettere på Vestbredden som «ulovlige
okkupanter», selv om journalisten presset ham. Det er «vanskelig å
karakterisere enkeltgrupper på den måten», svarte Høybråten, ifølge
gjengivelsen til Bergens Tidende.
Etter ett år i Kirkens Nødhjelp har pipen en annen lyd.
– Norge har tidligere vært tydelige på at de israelske
bosetningene er ulovlige i forhold til folkeretten, og et alvorlig hinder for å
kunne komme fram til en varig fredsløsning som ivaretar palestinernes
rettigheter, sa
Høybråten til NTB 23. april.
Generalsekretæren sa også følgende «En ytterligere og
planlagt annektering av palestinsk land vil være et alvorlig hinder for fred
mellom Israel og Palestina og et dødsstøt for en tostatsløsning.» NTB
oppsummerte: «Høybråten mener norske myndigheter må gå i bresjen for en tydelig
internasjonal avvisning, fordømme den israelske regjeringens plan i klare
ordelag og fortsatt bidra til en fredelig løsning på konflikten.»
Høybråten tar feil på en rekke felter.
For det første er de
israelske bosetningene ikke ulovlige etter folkeretten. President Barack
Obamas utenriksminister John Kerry sa det slik: «Bosetningene er ikke hele og
heller ikke hovedårsak til konflikten – selvfølgelig er de ikke det. Du kan
heller ikke si at dersom de ble flyttet ville du hatt fred uten en mer
omfattende avtale – det ville du ikke. Og vi forstår at i en
sluttstatus-avtale, vil noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til
de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske
realiteter på bakken.» Det er det samme Trump-planen legger opp til.
San Remo-konferansen for hundre år siden ga Storbritannia i
oppdrag å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i det geografiske
området Palestina. Et enstemmig Folkeforbund ga anerkjennelse til det jødiske
folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å
oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza
og Vestbredden. FNs charter bekrefter disse folkerettslige bestemmelsene (art.
80). Norge,
som fikk folkerettslig støtte for kontroll av Svalbard på samme tid, burde være
særlig nøye med ikke å undergrave de folkerettslige prinsippene fra San Remo.
For det andre vil ikke en israelsk annektering av 30 prosent av Vestbredden være «et dødsstøt for en tostatsløsning». Hvis et slikt dødsstøt noen gang er blitt gitt, har det kommet hver gang palestinsk side har sagt nei til å opprette en palestinsk stat. Annekteringsplanene til Israel derimot, er en del av Trump-planen som innebærer nettopp opprettelse av en palestinsk stat. Det skal være en stat som lever side om side i fred med Israel, ikke en stat som er neste fase i krigen for å vende tilbake til en tilstand hvor verdens eneste jødiske stat er borte fra jordens overflate.
På
grunn av «venner» som Bondevik vil palestinerne kanskje aldri få sin egen stat,
skrev MIFF i januar. Det samme må man tydeligvis si om Høybråten.
