I november publiserte MIFF en omfattende analyse av Israel-stoffet for tiendeklassinger i «Skolen», en online læringsplattform fra Cappelen Damm. Vi påpekte en enorm overfokusering på konflikten sammen med systematiske utelatelser av israelske perspektiver. I tillegg påpekte vi over 20 avsnitt og setninger med direkte feil.
MIFF fikk i første omgang et raskt svar fra forlaget:
«Takk for deres interesse i tjenesten Skolen fra Cappelen Damm og arbeidet dere har lagt ned. Vi skal formidle innholdet videre til redaksjonen, men vi ønsker mer informasjon om kildene dere bruker. Kan dere redegjøre for publiserte og anerkjente kilder som dere baserer arbeidet på og oversende dette til oss?»
MIFF svarte:
«Takk for rask tilbakemelding. Vi henviser til en rekke kilder i hovedteksten, og enda flere i lenkene vi gir, og omtaler også fakta som ikke er omstridt, men bare ikke er nevnt av Skolens forfattere (derav ensidigheten).
Hvis det er noen av våre innvendinger dere trekker i tvil, vil vi veldig gjerne bidra med å underbygge med kilder. Er det noen av punktene du ønsker mer informasjon om nå i første omgang, eller vil dere sende oss en liste med spørsmål når dere har gått mer grundig gjennom alt i redaksjonen? Vi kan gjerne også ta imot innvendinger/ spørsmål fra dere i et Zoom-møte, og så vise og/ eller ettersende kilder på grunnlag av det.
I teksten er det skuffende mange direkte faktafeil, men noe av vår kritikk går selvsagt også på narrativen. Her har vi ikke problemer med at dere formidler den palestinske narrativen, men vi finner det faglig uholdbart at dere ikke også samtidig formidler israelske narrativer.»
Deretter gikk det over to måneder, og vi hørte ikke noe mer fra forlaget. Etter at vi purret 21. januar svarte redaksjonssjef Vibeke Kløvstad: «Vi har gått flere runder på dette internt med våre redaktører og gjort justeringer i vårt undervisningsmateriale.» 26. januar skrev avisen Dagen at de hadde bedt om en oversikt over endringene som var blitt gjort, «men det er ikke mulig,» hevdet forlaget.
– Vi er et dynamisk digitalt læremiddel med en redaksjon som hele tiden arbeider for å balansere og nyansere vårt undervisningsmateriell for å skape best mulig forståelse for elever og lærere, skrev Kløvstad til Dagen.
MIFF har nå gjort en ny gjennomgang av de fire kapitlene om Israel-Palestina-konflikten i «Skolen». Det aller meste er uforandret (til tross for MIFFs kritikk), men det har vært noen få endringer til det bedre, noen endringer som har skapt nye feil og noen endringer til det verre.
Endringer til det bedre
Cappelen Damm har gjort noen få endringer til det bedre. De forteller ikke lenger tiendeklassinger at «den første intifadaen endte med» eller «ledet til» Oslo-avtalen. Påstanden om at «palestinerne ikke har adgang» i israelske bosetninger er fjernet.
Den demoniserende setningen «Dessuten hevder mange at det fortsatt pågår en etnisk rensing av palestinere i Israel» er fjernet. Men anklagen gjenstår i et annet avsnitt som ikke er forandret: ««I løpet av 1948-krigen, og i tiden like etterpå, ble mer enn 700 000 palestinere drevet fra palestinske områder. På grunn av dette har flere historikere anklaget Israel for etnisk rensing.» At noen historikere har anklaget Israel for dette er korrekt, uten at det dermed er hold i anklagene (se drøftning i MIFFs rapport). MIFF påpekte at Vestbredden og Øst-Jerusalem ble helt etnisk renset for jøder, med full støtte fra de arabisk-palestinske lederne. I årene som fulgte ble jøder, i praksis, etnisk renset fra arabiske land. Cappelen Damm har valgt ikke å nevne dette for norske tiendeklassinger. Man kan bare lurer på hvorfor.
Endringer knyttet til grovt misvisende kart
En av de mest alvorlige feilene MIFF påpekte i vår analyse, var grovt misvisende kart som, ifølge Cappelen Damm viste «hvordan de [palestinerne] har blitt konsentrert på stadig mindre områder». Kartene blir fortsatt vist, og de er like misvisende, men nå er teksten endret til: «Disse kartene er omstridte og har vært diskutert i media. Hvorfor tror du noen synes de er misvisende?» MIFF har forklart mer grundig om hvorfor disse kartene er feil i en faktasjekk-artikkel i 2012 og i en kortere grafisk framstilling i 2016. Likevel velger Cappelen Damm å beholde dem. Fortsatt fremstiller Cappelen Damm det i sin bildetekst som om «palestinerne» kontrollerte nesten hele det britiske mandatområdet i 1946, noe som selvsagt er helt uten hold i virkeligheten. Hvordan forventer læreverkets forfattere at tiendeklassinger skal se hva som er misvisende når de ikke gir noen indikasjoner på hva som er feil, og i tillegg formulerer sin eget bildetekst med feil?
Endring om 1948
Tekst i november 2021:
«Israel ble grunnlagt i 1948 og er en selvstendig, jødisk stat. Majoriteten av Israels befolkning er jøder fra Midtøsten og Nord-Afrika og jøder som har innvandret fra den tidligere Sovjetunionen, Europa og USA.»
Tekst i februar 2022:
«Israel ble grunnlagt i 1948 av FN. Dette skjedde i kjølvannet av andre verdenskrig, da jøder over hele verden hadde blitt utsatt for folkemord og forfølgelse. Israel skulle være det jødiske folkets selvstendige stat og trygge havn. Området som ble tildelt av FN, var et område som ifølge jødisk tro var gitt til dem av Gud. I dag er majoriteten av Israels befolkning jøder fra Midtøsten og Nord-Afrika, og jøder som har innvandret fra den tidligere Sovjetunionen, Europa og USA.»
Dette er eksempel på en endring som har skapt nye feil. Israel ble ikke grunnlagt av FN i 1948. Delingsforslaget fra FNs generalforsamling fra 1947 ville aldri blitt realisert dersom ikke det jødiske folket selv hadde grunnlagt og forsvart sin egen stat. Moralsk var FN-vedtaket en betydningsfull handling, men som alle resolusjoner fra FNs generalforsamling var den ikke juridisk bindende. Det som derimot etablerte staten Israel var uavhengighetserklæringen til Israels første statsminister, David Ben-Gurion, 15. mai 1948 i Tel Aviv.
Vi gjentar hva MIFF skrev i november: «Det er bra at Skolen nevner jødene fra Midtøsten og Nord-Afrika. Det blir ikke nevnt at disse jødene i all hovedsak kom som flyktninger fra arabiske land.»
Endring om konflikten
Tekst i november 2021:
«Israel–Palestina-konflikten er en konflikt mellom staten Israel og det palestinske folket. I tillegg til disse to partene har også flere andre land involvert seg i konflikten. Nabolandene Egypt, Jordan, Syria, Libanon og Irak har deltatt i flere kriger mot Israel. Dessuten har USA sin deltakelse og støtte til Israel preget konflikten i stor grad.»
Tekst i februar 2022:
«Israel–Palestina-konflikten er en konflikt om et område i Midtøsten. De involverte er israelere og palestinere. Samtidig er dette en komplisert konflikt, som også har engasjert en hel verden og vekker sterke følelser.»
Dette har bare blitt verre. MIFF påpekte at Israel siden har inngått fredsavtaler med Egypt og Jordan, og at Irans rolle i konflikten ikke var nevnt med et ord. Konflikten har ikke engasjert en hel verden og det er ingen grunn til at denne skal vekke sterkere følelser enn andre konflikter. Dette er overdrivelser som ikke hører hjemme i en skolebok.
Dette er alle endringer MIFF har klart å finne.
Utfordringer til Cappelen Damm
Dermed gjenstår store utfordringer for Cappelen Damm, som vi vil kontakte forlaget for å få svar på.
- Cappelen Damm hevder at «flere hendelser fra Koranen skal ha funnet sted» på Tempelhøyden. Hvilke hendelser er dette? Kan dere vise dette i tekster fra Koranen eller med henvisning til islamsk tidlige historie eller tolkninger?
- Cappelen Damm skriver: «Etter at Oslo-prosessen stoppet opp, har Israel bygd flere og flere bosetninger i de palestinske selvstyreområdene.» Som følge av internasjonalt press har Israel ikke etablert noen nye bosetninger på over 20 år, skrev New York Times i 2017. Israelske bosetninger ligger i område C på Vestbredden, ikke i selvstyreområdene (A og B). Hvilke bosetninger mener Cappelen Damm at har Israel bygd i Område A og B på Vestbredden siden slutten av 1990-tallet?
- Cappelen Damm skriver: «I 1947 gikk FN inn i konflikten og laget en plan om å dele det palestinske området i to ulike deler. Den jødiske delen skulle hete Israel og bestå av 55 prosent av området. Den arabiske delen skulle fortsette å hete Palestina, og den skulle bestå av 44 prosent av området.» Hvilken kilde har forlaget til dette? FNs resolusjon sier ingenting om hva statene skulle hete, og FN hadde heller ingen slik myndighet.
- Hvorfor nevner Cappelen Damm ikke noe om jødiske flyktninger fra arabiske land, som var flere enn arabere fra det som ble Israel?
- Palestinske myndigheter avviser «kategorisk og absolutt» at Israel skal kunne forbli en jødisk stat. Hvorfor er dette utelatt av forfatterne?
- Tror dere norske elever ville fått bedre forståelse for Israels situasjon dersom palestinske myndigheters glorifisering av vold, økonomiske belønning av terrorister og skolepensum for jihad og jødehat ville blitt nevnt?
- Hvorfor nevnes ikke Irans rolle i konflikten?
- Hvorfor nevnes ikke Israels tilbaketrekning fra Gaza i 2005, og heller ingen av fredsløsningene som ville gitt palestinerne en stat tilsvarende nettoarealet av Vestbredden og Gaza-stripen i 2001, 2008, 2014 og 2020?
- Cappelen Damm skriver om Gaza-krigen i 2021 i flere avsnitt, men Israels fire normaliseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Marokko og Sudan fra 2020 blir ikke nevnt med ett ord. Hvorfor?
I tillegg kommer alle de andre merknadene MIFF hadde i vår november-rapport. For korthets skyld gjengir vi ikke alt her.
Her er det jobb for en redaksjon som «hele tiden arbeider for å balansere og nyansere».
