Onsdag 15. til søndag 29. mars avholder EL og IT Forbundet landsmøte i Oslo. Forbundsstyret legger fram forslag til internasjonal uttalelse som nok en gang viser hvordan fagforeningen er sykelig opptatt av å skade verdens eneste jødiske stat.
De første avsnittene av uttalelsen dreier seg om «Russlands brutale angrep på Ukraina». EL og IT Forbundet krever at Russland «oppgir sitt folkerettsstridige forsøk på å annektere Ukraina» og sier «Russland må trekke sine styrker ut». Men fagforeningen krever ikke noen boikott av Russland, selv om Norge importerte varer for 17,5 milliarder kroner fra Russland i 2022.
«I skyggen av krigen i Ukraina eksisterer mange og alvorlige konflikter i andre deler av verden,» fortsetter EL og IT Forbundet. Deretter følger én side om konflikten mellom israelere og palestinere, og til slutt bare ett avsnitt om mer frihet for befolkningen i Iran og Afghanistan.
For det er verdens eneste jødiske stat som skal svertes, og da er det utenkelig for EL og IT Forbundet å gi en noenlunde proporsjonal omtale av «alvorlige konflikter». Konfliktene i Myanmar, Somalia, Maghreb og Mexico som alle hittil i år har kostet mer enn tusen mennesker livet, nevnes ikke med et ord. Det gjør heller ikke konfliktene i Syria, Jemen, Nigeria, Irak, Colombia, Sudan, Kivu, Kongo, Pakistan, Haiti, Kamerun, Mosambik/ Tanzania som alle har kostet flere menneskeliv, de fleste mangedobbelt flere menneskeliv, enn konflikten mellom israelere og palestinere både i fjor og i år.
La oss se hva EL og IT Forbundet skriver om Israel:
EL og IT Forbundet: «Situasjonen i de palestinske områdene har blitt stadig verre med økt undertrykking av palestinere. Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren og utbygging av ulovlige bosettinger hindrer palestinsk selvstyre og selvstendighet. Etter årevis med resolusjoner og såkalt dialog er det ingen fremgang å spore.»
Palestinernes økonomi har gradvis blitt kraftig forbedret de siste årene, ifølge Verdensbanken. De siste årene har Israel stadig økt antall palestinere som får arbeidstillatelse i Israel, noe som gir et viktig bidrag til palestinsk økonomi. Nå ligger tallet på omkring 100.000.
Israel har en lovlig sjøblokade av Gaza, men på land er det ikke en blokade, men en varekontroll for å unngå at de islamistiske terrororganisasjonene i området fritt får bygge seg opp militært.
Sikkerhetsbarrieren er bygget for å beskytte israelere mot palestinske terrorister. Hvis EL og IT Forbundet skulle boikotte alle land som bygger forsvarsgjerder ville det ikke være så mange land igjen å handle med.
De israelske bosetningene i Judea og Samaria er ikke i strid med folkeretten, og hindrer ikke palestinsk selvstyre og selvstendighet. Til tross for 50 år med utbygging av israelske bosetninger er ikke arealet som bosetningene legger bånd på større enn 3 (tre!) prosent (ifølge de anti-israelske organisasjonene Fagforbundet og Norsk Folkehjelp) eller 2,7 prosent (ifølge de Israel-kritiske mediene NTB og NRK). Det er palestinsk motvilje mot å anerkjenne Israel som en jødisk stat som har hindret en løsning med to stater for to folk, ikke fakta på bakken.
EL og IT Forbundet: «Israel har terrorstemplet og kriminalisert internasjonalt anerkjente palestinske menneskerettighetsorganisasjoner i et forsøk på å stoppe dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd. Norske myndigheter må kreve at Israel umiddelbart fjerner terrorstemplingen.»
I oktober 2021 erklærte Israel seks palestinske organisasjoner som terrororganisasjoner på grunn av deres forbindelser til PFLP, en organisasjon som både USA, EU, Canada og Israel har på sin terrorliste. Det er overveldende, offentlig tilgjengelige bevis på disse forbindelsene.
EL og IT Forbundet: «Gjennom lovendringer som slår fast at Israel er en jødisk nasjonalstat, som diskriminerer arabisk språk i forhold til hebraisk og gir den jødiske befolkningen eksklusive rettigheter forsterkes inntrykket av Israel har utviklet seg til en apartheidstat, noen også FNs spesialrapportør for menneskerettigheter slår fast.»
Frem til den nye loven kom i 2018 har hebraisk, arabisk og engelsk offisielt vært likestilt, en etterlevning fra den britiske mandattiden. I praksis har imidlertid hebraisk vært dominerende helt siden Israel ble opprettet som en jødisk stat i 1948. I 2018 ble hebraisk offisielt utpekt som «statens språk», men det blir samtidig slått fast at «det arabiske språk har en spesiell status» og at loven ikke skal gjøre noen skade på statusen til det arabiske språk før loven ble satt i verk.
Det er ikke noe udemokratisk i dette. De fleste multietniske, multispråklige statene i EU gir offisiell status bare til flertallsspråket. Spanias grunnlov gjør spansk til det offisielle nasjonalspråket. Den krever til og med at alle innbyggere kan dette språket, selv om deres morsmål er baskisk eller katalansk. Alle som reiser rundt i Israel ser arabiske skilt over alt.
Loven om «Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk» slår fast at det arabiske språket har en spesiell status i Israel. «Retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unikt for det jødiske folk,» heter det i loven. Dette er en lignende lovformulering som minst syv europeiske demokratier har, uten at EL og IT Forbundet kommer med demoniserende stemplinger om apartheid.
I Midtøsten har alle de arabiske landene, inkludert palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden og Hamas-regimet på Gaza-stripen, ulike grad av apartheid-lignende tilstander. Palestinske selvstyremyndigheter har for eksempel dødsstraff for salg av eiendom til jøder. Hamas har for eksempel et nazi-inspirert charter som tar til orde for drap på jøder.
Til tross for systematiske menneskerettighetsbrudd og religiøs intoleranse i Midtøsten er det bare den jødiske staten som blir utsatt for demonisering med apartheid-stempel. Det skjer til tross for at Israel gir større frihet og bedre levestandard for sin arabiske minoritet enn det arabere har som minoritet i de aller fleste andre land. Araberne som er israelske statsborgere har politisk frihet og en levestandard som alle deres arabiske brødre bare kan misunne dem (med mindre de er oljesjeiker). Til tross for alt som Israel med rette og urette kan anklages for å ha påført palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen, ligger de i rangering av levekår (Human Development Index) og lykkerangering på nivå med sine arabiske brødre i nabolaget.
Jødene har vært en forfulgt og undertrykt minoritet i arabiske land i over 1300 år. Erfaringene frister ikke til gjentakelse. Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske området (og i stor grad fra resten av det muslimske området også), og nesten ingen kan tenke seg å flytte tilbake ut fra den statusen alle slags minoriteter har der. Israel er det eneste ørlille området jødene har. Da er det meget rimelig, og overhodet ikke rasistisk, at jødene sørger for å få beholde flertallet i Israel. Hvorfor Israel er ikke en apartheid-stat kan du lese mer om på MIFFs temaside.
EL og IT Forbundet: «Det internasjonale samfunnet har tidligere møtt apartheid med boikott. Når internasjonalt press og FN resolusjoner ikke stanser overgrepene mot palestinere er det på tide å ta sterkere virkemiddel i bruk. EL og IT Forbundet støtter en internasjonal boikott av staten Israel og vil arbeide for tilslutning til dette for å øke det internasjonale presset mot Israel.»
Der har du det. Det samme vil EL og IT Forbundet ha inn i sitt handlingsprogram for 2023-2027: «Arbeide for boikott av Israel og at LO bryter samarbeidet med Histadrut.» Siktemålet med den ekstreme ensidigheten, og de usanne og ufullstendige anklagene, peker alle fram mot at jødene i Israel skal bli utsultet og utarmet.
Det finnes noen ord som beskriver slike holdninger. Skriv ditt svar i kommentarfeltet under.