Leif Knutsen, som har utdanning og lang erfaring innenfor markedsanalyse, har de siste årene gjennomført flere spørreundersøkelser blant jøder i Norge. «Undersøkelsene mine dekker et bredere og mer systematisk utvalg enn noen andre har gjort, og de bygger på etterrettelige og etiske forskningsmetoder,» skriver Knutsen.
Her lenker vi til fire undersøkelser gjennomført av Leif Knutsen, pluss en NRK undersøkelse fra november 2023.
Undersøkelse fra juli-august 2024, omkring 300 dager etter 7. oktober-massakren
Noen nøkkelfunn
Andelen som mener Israels eksistens og sikkerhet er svært viktig har økt fra 67 prosent i november 2021 til 90 prosent i august 2024.
65 prosent sier negativ omtale av Israel bidrar vesentlig til antisemittisme.
Et stort flertall jøder sier det er vanskelig til tider å snakke om Israel eller de unngår emnet konsekvent i ikke-jødiske norske miljøer generelt.
67 prosent mener norske medier i liten eller ingen grad gir en faktabasert framstilling av nyhetsbildet.
71 prosent er svært enig i at «Israel får uberettiget stor andel av skylden for konflikten». 20 prosent er enig.
90 prosent mener nyheter velges og presenteres som setter Israel et ufortjent dårlig lys.
44 prosent tror at trygget for dem som lever med åpen jødisk identitet vil «forverres kraftig» fremover. 41 prosent tror det vil forverres noe.
43 prosent svarer at makthaverne (Stortinget, regjeringen, media) «overhodet ikke» har forståelse om antisemittismens karakter og utbredelse. Tilsvarende tall fra en svensk undersøkelse er 11 prosent. I Norge er det i tillegg 49 prosent som mener at forståelsen ikke er særlig god.
Nesten ingen norske jøder tror det jødiske samfunnet i Norge vil bli større og sterkere om 10, 25, 50 eller 100 år (fra 6 til 3 prosent). Bare 28 prosent tror det jødiske samfunnet vil være «omtrent som nå» om 10 år.
52 prosent har den seneste tiden diskutert med venner og familie eventuelt å flytte fra Norge.
Undersøkelse fra november 2023, en måned etter 7. oktober-massakren
Noen nøkkelfunn
Norske jøder opplever at det minst plass til uenighet i norske politiske miljøer. 41 prosent sier at det er «liten plass» og 24 prosent at det er «som oftest liten plass».
Kritikken mot mediene er omtrent på samme nivå som i undersøkelsen fra august 2024.
71 prosent svarer at det er noe til hinder (20), stort hinder (19) eller veldig stort hinder (32) å delta i offentlig debatt fordi det vil føre til «trakassering mot meg og mine nærmeste».
Av alle de norske partiene, er det bare Fremskrittspartiet som et flertall av norske jøder opplever som støttende. 31 prosent svarer «godt» og 30 prosent «veldig godt» om støtten fra FrP.
Nesten ingen norske jøder opplever at de har god støtte fra akademikere og forskere, antirasistiske organisasjoner, pressen generelt, regjeringen, departementer eller toneangivende samfunndebattanter (1-4 prosent). 10-13 prosent sier støtten er tilstrekkelig. Bare politiet og domstolene scorer bedre, 7 prosent svarer støtten derfra er «veldig godt, 16 prosent svarer «god» og 20 prosent «tilstrekkelig».
Blant personer og organisasjoner som nevnes som støttespillere, troner Sylvi Listhaug på topp (nevnt 55 ganger). MIFF kommer på andre plass (42 ganger). Deretter følger FrP (28 ganger), Politiet (16), DMT (15), Hanne Skartveit (11) og Torkel Brekke (9).
Blant personer og organisasjoner som har sviktet, troner Støre på topp (nevnt 60 ganger). Barth Eide kommer på andre plass (33 ganger), etterfulgt av regjeringen (22) og Kongen/ Kongehuset (19).
NRK-undersøkelse fra november 2023
Noen nøkkelfunn
81,6 prosent svarer at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder.
94,6 prosent svarer at de synes norske mediers dekning av Hamas’ terrorangrep og Israels krig mot Hamas er ubalansert til fordel for palestinernes side. 3,4 prosent synes den er balansert, og 1,8 prosent at den er balansert til fordel for Israels side.
96,9 prosent svarer at de tror dekningen i norske medier bidrar til å gjøre livet vanskeligere for jøder i Norge i stor grad (79,1%) eller i noen grad (17.8%).
69 prosent svarer at de har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet. 32 prosent av disse svarer at det dreier seg om trakassering eller hatefulle ytringer direkte rettet mot seg, 30 prosent svarer at det dreier seg om trusler mot seg eller sine nærmeste.
NRK har spurt hvem de mener sto bak de ubehagelige opplevelsene. 5,4 prosent svarer noen med et høyreorientert ståsted, 48,4 prosent svarer noen med et venstreorientert ståsted. 63,3 prosent svarer at det var noen med muslimsk bakgrunn. 7,2 prosent svarer noen med kristen bakgrunn. 37,1 oppgir at det er en venn eller bekjent. Se også graf i artikkelen.
95,1 prosent svarer at de har opplevd uttrykk for antisemittisme i samfunnsdebatten og på nett (helt eller delvis enig).
82,7 prosent har svart at de har latt være å fortelle at de er jøder for å unngå ubehagelige opplevelser (helt eller delvis enig).
78,3 prosent har svart at de har blitt mindre åpen om sin jødiske identitet etter 7. oktober (helt eller delvis enig).
65 prosent svarer at de har opplevd uttrykk for antisemittisme direkte rettet mot seg eller sine nærmeste (helt eller delvis enig).
Undersøkelse fra august 2023
Nøkkelfunn
Halvparten sier de følger nyheter fra Israel daglig eller oftere (dette var før 7. oktober-massakren).
Norske jøder bruker en stor variasjon av medier på ulike språk.
De fleste synes det er lett å diskutere Israel «internt» i det jødiske miljøet, vanskelig «eksternt».
Kvaliteten i dekningen av Israel norske media vurderes svært lav.
Undersøkelse fra høsten 2021
Nøkkelfunn
- Nesten to tredeler sier antisemittismen hemmer eller gjør det vanskelig å uttrykke jødisk identitet og/ eller tilhørighet.
- Antisemittiske holdninger er «svært vanlige» å finne på ytterfløyene i norsk politikk, men noe mer vanlig ytterst til venstre enn ytterst til høyre.
- Nærmere 80 prosent anser statens Israels eksistens som «svært viktig» og over 10 prosent anser den som «viktig», altså til sammen 90 prosent.
- 63 prosent mener negativ omtale av Israel bidrar «vesentlig» til antisemittisme i Norge, og 36 prosent mener at det bidrar «til tider til antisemittisme». Bare to respondenter mente det «nesten aldri» bidrar til antisemittisme eller «har ingenting med antisemittisme å gjøre».
- Solidaritetsarbeidet for Palestina er en av de viktigste antisemittiske kreftene i Norge, mener 19 prosent av deltakerne i undersøkelsen. I tillegg svarer 25 prosent at solidaritetsarbeidet for Palestina «bidrar sterkt til antisemittiske holdninger», 33 prosent at det «bidrar for ofte» og 16 prosent at det «kan til tider bidra». Kun 3 prosent av norske jøder svarer at solidaritetsarbeidet «overhodet ikke kan bebreides for antisemittisme i landet».
- «Er sionismen rasistisk?» spør konferansearrangørene. «Overhodet ikke» (55 prosent) og «ikke på noen meningsfull måte» (22 prosent) og «i svært liten grad» (7 prosent) svarer de norsk-jødiske respondentene.
- Mellom 85 og 90 prosent er enig eller sterkt enig i at anklagen om Israel som en apartheidstat «bidrar til antisemittiske holdninger».
- Over 80 prosent mener Palestinakomiteen bidrar til antisemittisme. Tallene for BDS Norge er 75 prosent, Norsk Folkehjelp 50 prosent og Kirkeuka 50 prosent. I tillegg mener flere at disse organisasjonene er likegyldige til antisemittisme. Nesten ingen mener at organisasjonene er prinsipielt mot eller aktivt motarbeider antisemittisme.
Les mer omtale i MIFFs artikkel fra 13. oktober 2021
Noen lignende undersøkelser i utlandet
- Sverige i november 2023, Judiska Centralrådet i Sverige: Svenska judars upplevelse av antisemitism efter 7 oktober.
- USA i juni 2024, American Jewish Committee: 2024 Survey of American Jewish Opinion
- Storbritannia i 2024, Institute for Jewish Policy Research: JPR National Jewish Identity Survey
- EU juli 2024: European Union Agency for Fundamental Rights: Jewish People’s Experiences and Perceptions of Antisemitism
Europa 2024: Joint Distribution Committee: European Jewish Community Leaders’ Survey
