Fayyad kommenterte rollen til Hamas i et svar på spørsmål fra salen etter en forelesning. Han sier Hamas vil bli gitt full adgang til å delta i framtidige valg.
– Det er riktig at Hamas vant forrige valg. Vi var forpliktet på tidligere avtaler som gjorde vårt samarbeid med dem umulig. Men vi ønsker selvfølgelig en demokratisk og fri stat. Selvsagt skal Hamas få stille til valg dersom de ønsker det. Vi skal ikke hindre dem som er politisk uenige med oss. Men neste valg vil nok ikke komme ennå. Vi har utsatt det fordi Hamas ikke vil tillate at valg blir avholdt på Gaza-stripen. Dersom vi kun avholdt valg på Vestbredden, ville det splittet den palestinske befolkningen ytterligere. Vår konflikt med Hamas var aldri av politiske årsaker. Det handlet om at de ikke ville respektere det enkle prinsipp om at de eneste som har lov til å ha kontroll over sikkerhetsstyrer, det er staten, svarte Fayyad.
På spørsmål om hva han svarer kritikerne som mener PAs statsprosjekt likner en «politistat», svarte statsministeren at «vi har vært nødt til å bruke så mye sikkerhetspersonell vi har gjort, fordi situasjonen på Vestbredden var fullstendig lovløs. Det var også en masse korrupsjon og full krig mellom Hamas og Fatah. Tiltakene har virket og nå er det nulltoleranse for slikt», hevdet Fayyad.
Statsbyggingsplanen
I forelesningen hadde statsministeren presentert innholdet i sin statsbygningsplan fra 2009.
– Vårt mål er å omgjøre «den palestinske staten» fra et abstrakt konsept til en virkelighetens mulighet, gjentok Fayyad en rekke ganger.
I begynnelsen av 2009 satte den palestinske regjeringen seg ned og innledet diskusjonen: Hvordan skal vi skape en palestinsk stat mens vi fortsatt er under okkupasjon? Hvordan kan vi forberede oss på å bli en stat? Resultatet ble at to hovedlinjer ble vedtatt:
– Den ene går gjennom den politiske prosessen og forhandlinger med Israel. Den andre veien er å forberede oss på å bli erklært som stat, på Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Samtidig må dette skje på en måte som gjør at denne statsdannelsen virker uunngåelig. Vi må vise at vi virkelig ønsker en stat og at vi vil gjøre alt vi kan for å få det, forklarte Fayyad.
Dermed ble en toårsplan presentert i august 2009. Innen august 2011 ønsker PA å erklære staten «Palestina».
– Vi var fullt klar over at dette ikke ville bli lett. Statsbygging er ingen enkel sak. Det er forferdelig komplisert. Vi er rammet av okkupasjonens realiteter, noe som gjør dette ekstra vanskelig. Men vi ønsker å skape positive endringer på bakken som får ringvirkninger i hele Midtøsten. For at Palestina kan bli en stat har vi arbeidet hardt og er oppmuntret over å registrere framgang på en rekke områder, sa Fayyad.
– Tydelig framgang
Han listet opp de områdene hvor han ser framgang:
Finanspolitikken. Ifølge statsministeren oppfyller den palestinske økonomien nå alle internasjonale krav og standarder for innsyn og kontroll.
Innen 2014 skal PA bli økonomisk uavhengig av giverlandene. Bare det siste året har budsjettunderskuddet sunket med en tredjedel.
Nasjonale institusjoner og departementer samarbeider på tvers av hverandre og fungerer langt bedre.
Man er i ferd med å overføre mer og mer makt nedover i det demokratiske systemet, slik at flest mulig avgjørelser kan bli tatt på lavest mulig nivå.
Israelske talsmenn har en rekke ganger gjentatt at sikkerhetssituasjonen aldri har vært bedre under PA enn den er nå.
PA har oppnådd stor framgang innenfor helse og utdanning, vann og elektrisitet. Imens synker fattigdommen og den høye arbeidsledigheten er ventet å gå ned de nærmeste månedene.
Et godt eksempel på hvor velfungerende ting begynner å bli er det faktum at giverland overfører pengene direkte til PA, uten å gå gjennom bistandsorganisasjoner eller liknende. De stoler på at pengene blir anvendt på riktig måte, hevdet Fayyad.
Krever okkupasjonsstans
Men skal den palestinske drømmen om en egen stat bli realisert er de avhengige av at den israelske kontrollen over områdene overgis til PA, argumenterte Fayyad.
– En palestinsk stat er avhengig av å være klar til oppgaven det er å være en stat. Men den er også avhengig av at den israelske okkupasjonen avsluttes. Det er opplagt at ingenting kan fungere uten at vi endelig kan leve i verdighet og respekt, sa statsministeren.
– Undergraver PAs arbeid
Og en stans i okkupasjonen innebærer mer enn at Israel trekker ut sine styrker, forklarte Fayyad, og listet opp en rekke krav.
Israel må stanse militære aksjoner på palestinsk land. Dette undergraver PAs arbeid med å overbevise befolkningen om at de har kontroll over sikkerhetssituasjonen. «Det får det til å se ut som om vi ikke arbeider fram mot en stat, men at vi arbeider fram mot en forlengelse av den israelske okkupasjonen. Det er en stor forskjell mellom de to, som er helt avgjørende for om vi klarer å samle støtte i den palestinske befolkningen.
Israel må kutte bosetningsaktiviteten.
Øst-Jerusalem må «tilbake» på palestinernes hender.
Israel må tillate eksport og større grad av import til Gaza-stripen.
