Israel og Ukraina

Bli medlem fra kun kr. 4 per uke

Den israelske og palestinske forhandlingsdelegasjonen, møtte president Barack Obama og visepresident Joe Biden i Det hvite hus tirsdag. (Foto: The White House, flickr.com)
Den israelske og palestinske forhandlingsdelegasjonen, møtte president Barack Obama og visepresident Joe Biden i Det hvite hus tirsdag. (Foto: The White House, flickr.com)

De tause fredsforhandlingene

Prosessen mellom Israel og PA er igang igjen. Men innholdet i forhandlingene mellom partene ønsker de amerikanske meklerne å holde mest mulig hemmelig.

LO støtter at minst 7 millioner palestinere skal få flytte inn i Israel og stempler landet som apartheidstat. Vis din protest og bli medlem av MIFF nå! Vipps 39881.

En stor grad av taushet omgir selvfølgelig de fleste fredsforhandlinger, det være seg mellom PA og Israel eller andre steder i verden. Men tausheten som omgir den siste runden med fredsforhandlinger i Midtøsten-konflikten er slående. Det lille som faktisk lekkes, er ofte motstridende meldinger til ulike medier, for å bruke pressen til sin fordel.

Så tett holder partene informasjonen til brystet, at ingen en gang vet hva som er saksgangen i forhandlingene eller hva Israels statsminister Benjamin Netanyahu er villig til å oppgi.

En israelsk journalist ved navn Raphael Ahren, skriver et fascinerende kommentarinnlegg om dette sløret av taushet. Han er diplomatisk korrespondent i Times of Israel og følger derfor fredsprosessen tett.

Det er kun fire ting som har blitt offentliggjort at partene har blitt enige om, med henhold til disse forhandlingene:

1. Forhandlingene vil vare i ni måneder.
2. Alle spørsmål er oppe til diskusjon.
3. PA vil motta nesten 30 milliarder kroner i økonomiske investeringer, i hovedsak fra det amerikanske næringslivet.
4. Israel skal frigjøre 104 palestinske fanger gradvis i løpet av forhandlingsperioden.

Stillheten gjør også at partene kan avsløre fritt for hverandre hva de virkelig er klare til å innrømme, uten å frykte protester hjemme eller ute underveis. For eksempel om PA er rede til å anerkjenne Israel som en jødisk stat, eller akseptere jødiske bosettere som ønsker å bli igjen på Vestbredden. Og for Israels del må Netanyahu fortelle om han er klar for å forhandle bort deler av Øst-Jerusalem og hvor han vil trekke grensene mellom Israel og Vestbredden.

Selv har han ikke sagt noe om dette, mens «forhandlingene om forhandlingene» pågikk fram til forrige uke. Noe av det lille vi vet er at den amerikanske generalen John Allen er på plass i Israel for å arbeide med sikkerhetsspørsmål i tilknytning til fredssamtalene. Vi vet også, gjennom amerikanske kilder, at Israel skal lempe på en del reguleringer overfor palestinerne. Hensikten er blant annet å sikre at de økonomiske incentivene får en ønsket virkning.

Ahren skriver at selv situasjonen rundt byggesituasjonen i bosetningene er uklar. Enkelte medierapporter hevder at Netanyahu har gått med på å stanse byggingen i stillhet, andre hevder at han har gått med på å kun bygge 1.000 nye boliger.

– Har de en plan B dersom gapene er for store? Vurderer noen en midlertidig avtale? Hva skjer dersom ingen avtale blir signert innen ni måneder? Og hva fikk Netanyahu igjen for å frigjøre palestinske terrorister? Tillatelse til å bygge i bosetningene, eller kanskje et grønt lys for å angripe Iran? spekulerer journalisten.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart