Den avtalte ni måneder lange forhandlingsperioden under ledelse av USAs utenriksminister John Kerry utløper i april, og Kerry har den senere tiden varslet at han snart vil offentliggjøre et forslag til rammeavtale for de videre samtalene mellom Israel og palestinerne. Avtaleforslaget er ikke lagt frem offentlig, men skal nå være presentert for partene.
Talsmenn for de palestinske myndighetene refererer hovedpunktene for Times of Israel. De opplyser at PA har informert den amerikanske utenriksministeren om at forslaget er uakseptabelt for dem. Begrunnelsen skal være at de mener avtaleforslaget går altfor langt i å akseptere Israels krav, mens sentrale krav fra palestinsk side ikke innfris.
Spår forverring av konfliktsituasjonen
Avisens anonymiserte kilde svarer slik på spørsmål om hva som vil kunne skje videre dersom PA offisielt avviser rammeavtalen når Kerry presenterer den offentlig:
– Vi holder alle muligheter åpne, enten det er å kontakte internasjonale institusjoner [for unilateralt å søke videre utvikling av en palestinsk stat] eller andre midler.
Han advarer om at situasjonen i konflikten vil bli mindre stabil etter et slikt avslag.
– Jeg er ikke i tvil om at situasjonen på bakken vil bli verre. For begge sider. Stabiliteten vi har blitt vant til vil begynne å slå sprekker, sier han.
Israel har også innvendinger
Israelske talsmenn har antydet at statsminister Benjamin Netanyahu er innstilt på å akseptere rammeavtalen, på grunnlag av at dens betingelser ikke er bindende, og at han kan få uttrykke innvendinger mot dem. Dette er imidlertid ikke bekreftet informasjon. Netanyahu skal møte USAs president Barack Obama i Washington 3. mars.
Times of Israel forteller at det også er motstand og innvendinger til avtalebetingelsene Kerry skal ha lagt frem fra israelsk side. Forsvarsminister Moshe Ya’alon skal for eksempel ha uttalt at sikkerhetsaspektet i avtalen ikke er ”verdt papiret det er skrevet på”.
Her er hovedpunktene i forslaget til rammeavtale, slik de palestinske kildene refererer dem:
Grensene: Fredsavtalen skal basere seg på 1967-linjene, men skal også ta i betraktning endringene som har skjedd på bakkenivå i tiårene som har gått siden den gangen. [Det betyr at Israel vil beholde kontroll over de store bosetningsblokkene.]
Bosetningene: Det blir ingen masseevakuering av innbyggere.
Flyktningenes ”rett til å vende tilbake”: Palestinske flyktninger gis muligheten til å velge å returnere til Palestina eller forbli der de bor i dag. I tillegg åpnes det for at et begrenset antall flyktninger tillates å komme til Israel, som en humanitær gest, og kun etter israelsk godkjennelse. Rammeavtaleforslaget gir ikke Israel ansvaret for flyktningenes lidelser.
Hovedstad: Den palestinske hovedstaden blir Jerusalem.
Sikkerhet: Israel har rett til å forsvare seg selv, ved egen hjelp.
Jordan-dalen: IDF bevarer et nærvær i Jordan-dalen. Hvor lenge avhenger av kapasiteten til de palestinske sikkerhetsstyrkene.
Grenseoverganger: Israel fortsetter å kontrollere grenseoverganger til Jordan.
Definisjonen av landene: Løsningen skal innebære to stater der den ene er en nasjonalstat for det jødiske folket og den andre en nasjonalstat for det palestinske folket.
De palestinske talsmennene sier mange av punktene er helt uakseptable for dem. For eksempel mener de at formuleringene om grensene gir for mye rom for israelsk tolkning.
At avtalen avviser masseevakueringer fra bosetningene, mener de vil innebære at Israel vil få beholde kontroll over en noe større andel av Vestbredden enn palestinerne ønsker. Som MIFF tidligere har skrevet, kan dette imidlertid dreie seg om uenigheter om så lite som syv prosent av landområdene.
Palestinerne insisterer dessuten på at Israel må gjøres ansvarlige for det palestinske flyktningproblemet. Dette ville bidra til å åpne opp for det palestinske kravet om at alle de arabiske 1948-flyktningene og deres etterkommere skal gis mulighet til å returnere til sin slekts tidligere bosteder, også i dagens Israel, noe som ville gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. De palestinske myndighetene nekter vel og merke å anerkjenne at Israel skal få være definert som en jødisk stat, noe deres talsmenn gjentar også i artikkelen til Times of Israel denne gangen.
Talsmennene er heller ikke fornøyd med formuleringen om at Jerusalem skal være deres hovedstad, så lenge ikke det er fastslått at dette skal innebære hele Øst-Jerusalem.
I tillegg protesterer de på at Israel skal få forsvare seg ved egen hjelp, fordi de ikke vil tillate at israelske styrker utplasseres i Jordan-dalen eller andre steder innenfor områdene som vil komme til å tilhøre den palestinske staten. Utplassering av tropper i Jordan-dalen anses av mange i Israel som sikkerhetsmessig betydningsfullt, fordi dalen utgjør landets eneste forsvarbare grense mot øst.
