NRK Søndagsrevyen fortalte 24. april at de palestinske selvstyremyndighetene ikke har sluttet å lønne terrorister med bistandspenger, slik Abbas lovet i 2014.
MIFF har gjennom flere år skrevet mye om PAs lønnssystem for terrorister. Palestinere som gjennomfører terrorangrep mot israelere og havner i israelsk fengsel blir belønnet med faste månedlige utbetalinger. Jo verre terror de har begått, jo større blir utbetalingene. I snitt tjener fengslede terrorister bedre enn palestinske offentlig ansatte tjenestemenn og nesten det dobbelte av gjennomsnittslønnen for arbeidstakere i de palestinske områdene, ifølge tall fra 2013.
Når Norge årlig gir mer enn 200 millioner kroner i direkte budsjettstøtte til de palestinske selvstyremyndighetene, er vi direkte med på å finansiere selvstyremyndighetenes pengebruk. Uten bistand fra giverland ville ikke PA kunne opprettholde utgiftsnivået sitt. Derfor: Når selvstyremyndighetene bruker penger på å lønne terrorister, er norske penger med på å gjøre dette mulig. Dette er enkel logikk.
Vi er skuffet over at utenriksminister Børge Brende overser dette enkle faktum. Mandag kommenterte han reportasjen på Søndagsrevyen under en panelsamtale i Kristiansand. Han fikk spørsmål om det er god forvaltning av norske bistandspenger å gi så mye inn i et budsjett som belønner terrorister med store pengeutbetalinger. Ifølge NRKs reportasje er det norske utenriksdepartementet ikke villig til å gjøre annet enn å protestere overfor palestinerne. Det å holde bistand tilbake anses ikke som noen aktuell reaksjon. Brende forsvarte og utdypet dette standpunktet under panelsamtalen i møtet på Universitetet i Agder. Samtalen kan sees på video her. Kommentarene om terroristlønningene starter 66 minutter ute i filmen.
Hva Brende sa
Utenriksministeren startet svaret sitt med å slå fast at Norge er en viktig økonomisk bidragsyter til ”Palestina”, ikke minst til skolesystemet og helsesystemet. Brende forklarte:
– Det UD har sagt er at det er riktig at vi er en bidragsyter også framover til palestinerne, slik at vi i framtiden kan etablere en palestinsk stat. Vi er tilhengere av en tostatsløsning. Så er det riktig at ut fra et samlet budsjett som de palestinske myndighetene håndterer i Ramallah, så velger de palestinske myndighetene å bruke noe av skattepengene de innkrever i sitt eget område til å gi til PLO. Dette er skattepenger de innkrever på Vestbredden og skattepenger de får refundert fra israelerne, altså merverdiavgift. Så velger de å bruke noen av de pengene på PLO. Så viser det seg at PLO har etablert et system for at innsatte i israelske fengsler, altså palestinere som er innsatt som fanger i israelsk fengsel – familiene deres får noe penger av palestinerne. Det vi har sagt er at vi synes ikke det er noen god ide at hvis det er palestinere som har begått kriminelle handlinger og terror, så synes jeg ikke at palestinerne skal bruke penger på deres familier og indirekte til de som har begått de kriminelle og terroristhandlingene. Det er jeg helt enig i. Jeg har sagt det til president Abbas, jeg har sagt det senest i forrige uke til finansminister Bishara: Jeg synes det er helt uakseptabelt.
Videre hevder Brende at Dagsrevyen hadde gitt inntrykk av at norske bistandspenger brukes til å lønne palestinske terrorister, og at dette etter hans oppfatning ikke er riktig. (Dagsrevyen meldte ikke at norske bistandspenger direkte brukes til terrorlønn. Det NRK meldte var: «Palestinske myndigheter, som får bistand fra blant andre Norge, gir fortsatt lønn til fengslede palestinske terrorister».)
– Vi har tvert imot fått helt krystallklare garantier for at det ikke er norske penger som går til det. At det blir etterlatt det inntrykket er veldig synd og det er uriktig, men jeg tror at vi også skal være ganske klare og kanskje enda klarere overfor palestinerne og si at dette er ikke måten å bruke skatteinntekter på, fordi det skaper mindre legitimitet om palestinernes rettmessige krav om en tostatsløsning. Hvis man skal sette det på spissen burde man da også gå til Israel som refunderer mange milliarder til palestinerne i merverdiavgift og som de kan allokere slik de ønsker. At det er norske penger er å snu det hele på hodet, men hva kan man ikke få til med litt kreativ journalistikk.
Så forklarer Brende at Norge vil fortsette å gi bistand til palestinerne fordi palestinerne ønsker å motta norsk bistand.
Til slutt slår han fast følgende:
– Vi kan ikke detaljstyre bistand, men det må gå noen grenser, og den grensen går for meg ved at det kan ikke gå norske bistandspenger til å betale fanger som sitter i fengsel for at de har begått terrorhandlinger. Men vi kan jo ikke, når palestinerne har sine enge penger og sine egne skatteinntekter, så er det jo bare gjennom å overtale dem til å også se at dette er uklokt som er løsningen. Det er ikke mulig for meg å bestemme over hvordan de allokerer sine skattepenger, hvis man ikke setter som en betingelse at vi ikke vil gi noen penger i framtiden hvis dere ikke hører akkurat etter oss. Men jeg har jo sett at Israel engang ikke velger å gjøre det, så det er jo et spørsmål om en skal bli mer katolsk enn paven i denne saken eller ikke.
Vi applauderer Brendes målsetning
Det er prisverdig og rett av Brende å si i klartekst at det går en grense for hva vi kan tolerere at norsk bistand brukes til. For ham går den grensen ved at norske bistandspenger ikke kan brukes til å betale fanger som sitter i fengsel for at de har begått terrorhandlinger, sier han. Den grenseoppgangen er vi enige med ham i. Det er helt uakseptabelt at våre skattepenger er med på å gjøre mulig et skalert belønningssystem for terrorister.
Det Brende ikke vedkjenner seg er at dette skjer i dag. Det er på tide at det norske utenriksdepartementet avviser ulogiske bortforklaringer og viser handlekraft i møte med uretten.
Brende, her er tre viktige doser motgift mot Abbas’ bortforklaringer:
1. Du kan ikke skille mellom norske penger og andre penger i en og samme pott.
Når Abbas og Bishara forsikrer om at det er palestinske skattepenger og ikke norske bistandspenger som overføres til PLO, er det en falsk konstruksjon som kun er egnet til å villede. Pengene som går inn i PAs budsjett går jo om hverandre, og det er ikke mulig å si at noen penger er norske, mens andre har en annen nasjonalitet.
Logikken blir den samme som for den norske skattebetaleren som fornøyd slår fast: ”Mine skattepenger går kun til den delen av det offentliges utgifter som jeg liker. Resten er ikke jeg med og betaler for.” Alle forstår at summen av skattepengene utgjør felleskassa. Ingen kan øremerke eller reservere seg mot deler av den. På samme måte er ikke norske bistandspenger ”renere” enn andre deler av potten de palestinske selvstyremyndighetene har å forvalte. Løsningen for Norge er derfor ikke bare å vokte hvilke budsjettposter man innvilger støtte til, men å avvise hele ordningen med lønn til terrorister og nekte å være med på å muliggjøre en opprettholdelse av ordningen. Som en betydelig giver og leder av giverlandsgruppen, har Norge mulighet til å utøve betydelig press her.
2. Du kan ikke sammenligne frivillig bistand fra giverland som Norge med Israels økonomiske samarbeid med PA.
Brende forsvarer at Norge ikke holder tilbake bistand ved å argumentere med at Israel ikke holder tilbake innkrevd merverdiavgift. Her sammenligner Brende to vidt forskjellige størrelser, og resultatet blir derfor ikke logisk. Norge gir bistandspenger frivillig. Israel er forpliktet etter Oslo-avtalene til å samarbeide økonomisk med PA, blant annet ved å forvalte innkrevingen av merverdiavgift på palestinske import- og eksportvarer på vegne av de palestinske myndighetene. Det er enorm forskjell på å gi penger man ikke er forpliktet til å gi (slik Norge gjør) og å utbetale penger man er forpliktet til å utbetale fordi pengene tilhører andre (slik det er for Israel når de refunderer merverdiavgift til PA). Dersom Israel hadde holdt tilbake disse pengene, trenger vi verken være profeter eller rakettforskere for å forstå at det raskt ville ha haglet FN-resolusjoner over dem. Dette handler derfor slett ikke om å bli ”mer katolsk enn paven”.
3. Du kan ikke nedtone omfanget av terrorlønnsordningen til å handle om at ”familiene får noen penger”.
Slik Brende formulerer seg i panelsamtalen, høres terrorlønningene ut som et sosialt hjelpemiddel av beskjedent omfang til vanskeligstilte familier. Slik er det vitterlig ikke, det erkjente utenriksdepartementet allerede i 2013. De palestinske selvstyremyndighetene studerer omfanget av hver terrorhandling i detalj før de fastsetter størrelsen på lønnen – og lønnen øker i takt med antallet drepte og skadde terroristene har på sin merittliste. Dette er ikke sosial hjelp, men et skalert belønningssystem for terror, drap og blodsutgytelser. Mange av mottakerne er medlemmer av terrororganisasjonen Hamas. Som nevnt ovenfor er størrelsen på lønnen svært god.
Det er heller ikke riktig å framstille det som om dette er noe PLO har funnet på. Ordningen med å overføre pengene til terroristene via PLO og ikke direkte fra PA er spesialdesignet av PA for å tilsløre realitetene for det internasjonale samfunnet. Det gikk godt fram av NRKs reportasje søndag, og det er også tidligere rapportert av MIFF.
Totalsummen som brukes på terrorlønninger er ikke liten. I PMWs rapport som Søndagsrevyen henviste til, går det fram at det dreier seg om over 800 millioner kroner årlig. Dersom bistandspengene gjør at PA sitter igjen med så stort overskudd av egne skattepenger at de kan bruke opp mot en milliard i året på å belønne terror, kunne PA kanskje med fordel heller ha betalt flere av sine andre utgifter selv.
Det er fint at Brende vil bli tydeligere overfor PA på hvor uakseptabel han mener terrorlønnsordningen er. Men Norge har større muligheter til å sette makt bak ordene enn det han vedkjenner seg i mandagens uttalelser. Nå er det på tide å vise handlekraft i møte med urett.
