Jerusalem Center for Security and Foreign Affairs (JCFA) skriver om hvordan kristne utslettes som en demografisk gruppe i områdene som kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Hamas.
Da det osmanske riket falt og det britiske Palestinamandat ble opprettet i 1922 var 70.500 av innbyggerne i det geografiske Palestina kristne. Det utgjorde da 11 prsentr av befolkningen. Da det britiske mandatet tok slutt hadde antallet kristne økt til 145.000, men likevel utgjorde andelen bare 8 prosent av befolkningen på grunn av en betydelig immigrasjon av jøder og muslimer.
I 1949 var antallet kristne som bodde i Judea og Samaria, som den gangen var under jordansk styre og som ble omdøpt til Vestbredden, rett over 51.000. Dette sank til 45.855 i 1961, ifølge en jordansk folketelling. Da Israel tok kontroll over Judea og Samaria – eller Vestbredden – hadde antallet kristne falt ytterligere til 42.719. Det utgjorde da 6 prosent av den totale befolkningen.
Da de palestinske myndighetene hadde sin første folketelling i 1997 ble det registrert 40.055 palestinske kristne, som var 1,5 prosent av den totale befolkningen. Ved den andre folketellingen ti år senere hadde antallet økt til 42.565, men andelen av befolkningen som var kristne hadde likevel sunket til bare 1,2 prosent.
I den tredje folketellingen i 2017 hadde antallet kristne palestinere økt til 46.850, men da var andelen nede i bare 1 prosent av befolkningen, skriver JCFA.
Byen Betlehem er et levende eksempel på hvordan de kristne er blitt utsatt for en demografisk utsletting. I 1950 var 86 prosent av innbyggerne i Betlehem og de nærliggende landsbyene kristne. Da de palestinske myndighetene i 1994 fikk kontroll over Betlehem gjennom Oslo-avtalen, hadde byen den største andelen kristne i Det hellige land. Siden den gang har andelen kristne i byen stupt. Ved den siste folketellingen i 2017 var andelen kristne i Betlehem nede i 10 prosent.
Kristne familier forlater Betlehem på grunn av systematisk sosioøkonomiske vanskeligheter, ustabilitet, diskriminering og trakassering av muslimske palestinere og de islamdominerte palestinske myndigheter. De kristnes eksodus gjør at kristne kan forsvinne helt fra kristendommens fødested.
I Betlehem blir kristne ofte utsatt for vold og trusler. Det er ikke uvanlig at muslimske klaner bruker makt når det oppstår uenigheter, noe som gjør at kristne familier står igjen forsvarsløse. For eksempel i 2022 ble en muslimsk mann anklaget for å trakassere unge kristne jenter ved en ortodoks kirke nær Betlehem. Kort tid senere gikk en mobb med palestinske menn til angrep på kirken. De kastet steiner mot kirken mens kristne søkte tilflukt inne i den og flere ble skadet i angrepet.
I april 2022 ble den palestinske pastoren Johnny Shahwan arrestert av palestinske myndigheter for å ha tatt et bilde med en jødisk politiker. I tillegg ble det kristne senteret han driver midlertidig stengt. Shahwan ble til slutt løslatt etter at han begynte å sultestreike etter over 40 dager i fengsel.
I en annen hendelse i oktober 2022 ble det skutt mot Betlehem Hotel, som eies av kristne, etter en video i sosiale medier som knyttet hotellet til en utstilling av en Davidstjerne og en Menora. Ingen ble noen gang pågrepet for skytingen.
Kristne palestinere blir også utsatt for urettferdig behandling i palestinske domstoler. Diskrimineringen i rettssystemet gjør dem sårbare for utnyttelse og bidrar til at de blir marginalisert. Når kristne blir utsatt for forbrytelser, så møter de et rettsvesen som ikke hjelper dem. Dette rammer spesielt kristne kvinner, med økende rapportering om seksuelle overgrep og voldtekt.
I et sjeldent intervju fra 2002 uttalte den da 23 år gamle kristne palestinske læreren Inaz Jiries Hanna Muslah at offentlig trakassering av kristne jenter startet etter at de palestinske myndighetene fikk selvstyre og kontroll over flere palestinske byer etter 1993.
– Før 1993 opplevde vi aldri ting som dette. Vi kunne gå hvor vi ville, vi kunne gå i gatene. Nå går jeg ikke lenger alene i gatene, fordi jeg vet at fæle ting kan skje. Nå foretrekker jeg å gå med min bror, min mor og min far, sa hun i 2002.
I tillegg til personlig trakassering blir også kristne bygg utsatt for vanhelligelse og skadeverk, som grafitti og brannstifting. Muslimske ekstremister ødelegger også for kristne høytider og feiringer. Ofte blir slike hendelser dysset ned, da palestinske myndigheter ikke ønsker oppmerksomhet rundt dem.
For palestinere som konverterer til kristendom er situasjonen ekstra vanskelig. De blir utsatt for trusler og press om å forlate sin nye tro. Under Hamas-styret på Gazastripen er situasjonen for konvertitter så farlig at de må praktisere sin kristne tro i all hemmelighet. Kristne palestinere er også utsatt for tvangskonvertering til islam.
Kristne palestinere rapporterer også om systematisk diskriminering på arbeidsplassen. Studier viser at kristne på Vestbredden føler seg ekskludert fra lederstillinger, noe som svekker deres sosiale innflytelse. Også når det kommer til kjøp og salg av boliger møter kristne på betydelige utfordringer i de palestinske områdene.
Samtidig blir kristne bedrifter systematisk boikottet, som gjør at mange kristne familier presses til økonomisk ruin. Deres eneste løsning blir til slutt å forlate området og søke lykken andre steder. På den måten skvises den kristne befolkningen ut av de palestinske områdene.
Til tross for alt dette får forholdene for kristne i de palestinske områdene svært lite oppmerksomhet internasjonalt. Derfor må det handling og økt oppmerksomhet til, hvis kristendommen skal overleve som religion der. Taushet vil bare gjøre at de kristne blir presset ytterligere bort. Disse overgrepene må belyses hvis de skal ta slutt, skriver JCFA avslutningsvis.
