Benjamin Netanyahu, mannen som var nær ved å bli drept under sitt første møte med den militære slagmarken, har de siste årene gått fra seier til seier i politikken. Mandag overlevde og vant han nok et politisk slag, da sentralkomiteen i Likud godkjente å stille felles valgliste med Israel Beiteinu under Knesset-valget i januar 2013.
Da stemmetellingen var gjennomført var det en selvsikker Netanyahu som talte til forsamlingen, i full visshet om hva han hadde oppnådd.
– Jeg har hørt mye snakk om mine mulige etterfølgere, men jeg har til hensikt å lede denne staten i mange år framover, erklærte han.
Et mer moderat Likud
Beslutningen vil ifølge statsministeren føre til «et sterkere Likud, en sterkere statsminister, en sterkere regjering og et sterkere Israel». Avtalen har mange fallgruver, men skulle den lykkes får Netanyahu en enklere jobb med å få gjennomslag for mange tunge spørsmål som involverer den ultra-ortodokse befolkningen i Israel.
I et intervju med den israelske avisen Ma’ariv sa Netanyahus kommunikasjonsleder Orit Galili-Zucker noe som kanskje avslører hvor han blant annet ønsker å føre partiet i religiøse spørsmål. Ifølge Galili-Zucker ønsket Netanyahu først og fremst å danne en allianse med Kadima, men at deres partileder Shaul Mofaz «ikke greide å levere».
– Vi så i meningsmålingene at folket foretrekker store partier, framfor små fragmenterte partier, sa hun, og forklarer at israelske stemmegivere ikke liker hvordan små religiøse interessepartier ødelegger agendaen til den sittende israelske regjeringen.
I tillegg sier Galili-Zucker at avtalen bringer Likud nærmere sentrum, siden Lieberman er mer moderat «sammenliknet med dem som representerer den messianske ytre-høyresiden» i Likud.
Likud mot sentrum?
Israel Beiteinu har vært et sekulært parti opptatt av å fjerne særrettighetene til den ultra-ortodokse minoriteten og få en slutt på deres hegemoni når det gjelder jødiske religionsutøvelse. Partisammenslåingen vil derfor kunne svekke den religiøse høyresiden i Likud, noe som kanskje avdekker Netanyahus egen holdning til for eksempel de ultra-ortodokses fritak fra førstegangstjenesten. Det reiser, sammen med Galili-Zuckers uttalelser, spørsmål rundt samarbeidet med Shas etter valget. Ønsker Netanyahu å fri til sentrum for å sikre flertall uten å blande inn religiøse partier? En slik regjering, med et mer sekulært Likud i førersetet, vil i det minste stå fritt til å innføre allmenn verneplikt og innskrenke de ultra-ortodokses særrettigheter.
Meningsmålinger for det nye Likud viser at partisammenslåingen fort kan føre til mindre oppslutning totalt sett for de to partiene, enn det de har i dag. Likevel har Likud nærmest totalt sikret seg å være det største partiet i Knesset, og dermed de første president Shimon Peres vil be om å forme en flertallsregjering etter valget.
Uenig i samarbeidet
Kun én Likud-minister har offentlig uttrykt sin skepsis til samarbeidsavtalen med Israel Beiteinu, minister for offentlige tjenester Michael Eitan. Han innrømmer at han har tapt kampen mot dette samarbeidet, men at han langt fra er alene om å være imot beslutningen til Likuds sentralkomité.
– Jeg er kanskje den eneste som uttaler meg offentlig, men mange er imot avtalen. […] Kanskje en hemmelig avstemning [i sentralkomiteen] i denne saken, ville ha ført til et mindre flertall. Men jeg innrømmer at de fleste støttet initiativet, forklarer han til Hæren Radio.
Eitan hevder videre at «minst 25 prosent av Likud er ikke fornøyde med dette trekket». Noe av årsaken til ministerens motstand kan være at han frykter å miste sin plass i regjeringen etter valget.
