Nesten hver eneste israelske regjering har bestått av minst et jødisk-religiøst parti. Da David Ben-Gurion styrte det ferske Israel som leder for Arbeiderpartiet, var det sosialpolitikk som forente venstresiden og ultra-ortodokse. I dag er det først og fremst tilslutning til sikkerhets- og bosetningspolitikk som gjør det mulig for dem å samarbeide med den sekulære høyresiden, som belønner samarbeidet med bevilgninger til de religiøses skoler og institusjoner. De religiøse partiene er altså langt mer pragmatiske og tilpasningsdyktige enn det mange utenforstående kanskje vil tro.
Ikke uten ulemper
Men under den siste regjeringen til Benjamin Netanyahu har svært mange israelere innsett at et samarbeid med slike partier har sine ulemper. Da statsministeren forsøkte å få på plass en ny vernepliktslov som ikke lenger fritok ultra-ortodokse bibelskolestudenter fra førstegangstjeneste i like stor grad, var det blant annet Shas’ tøffe krav som gjorde det umulig å gjøre kompromiss.
Opposisjonspartiene har kritisert Likud og Israel Beiteinu for samarbeidet med religiøse partier. De vet de har både Israels arabere og sekulære jøder i ryggen når de framstiller dette som et demokratisk problem. Et problem som gjør det umulig å fjerne det ortodoks-jødiske hegemoniet på mange områder i lovgivningen og gir dem særlige rettigheter framfor andre minoriteter.
Vil ta inn sentrum-venstre i varmen
Israel Beiteinu vet godt om disse problemene. Mange av deres lovforslag, som å innføre borgerlige ekteskap og slik tillate jøder å gifte seg med ikke-jøder, er blitt sabotert. Derfor er det kanskje ikke overraskende at Faina Kirshenbaum, som tilhører venstresiden av partiet, nå ønsker å holde de religiøse partnere ut av koalisjonen etter valget og heller samarbeide med sentrum-venstre.
– Dersom vi danner blokker, en venstreside og en høyreside, bør vi kanskje ikke gjøre oss avhengige av småpartiene og av de ultra-ortodokse for å gjennomføre samfunnsendringer i Israel. Vi vil ikke trenge å forholde oss til utpressingen fra disse partiene. Da vil vi virkelig kunne skape endring som vil tjene staten Israel, hevder hun.
Koalisjonsformann og Likud-politiker Ze’ev Elkin er enig og ønsker en framtid som er fri for religiøs innblanding.
– Dersom vi snakker ut i fra den forutsetning at Netanyahu vinner og de ultra-ortodokse sier at de ikke tilhører noen, går det begge veier. Likud skylder de ultra-ortodokse ingenting, mener Elkin.
Det avgjørende spørsmål blir vel hvor mange av sentrumspartiene som er villige til å samarbeide med Likud-Israel Beiteinu. Dersom viljen til en koalisjon mellom de sekulære partiene er til stede, kan kanskje Netanyahu frigjøre seg fra å være avhengig av Shas og andre religiøse partier for å få flertall.
