Jerusalem har bestemt at de ikke vil signere noen nye avtaler med EU i framtiden, etter deres beslutning om å bryte alt samarbeid med bosetningene. I det minste fram til EU «klargjør» hva beslutningen vil føre til i praksis.
Men regjeringen har ikke tatt noen spesifikk avgjørelse om de vil trekke sin søknad til det europeiske forskningsprosjektet Horizon 2020. For hver shekel Israel spytter inn i prosjektet de neste sju årene, forventer de å få 1,5 shekel tilbake i form av pengestøtte til forskningsarbeid i landet. Ingen andre land utenfor EU har blitt spurt om å delta.
Problemet fra deres synsvinkel er de nye retningslinjene til EU, som gjør at ingen penger vil bli tildelt institusjoner eller organisasjoner som helt eller delvis opererer i bosetningene. Det blir fort mye penger. For eksempel det overlegent største selskapet i landet, Intel Israel, har plassert mye av sin virksomhet på Vestbredden. Etter unionens prinsipper må de dermed flytte alle arbeidsplasser inn i Israel, for å kunne søke om forskningsstøtte, lån eller andre vekstfremmende bidrag.
Utenriksdepartementets direktør i økonomiske saker, Irit Ben-Abba, skal etter det Jerusalem Post erfarer i møter med EU framover, for å drøfte den nye politikken. Hun vil forklare at Israel forstår at EU kan definere selv hva de vil gjøre med sine egne penger, men at de ikke kan akseptere at de presser israelske selskaper bort fra bosetningene.
Unionen ønsker også at Israel signerer enn «territorial klausul» for alle framtidige avtaler mellom dem, som sier at ingen av dem er gjeldende i bosetningene, Golan-høyden og Øst-Jerusalem. Men det ønsker ikke myndighetene å gjøre, fordi det indikerer at israelerne sier fra seg kontrollen over disse områdene. Dessuten har Israel for lenge siden formelt annektert Øst-Jerusalem og Golan-høydene, uten at verdenssamfunnet har anerkjent dette.
