Israel og Ukraina

Israelkonferansen i Drammen 13.-15. mai

Økonomi- og handelsminister Naftali Bennett og statsminister Benjamin Netanyahu er dypt uenige om løsningen på bosettingsspørsmålet. Foto: Wikipedia og Twitter.
Økonomi- og handelsminister Naftali Bennett og statsminister Benjamin Netanyahu er dypt uenige om løsningen på bosettingsspørsmålet. Foto: Wikipedia og Twitter.

Tilspisset debatt om bosetternes fremtid

Konflikten om bosetternes stilling i en eventuell fredsavtale har de siste dagene skapt en av de mest alvorlige interne konflikten så langt i Netanyahus nåværende koalisjonsregjering. Statsministeren mener bosetterne bør få mulighet til å forbli der de bor, men at noen av dem da vil måtte bli borgere i en palestinsk stat.

For første gang siden regjeringen ble etablert i mars i fjor, truet onsdag tjenestemenn ved statsminister Benjamin Netanyahus kontor åpenlyst med at en av regjeringens ministre kunne bli avskjediget. Det gjelder økonomi- og handelsminister Naftali Bennett fra det nasjonal-religiøse partiet Bayit Yehudi (Det jødiske hjem), som har provosert kraftig med sin markerte motstand mot statsministerens uttalelser om den mulige fremtidige situasjonen til de om lag 350.000 bosetterne i Judea og Samaria, området som kalles Vestbredden.

Stridens kjerne er at statsministeren har åpnet opp for at jøder som velger å bli boende i bosettinger som vil komme til å befinne seg innenfor området til en fremtidig palestinsk stat, vil måtte bli palestinske borgere, og dermed underlagt Abbas sitt regime. Standpunktet vekker oppsikt, og er særlig upopulært hos partiene på den israelske høyresiden.

Vil at bosettere skal bli borgere i Palestina
Utgangspunktet for den pågående disputten var en uttalelse statsministeren kom med under en pressekonferanse på Verdens økonomiske forum i den sveitsiske byen Davos fredag i forrige uke.

– Jeg har sagt det tidligere, og jeg gjentar i dag: Jeg har ikke tenkt å flytte en eneste bosetting, og jeg har ikke tenkt å omplassere en eneste israeler, sa Netanyahu.

Dette var første gang han fremmet dette standpunktet i en offentlig uttalelse etter at den pågående runden med forhandlinger startet i august i fjor.

Søndag meldte Times of Israel at en talsmann for statsministerens kontor kunne bekrefte at Netanyahu hadde siktet til samtlige bosettinger på hele Vestbredden, og at han sto fast ved dette selv om en palestinsk stat skulle bli opprettet.

– Hans vedvarende standpunkt er at bosettinger på den palestinske siden av grensen ikke skal bli opprykket. På samme måten som Israel har en arabisk minoritet, kan ikke statsministeren forstå at ikke Palestina skulle kunne ha en jødisk minoritet. Jødene som bor på deres side, bør få et valg om hvorvidt de vil bli værende eller ikke, sa talsmannen til avisen.

Kraftig kritikk
Ideen om å la bosetterne velge mellom å returnere til Israel som borgere av den jødiske staten eller å forbli der de er som borgere av Palestina, ble først fremmet i 2006 av daværende statsminister Ehud Olmert, og Netanyahu har ved tidligere anledninger antydet at han støtter tanken.

At han nå kommer med utspill om dette, har skapt sterk kritikk fra toppolitikere i både hans eget parti Likud og andre partier. Allerede mandag uttalte en talsmann for statsministerens kontor at regjeringsmedlemmer som er uenige med statsministeren er frie til å gå av når de måtte ønske det. Kritikerne var foruten Bennett blant annet viseforsvarsminister Danny Danon og viseutenriksminister Ze’ev Elkin, begge fra Likud.

– Etisk galskap
Bennett kalte søndag kveld statsministerens standpunkt ”etisk galskap”. Han skrev på Facebook: ”Vi vendte ikke tilbake til Israels land etter å ha lengtet hit i 2.000 år, for å leve under styret til Mahmoud Abbas. Den som forsvarer ideen om jødisk liv i Israel under palestinsk styre undergraver vår mulighet til å kontrollere Tel Aviv.”

En talsmann fra statsministerens kontor irettesatte Bennett offentlig, og kalte ham ”nasjonalt uansvarlig”, og uttalte at Bennett hindrer statsministerens forsøk på å avsløre de palestinske selvstyremyndighetenes sanne ansikt, som uvillige til å være fredspartnere.

Elkin sa mandag at Netanyahu hadde overtrådt en grense med uttalelsen. Danon kom med lignende uttalelser.

– Jeg ønsker ikke for min verste fiende at han skulle måtte leve under palestinsk suverenitet. Der det ikke er militært nærvær og kontroll, er det ingen sikkerhet for noen jøde. Vi vil ikke etterlate bosettere bak fiendens linjer, uttalte Danon.

– Vil ikke bli tilgitt for å gi opp landet
Tirsdag fortsatte Bennett å argumentere for sitt syn, i kraftige ordelag under en tale ved Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier i Tel Aviv.

– Vet dere hvorfor jøder ikke kan leve under palestinsk styre? Fordi de vil drepe dem. Og vet dere hvordan jeg vet det? Fordi det allerede har skjedd, sa Bennett i talen, og viste til hendelser fra historien, som massakren i Hebron i 1929 og lynsjingen av to IDF-soldater i sivil som fant sted i Ramallah i år 2000.

– Vår forfedre og våre etterkommere vil ikke tilgi en israelsk leder som gir opp vårt land og deler vår hovedstad, sa han.

Bennett presenterte i talen sin alternative løsning for Vestbredden, som innebærer at Israel annekterer en større del av området, og at palestinerne i de israelske områdene tilbys israelsk statsborgerskap.

Truer med avskjedigelse
Ansatte ved statsministerens kontor kom onsdag med trusler om at Bennett kan bli avskjediget som følge av sin kritikk mot Netanyahu de siste dagene.

– Ingen skal lære Netanyahu hva det betyr å elske eller forsvare Israel. Med alle klagene fra Bennett, er det uklart hvorfor han klynger seg fast til sitt sete i regjeringen. Hans skamløse og uansvarlige oppførsel vil ikke bli ignorert, sa en kilde ved statsministerens kontor.

Den samme kilden kom med den mest direkte trusselen til en koalisjonspartner i denne regjeringen så langt.

– Dersom Bennett ikke ber om unnskyldning, vil han sette i fare sammensetningen av den nåværende regjeringen. Netanyahu har nok av alternativer. Også en regjering uten Bennett vil vite hvordan den skal sikre Israels borgere, slik den forrige regjeringen ledet av Netanyahu klarte.

Bennett har fått både støtte og motstand fra ulike andre regjeringsmedlemmer og Knesset-representanter.

Delvis unnskyldning
Onsdag kveld meldte Times of Israel at Bennett har kommet med den avkrevde unnskyldningen.

– Det var ikke min hensikt å såre statsministeren, sa Bennett på en konferanse ved Dødehavet.

Han skal ha fått frist på seg til søndagens regjeringsmøte for å komme med unnskyldningen, og Netanyahu skal ha hatt avskjedsbrevet liggende klart på kontoret, ifølge Israel Radio. Nå oppfattes Bennett å ha gitt etter for ultimatumet fra Likud.

Riktignok sa han senere på dagen til Channel 10 at hans mål hadde vært å knuse ideen om at bosettere kan bo under palestinsk styre, og at han i fremtiden vil innta offentlig standpunkt igjen mot ”slike dårlige ideer”.

Erekat: – Ingen bosettere får bli
Palestinerne har på sin side hele tiden avvist ideen om at jødiske bosettere skal få forbli på sine områder i en fremtidig palestinsk stat.

– I en endelig løsning vil vi ikke se nærværet av en eneste israeler – sivil eller soldat – på våre landområder, sa Abbas i juli, en måned før de pågående fredssamtalene startet.

Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat gjentok dette standpunktet søndag kveld.

– Den som sier at han vil beholde bosetterne i en palestinsk stat, sier egentlig at han ikke vil ha noen palestinsk stat. Ingen bosetter vil få tillatelse til å forbli i en palestinsk stat, ikke én, fordi bosettingene er ulovlige og nærværet av bosettere på okkupert land er ulovlig, sa Erekat.

I et intervju med den palestinske avisen al-Ayyam mandag, hevdet imidlertid Erekat at palestinernes standpunkt ikke handlet om å sortere ut jøder.

– To jøder ble valgt inn i Fatahs revolusjonskomité i 2009: Ilan Halevi og Uri Davis. Vårt standpunkt er mot bosettinger, fordi vi ser på dem som ulovlige og i strid med alle internasjonale lover, sa han.

”Ja til jøder, nei til bosettere”
Et medlem av PLOs styringskomité, Hanan Ashrawi, ga mandag uttrykk for at jødiske enkeltpersoner vil kunne få bo i Palestina, men at de ikke vil få danne egne enklaver i form av bosettinger.

– Enhver person, enten han er jødisk, kristen eller buddhist, vil ha rett til å søke om palestinsk statsborgerskap. Vår grunnleggende lov forbyr diskriminering basert på rase eller etnisitet, sa hun til Times of Israel.

– Men palestinerne vil ikke akseptere eksterritoriale jødiske enklaver, der innbyggerne vil opprettholde sine israelske statsborgerskap, la hun til.

Ashrawi hevdet at Abbas ikke har noe problem med jøder i den palestinske staten, inkludert i den internasjonale sikkerhetsstyrken man ser for seg å utplassere i Jordan-dalen. Hun uttalte samtidig at hun så på Netanyahus utspill i Davos som ”enda et israelsk forsøk på å sabotere samtalene”. Hun mener statsministeren forsøker å legge inn betingelser som palestinerne umulig kan akseptere, ”slik som kravet om å anerkjenne Israel som en jødisk stat”.

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart