Klikk for å bli medlem nå!

Kom til støttemarkering for Israel i Grimstad 25. mai og Ålesund 25. mai. Se andre MIFF-møter.

Femte valg i Israel på under fire år

En velger avgir sin stemme i et valglokale i Kiryat Arba 1. november 2022. (Foto: Flash90)
Meningsmålinger viser dødt løp og fortsatt fastlåst politisk situasjon i Israel. Hva skjer videre da?

Tirsdag 1. november går israelerne til urnene for femte gang på tre år og syv måneder. Ingen andre demokratier har de siste årene avholdt så mange valg som Israel. Så spørs det om dette valget vil løse den fastlåste situasjonen. Meningsmålinger viser fortsatt dødt løp.

Litt fakta om selve valget: Det er 6.788.804 mennesker i Israel som er stemmeberettiget. I løpet av dagen er 12.000 stemmelokaler åpent. I Israel er valgdagen en fridag, slik at alle skal få mulighet til å stemme.

Likevel er valgdeltakelsen relativt lav. I valget i 2021 var det kun 67,4 prosent av de stemmeberettigede som stemte. Valgdeltakelsen var spesielt lav hos israelske arabere. I 2021 var den kun på 44,6 prosent.

Til sammenligning var valgdeltakelsen blant araberne 64,8 prosent ved valget i 2020. Det kan tyde på at mange er lei av gjentatte valgene – som aldri gir noen endelig løsning. Likevel kan den arabiske valgdeltakelsen være avgjørende for hvilken blokk som vinner valget.

I september skrev MIFF om at det var full splittelse blant arabiske partier – kjent som Den arabiske felleslisten – i Israel. Den splittelsen kan gjøre at Benjamin Netanyahu blir statsminister igjen.

Skilsmissen gjør at de tre partiene må dele stemmene fra en relativt liten gruppe med arabiske velgere. Før splittelsen lå Felleslisten an til å få seks seter i parlamentet. Nå vil flere av partiene slite med å komme over sperregrensen på 3,25 prosent. Kommer man over sperregrensen får man fire seter i parlamentet, men havner man under får man null.

Sittende statsminister Yair Lapid besøkte graven til sin far Tommy i forkant av valget. (Foto: Yesh Atid)

Tidligere har også det arabiske partiet Ra’am brutt ut av Felleslisten.

Israelsk politikk er ikke lenger delt opp i en venstreside og en høyreside, men i større grad i en blokk som støtter Benjamin Netanyahu og en blokk som er imot Netanyahu. Splittelsen blant de arabiske partiene kan få en stor innvirkning på den politiske arenaen, ved at mange stemmer til anti-Netanyahu blokka nå kan gå til spille.

Når et parti ikke kommer over sperregrensen, så endres hele kabalen av de 120 setene i parlamentet som er på valg. Israelsk politikk har i flere år stått i vranglås, ved at ingen av blokkene har klart å få det nødvendige flertallet på 61 seter eller mer. Splittelsen av Felleslisten betyr at flere seter nå er i spill, som kan gi Netanyahu-blokka det nødvendige flertallet.

Yair Lapid, dagens sittende statsminister fra sentrumspartiet Yesh Atid, har også forsøkt å få partiene Arbeiderpartiet og Meretz på venstresiden til å stille felles liste, uten å lykkes. Begge partiene kjemper om å komme over sperregrensen. Havner de under er det krise for Lapid.

På motsatt side av politikken har Netanyahu klart å samle alle partiene som støtter ham i felles lister. Selv små ytterliggående partier ytterst på høyresiden har han klart å få inn i allianser. Hver for seg ville de slitt med å komme over sperregrensen, men nå som de har slått seg sammen vil ikke stemmene disse partiene gå til spille.

I tillegg til Netanyahu og Lapid har også forsvarsminister Benny Gantz ambisjoner om å bli statsminister. Han skulle etter planen bli statsminister i en rullering med Netanyahu, men sistnevnte valgte å bryte avtalen og heller lyse ut nyvalg. Nå øyner Gantz statsministerkontoret igjen – uten Netanyahu.

Blant annet er det i israelske medier spekulert i om de ultraortodokse partiene, som i dag støtter Netanyahu, kan komme til å støtte Gantz i stedet hvis Netanyahu nok en gang ikke klarer å samle et flertall bak seg. Årsaken er at de ultraortodokse partiene ønsker å sikre investeringer til sine velgere, noe de ikke har lykkes med på grunn av den fastlåste politiske situasjonen.

Opposisjonsleder Benjamin Netanyahu håper å bli statsminister igjen etter valget. (Foto: Flash90)

En politiker som kan bli joker etter valget er den ytterliggående høyrepolitikeren Itamar Ben-Gvir. Mens aviser som Jerusalem Post og Times of Israel har advart på lederplass om at Ben-Gvir utgjør en fare for Israels karakter og demokrati, er det mange velgere som lar seg lokke av hans harde retorikk mot palestinske terrorister.

Tidligere var Ben-Gvir en parentes i israelsk politikk, men etter at Netanyahu klarte å få han og flere andre på ytterste høyreside til å samle seg under en felles fane – Religious Zionist – har de vokst i popularitet. Nå ligger Religious Zionist ifølge meningsmålinger an til å få opp mot 15 seter i parlamentet.

Mens Netanyahu tidligere sa at Ben-Gvir var uegnet som minister i en israelsk regjering, har tonen nå blitt en annen. Netanyahu vet at han er helt avhengig av stemmene til Ben-Gvir og hans kompanjonger og derfor har han åpnet for at mannen han tidligere omtalte som uegnet likevel kan bli minister.

Ifølge en meningsmåling utført 28. oktober av Channel 13 mangler Netanyahu-blokken ett mandat for å sikre seg flertall. Meningsmålingen viser at Netanyahus høyreparti Likud få 30 seter, Religious Zionist Party får som nevnt 15, mens de ultraortodokse partiene Shas får 8 seter og United Torah Judaism får 7. Totalt får de 60 seter, ett mindre enn de 61 setene som er minimum for å ha flertall.

På den andre siden får dagens regjeringspartier 56 seter. Yesh Atid, som ledes at dagens statsminister Yair Lapid, ligger an til å få 27 seter i parlamentet og dermed bli det nest største partiet i Israel. Partiet National Unity, som ledes av forsvarsminister Gantz, ligger an til å få 10 seter, Arbeiderpartiet 6 seter, Yisrael Beiteinu 5 seter, Meretz 4 seter og Ra’am 4 seter.

Det ytterliggående arabiske partiet Hadash–Ta’al, som tidligere ledet Den arabiske felleslisten, ligger an til å få 4 seter, men støtter ingen av blokkene. Partiene Jewish Home og arabiske Balad ligger ikke an til å passere sperregrensen med henholdsvis 2 prosent og 2,75 prosent på meningsmålingene.

Så skal det sies at meningsmålinger i Israel ikke regnes som veldig treffsikre. Det er først når stemmene er talt opp at vi får resultatet.

Likevel kan det ta lang tid før vi eventuelt får vite hvem som blir statsminister. Regjeringsforhandlingene kan pågå i ukesvis.

Den ytterliggående politikeren Itamar Ben-Gvir ligger an til å bli en joker i valget. (Foto: Flash90)

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart