Denne uken startet skolen opp for 2,5 millioner israelske skolebarn. Det som er ekstra spesielt ved årets skolestart er at det for aller første gang i Israels historie er flere førsteklassinger på religiøse jødiske skoler enn sekulære.
Eksperter sier det kan være et varsel om en stortstilt endring av det israelske samfunnet. Selv om de påpeker at man ikke skal legge alt for mye i data fra ett enkelt år, så erkjenner de at utviklingen tyder på et dramatiske skifte i den sosiale sammensetningen av landet, skriver Times of Israel.
Antallet førsteklassinger på sekulære skoler i Israel har nå gått ned to år på rad. Det er nå 5000 færre førsteklassinger i sekulære skoler enn det var i 2023.
En av bekymringene ved at en stadig større andel av elevene går på religiøse skoler er at disse skolene ikke i like stor grad forbereder elevene sine til å møte og integreres i det moderne samfunnet. Flere eksperter frykter det kan føre til et splittelse med Israels teknologiavhengige økonomi, samfunn og militære.
– Vi er vitne til en endring i landets struktur, sier demograf Sergio DellaPergola, professor emeritus og tidligere styreleder ved det hebraiske universitet.
Nesten 180.000 israelske førsteklassinger begynte på skolen mandag. Av disse vil 66.000 gå på vanlig offentlig skole, 29.500 på nasjonale religiøse skoler og nesten 43.000 på ultraortodokse skoler. I tillegg vil 11.500 gå på beduinske skoler, 2700 på drusiske skoler og 27.000 på arabiske skoler.
Det totale antallet førsteklassinger på religiøse jødiske skoler vil derfor være på 72.500 elever, som er over 6000 mer enn på sekulære jødiske skoler. Denne samfunnsendringen har bygget seg opp gjennom flere tiår, ved at religiøse jøder over lang tid har fått langt flere barn enn sekulære jøder.
The Times of Israel har sett på endring de siste 25 årene. I år 2000, det tidligste året som avisen har tall fra, var det en betydelig større andel førsteklassinger på sekulære skoler. Da var det 51.680 som begynte i sekulære skoler, mens 16.639 begynte i nasjonale religiøse skoler og 16.525 i ultraortodokse skoler.
Det utgjorde til sammen 33.164 elever, langt færre enn i sekulære skoler.
I 2015 var det 66.000 førsteklassinger i sekulære skoler, 23.000 i nasjonale religiøse skoler og 30.000 i ultraortodokse skoler. Fortsatt var det 16.000 flere førsteklassinger som begynte i sekulære skoler enn religiøse. Bare ti år senere har de religiøse skolene 6000 flere førsteklassinger enn de sekulære.
– Disse tallene forteller oss noe interessant. Først og fremst, over de siste 25 årene, så har den totale andelen jødiske og arabiske barn holdt seg relativt stabilt, med en liten nedgang i andelen arabiske elever, sier DellaPergola.
I 2000 utgjorde arabiske barn 26 prosent av førsteklassingene, sammenlignet med 24 prosent i 2015 og 23 prosent i 2025. Det er først og fremst innad i den jødiske sektoren at det har vært en dramatisk endring de siste tiårene.
– Skiftet innen den jødiske sektoren vært dramatisk, sier DellaPergola.
Antallet førsteklassinger som begynner i sekulære skoler holdt seg i flere år stabilt på mellom 70.000 og 72.000 elever, men dette tallet sank i både 2024 og 2025. DellaPergola utelukker ikke at det kan ha en sammenheng med at mange sekulære israelere har emigrert de siste årene.
Rekordmange innbyggere har forlatt Israel de siste årene.
– Det er rimelig å anta at nedgangen i sekulære førsteklassinger er knyttet til emigrasjon, siden de som forlater landet mer sannsynlig er sekulære enn religiøse eller ultraortodokse. Men på det er for tidlig å si med sikkerhet at det er tilfellet, sier demografen.
Selv om fødselsraten blant sekulære israelere er lavere enn hos de religiøse og ultraortodokse, hvor familier i gjennomsnitt kan ha opp mot seks barn, føder de fortsatt over to barn i snitt – et nivå som anses som tilstrekkelig for å opprettholde størrelsen på befolkningen.
Det er spesielt den økende andelen førsteklassinger i ultraortodokse skoler som bekymrer DellaPergola. Han peker på noen av utfordringene det byr på.
– På den ene siden må staten forsyne [det ultraortodokse samfunnet] med ressurser, siden deres barn har rett på utdanning. På den andre siden, hvis vi i bytte mot disse ressursene får en stor gruppe som nekter å jobbe og tjenestegjøre i forsvaret, så har vi et stort problem, sier professoren.
