Yossi Verter i Ha’aretz skriver om uttalelsene Ehud Barak har kommet med før og etter IAF tilintetgjorde Ahmed Jabari onsdag morgen. Artikkelen gir oss et interessant innblikk i den taktiske vurderingen som blir gjort og planleggingen av en slik forsvarsoperasjon som Israel nå er midt oppe i. Vi skal derfor gjengi en del av hans observasjoner fra de første to-tre dagene av det som foreløpig er en av de mest vellykkede større militære aksjonene Israel har gjennomført på mange år.
Det hele startet under møtet i regjeringens sikkerhetskabinett tirsdag. Der ble det besluttet at regjeringen skulle gjennomføre en taktisk manøver i mediene, som forhåpentligvis skulle få Jabari til å tro at faren var over. Barak ba minister Benny Begin om å si til mediene at stridighetene i sør var forbi for denne gang. Det kom fram da sikkerhetskabinettet samlet seg på nytt torsdag og Baraks medierådgiver tørt sa til Begin; «Hvem ville trodd at Benny Begin ville lyve for folket?»
Hvorpå han skal ha svart:
– Jeg løy ikke. Jeg sa at kampene stanser i dag. Men i morgen er alltid en ny dag.
Lærer av gamle feil
Da Den andre Libanon-krigen sparket i gang i 2006, var det uten noen militær planlegging på forhånd fra Israels side. Selv om Israel i etterkant sikret seg mange år med ro ved grensen, så står ikke krigen igjen i landets bevissthet som en militær seier.
Det ryktes at Shimon Peres, som den gang var visestatsminister, spurte opposisjonspolitikeren Ehud Barak hvordan han så på situasjonen. Han skal ha svart at alt Peres trengte å gjøre for å vurdere om krigen kom til å bli vellykket, var gjennom å stille daværende forsvarssjef Dan Halutz et enkelt spørsmål: Vet vi når eller hvordan vi blir ferdige?
Peres skal ha spurt, men aldri fått noe svar.
Dette har Barak ønsket å lære av. For under torsdagens regjeringsmøte ble han selv svar skyldig på dette spørsmålet. Men i motsetning til Halutz, hadde Barak svaret klart.
– Vi kan ikke bedømme helt hvordan slutten blir. Dette er ikke som å være byggingeniør. Selvsagt blir vi ikke ferdige før vi har oppnådd de målene regjeringen har satt: Å reduserer antallet Kassam-angrep, styrke avskrekkelsesmomentet, forbedre sikkerheten i Sør-Israel. Dette er oppnåelige mål. Vi strekker oss etter ting vi kan klare, for eksempel at folk kan gå langs grensegjerdet uten fare. Vi forsøker fortsatt å få dette til uten å komme med Churchill-liknende taler og uten å måtte forklare senere at våre mål ikke kunne oppnås og at vi ikke en gang mente dem da vi sa dem, forklarte Barak med et spark til datidens regjering.
– For øyeblikket er det ingen grunn til å stanse. Vi gir Hamas svært tunge tap, etter at vi har drept deres militære leder og ødelagt mesteparten av deres langtrekkende raketter. Dersom Hamas går ned på kne i morgen og ber oss om å stanse, vil vi vurdere det. Det avhenger også av motparten. Men så lenge ikke det skjer, fortsetter vi.
– Tenker noen skritt framover
Barak har også kommentert lærdommene fra Gaza-krigen i 2008/09, under en privat samtale som Ha’aretz refererer til. Det er en annen konflikt som Israel, på tross av en militær seier, kollektivt føler kunne blitt håndtert på en mer profesjonell måte fra myndighetenes side.
– Vi har lært fra sist gang [vi var i Gaza]. Med en gang erklærte vi unntakstilstand på hjemmefronten og mobiliserte reservestyrkene. Netanyahu og jeg har lært fra andre feil. Vi tenker noen skritt framover. Forrige gang skjedde det ingen planlegging på forhånd. Alt ble gjennomført på en skjødesløs måte. Jeg er ikke sikker på om vi trenger noen bakkeoperasjon denne gangen, men vi er uansett forberedt.
Vanskelig å gjennomføre målrettede angrep
Forsvarsministeren har også uttalt seg om hvilke omstendigheter som måtte falle på plass, for at Israel kunne gå etter Ahmed Jabari.
– Det finnes mange situasjoner der det er legitimt å drepe en sentral kommandør som Jabari, for eksempel under den eskaleringen vi nå har sett. Men ofte i slike situasjoner går den ettersøkte terroristen under jorden og du får ikke tak i ham. Mens andre ganger kan den ettersøkte gå fritt rundt, men han kan ikke rammes fordi et angrep ville bety tilspissing av sikkerhetssituasjonen. Denne gangen var imidlertid muligheten der, midt mellom perioden for «legitim angrepstid» og «ikke-legitim angrepstid», der den ettersøkte ikke følte seg truet, forklarer han.
– I tillegg brøt Hamas reglene. De angrep en militær Jeep på vår side. Den sprengte igjen en tunnel med et halvt tonn anti-stridsvogn-eksplosiver, som delvis var på vår side. Åpenbart var dette et tidspunkt å handle på, legger Barak til.
