Fredag morgen trådte våpenhvilen i kraft på Gazastripen etter nesten sju uker med kamphandlinger. Den midlertidige våpenstillstanden er en avtale mellom Israel og Hamas som medfører at 50 israelske kvinner og barn som har blitt holdt som gisler av Hamas siden 7. oktober løslates.
Gislene vil bli løslatt over flere dager. De første gislene skal etter planen løslates fredag klokken 16.00 israelsk tid, men det er ingen som vet om tidsfristene vil bli holdt. I tillegg til å ha gått med på våpenstillstand må Israel også løslate over 150 palestinere som sitter fengslet i israelske fengsler, mange dømt for alvorlig kriminalitet, for å få frigjort gislene.
Men foreløpig vet ingen om Hamas vil oppfylle løftene de har gitt. De kan fort finne på å endre planer for å terrorisere Israel og familiene til dem som nå venter på at deres kjære skal få komme hjem igjen.
Det er viktig å huske hvem som er den tvilsomme partneren i denne avtalen, i hovedsak Hamas-lederen på Gaza, Yahya Sinwar. Hans løfter er vanskelig å stole på. Det er helt åpenbart at han har to mål med forhandlingene: Å forlenge våpenhvilen i håp om at kamphandlingene ikke blir gjenopptatt og å påføre den israelske offentligheten maksimalt med psykologisk terror, skriver kommentator Amos Harel i Ha’aretz.
Våpenhvilen skal i første omgang var i fire dager, men den kan utvides med en ekstra dag hver gang ti nye gisler blir løslatt. Høyst trolig vil Hamas på ulike måter forsøke å strekke ut våpenhvilen så lenge som mulig, både for å bruke våpenstillstanden til å omorganisere seg og for å holde Israel på pinebenken.
Selv om de første 50 gislene blir løslatt som avtalt, så vil Hamas og andre terrorgrupper på Gazastripen fortsatt ha rundt 190 gisler til.
Israels krigskabinett og sikkerhetsetablissementet var opprinnelig ikke for å inngå en avtale med Hamas, men skal i begynnelsen av uken ha snudd til å favorisere en avtale. Onsdag godkjente regjeringen den.
Familiene til de nesten 240 gislene har stor sympati og støtte i det israelske samfunnet og uten en viss lindring av deres lidelser ville det blitt vanskeligere å få støtte til fortsettelsen av den militære kampanjen på Gazastripen. En stor del av offentligheten mener Israel må gripe de muligheter som dukker opp for å få løslatt så mange gisler som mulig.
Men selv om de første 50 gislene nå skulle bli returnert, så er det ingenting som foreløpig tyder på en lykkelig slutt med det første. Mennene blir fortsatt holdt i fangenskap, så mange familier vil fortsatt være separert. Og man vet ingenting om den fysiske og psykiske tilstanden til gislene og hvordan de har blitt behandlet i fangenskap.
Når dette bildet blir klart vil reaksjonen trolig ikke være lettelse, men trolig en hardere tilnærming fra de fleste israelere og et krav om en enda kraftigere krigføring mot Hamas, skriver Harel i kommentaren sin.
Den israelske ledelsen har gjort det helt klart at etter våpenhvilen vil kamphandlingene mot Hamas starte opp igjen. En midlertidig pause i kampene vil også gjøre at det israelske forsvaret kan organisere seg for en ny offensiv i den sørlige delen av Gazastripen. Frem til nå har bakkeoperasjonene pågått nord på Gaza.
For øyeblikket ser det ut til å være stor enighet både hos den politiske og militære ledelsen om en større bakkeoperasjon også på sør på Gaza. Man tror at blant annet at Hamas-lederne gjemmer seg i Khan Yunis.
En slik operasjon kan ta månedsvis og møter også på to utfordringer: For det første er Hamas sine gjenværende militære kapasiteter samlet her. For det andre er nesten to millioner palestinere samlet her. Det er anslått at det er mindre enn 80.000 palestinere igjen nord på Gaza. IDF har snakket om å lage trygge soner i sør, men det er ikke sikkert det er mulig, skriver Ha’aretz-kommentatoren.
Men nå er fokuset i første omgang på å få løslatt de første 50 av de nesten 240 gislene som sitter i terrorgruppenes fangenskap på Gaza. De løslatte vil bli tatt hånd om av helsepersonell, psykologer og et stort støtteapparat. På sykehuset vil man også undersøke om de er utsatt for seksuelle overgrep.
