I slutten av november hjemkalte Egypt sin ambassadør i Israel.
Jordan gjorde det annerledes. Som et ledd i en normal bytting av ambassadører, ble Jordans ambassadør i sommer forflyttet til Italia. I stedet skulle det komme en ny ambassadør i Israel, Abdulilah al-Kurdi. Men Jordan har ganske enkelt latt være å sende ham. Og nå under opptøyene er det gjort kjent at han ikke vil bli sendt til Israel i overskuelig framtid.
Dermed er det ingen ambassadør fra noe arabisk land i Israel.
Israelsk diplomat skutt
I begynnelsen av desember ble en israelsk diplomat i Amman skutt og lettere skadet. Sammen med sin kone hadde han vært og handlet på et supermarked. Han ble sendt til sykehus i Israel.
Det hadde også vært en episode et par uker tidligere. Det førte til at Israel hjemkalte familiene til de 15 diplomatene i Amman.
Stemningen i Jordan er alltid anti-israelsk. Men nå under opptøyene på Vestbredden og i Gaza er den blitt enda mer intens. Jordanske medier viser daglig «israelske overgrep» mot palestinere.
Det har vært fire væpnede angrep mot israelske ambassadefolk i Amman de siste 4 årene. Ingen er blitt arrestert for noen av episodene. Offisielt velger Israel å uttrykke tillit til de jordanske sikkerhetsmyndighetene. Men det er en alminnelig oppfatning at sterke krefter i den jordanske sikkerhetstjenesten ikke ønsker at noen skal bli straffet for angrep på israelere.
Intervjuet på sykehuset, sa diplomaten at det er «ikke hyggelig» å være en israeler i Jordan for tiden. Den israelske ambassadøren, David Dadon, sier at utenom det han må av hensyn til sin stilling, går han ingen steder lenger. Han går ikke på undrholdning eller på restauranter.
Industrisoner
Det er opprettet noen felles jordansk-israelske industrisoner i Jordan. Sonene er enklaver som USA har anerkjent spesielt: Varer derfra får toll- og avgiftsfrihet i USA. Det gjør at de jordanske produktene lettere kan konkurrere på det amerikanske markedet, noe som er vanskelig ellers. Kravet er at minst 8 % av verdien skal tilføres produktet i Israel. Det blir altså et samarbeid mellom israelske og jordanske bedrifter, og det er også hensikten. Mange av produktene er innenfor tekstilbransjen, der israelske bedrifter nå har vanskelig å konkurrere fordi lønningene er langt høyere enn i nabolandene.
Handelen mellom Israel og Jordan har alltid vært lav, og den har generelt vært minkende i år 2000. Men eksporten fra industrisonene har økt og ventes å bli på nærmere 1,4 milliarder kroner i år 2000.
Jordanske myndigheter har bedt om at det blir opprettet to industrisoner til. La oss håpe at dette kan føre til at kontakten etter hvert, tross alt, kan øke tross den sterke fiendtligheten i den arabiske verden.
Skepsisen i Jordan
Denne delen av artikkelen bygger på stoff fra 19.9, altså før de siste opptøyene startet. Bakgrunnen var aktiviteten i Peres-senteret i Tel Aviv, der Shimon Peres og noen venner forsøker å få til en serie felles-prosjekter i Israel og forskjellige arabiske land. Men de arabiske deltakerne reporteren (Michael S. Arnold) snakket med, hadde ikke høye tanker om hva som var mulig. Flere sa at de fryktet at møtene i senteret ikke hadde noen reell virkning i det hele tatt, eller i beste fall svært liten. For det er ikke lett å starte opp virksomhet i arabiske land.
Da fredsavtalen mellom Israel og Jordan ble inngått, fikk den støtte av 80 % av jordanerne. Like før opptøyene startet, var vel snarere 80 % imot. En jordansk delegat mente at det skjedde en viktig holdningsendring i Jordan da statsminister Rabin ble begravet. At kong Hussein gråt ved Rabins båre mente mange gikk langt utover det rimelige for en gammel fiende. De følte det ydmykende og fornærmende. Den nye kongen, Abdullah II, har en kjøligere holdning til Israel. Den passer de fleste bra.
Det er kanskje ikke helt logisk når jordanerne klager på at de ikke har hatt noen økonomiske fordeler av freden med Israel, samtidig som de gjør alt for å sabotere de forretningene de kunne ha tjent på.
Over 60 % av befolkningen i Jordan er palestinske flyktninger og deres etterkommere. De føler at de blir holdt utenfor i fredsprosessen. Freden burde ikke bare være mellom Israel og palestinerne på Vestbredden og i Gaza, men også palestinerne i Jordan og andre steder.
En jordaner sa at det ikke var så lett. Det israelske samfunnet er åpent og demokratisk, i motsetning til de arabiske. Den israelske sekularismen har ikke noe virkelig motstykke i de arabiske land. Og det israelske samfunnet er i økende grad selvkritisk, det er ikke de arabiske landene.
