Fortvilt situasjon
Mer enn 500 palestinere er drept, og tusener er gjort til krøplinger eller hardt skadet i utallige trefninger. Og tre millioner menneskers dagligliv er mer og mindre stoppet opp på grunn av avstengningene.
Politisk har intifadaen gjort slutt på velviljen fra israelsk side. Et tilbud fra Ehud Barak som var langt bedre enn noe annet Israel er kommet med tidligere er nå blitt uaktuelt. Store beløp i støtte fra USA er tapt. Israelerne er blitt mer kyniske, de har valgt Ariel Sharon som statsminister, og den amerikanske regjeringen er mer likegyldig enn den tidligere administrasjonen.
Hva tenker palestinerne?
Mange israelere, og utlendinger også, spør seg selv: Kan ikke palestinerne se hvor forgjeves det hele er? Hvorfor stanser de ikke volden og forsøker å forhandle igjen?
Det store flertallet av palestinerne tenker ikke slik. De ser at de har betalt en høy pris, og de kan ikke se noen særlig gevinst på kort sikt. Men alternativet, å legge ned våpnene og gjenoppta fredsprosessen, ser enda verre ut, det er helt utenkelig. De ser det slik: Det er så mange som er drept og skadet, vi kan ikke stanse nå og la deres offer være forgjeves. Det store flertallet av palestinerne mener at det ikke er noe alternativ til intifadaen. Ca. halvparten tror at med nok tid og press fra utlandet, vil Israel gå trøtt og trekke seg ut av Vestbredden og Gaza.
Det er en «taus minoritet», kanskje 20-25 %, som lurer på om utbyttet står i forhold til ofrene. De ser på intifadaen som en blindgate. Men ingen kan si slikt offentlig. Den som går inn for å stanse intifadaen, er «forræder», og deres synspunkter kommer ikke fram i mediene.
En del av dette mindretallet er blant de ca. 100.000 som har mistet sitt arbeid i Israel på grunn av intifadaen. Men det er ulike meninger i denne gruppen. – Det er en tendens at palestinere som kjenner israelere personlig og privat, har et mer nyansert syn enn det flertallet som ikke gjør det.
Derfor spør en av de «moderate» om hvem han mener bør erstatte Arafat. Han nevner to kandidater: Abu Mazen og Jibril Rajoub.
De mener at israelernes bosetninger er en viktig kilde til strid. Ifølge palestinerne har bosetterne det med å gå inn i palestinske landsbyer, knuse vinduer, rive opp trær og begynne å skyte. Noen ganger har de eskorte av hæren på sine tokt. De fleste palestinerne mener at våpenhvilen bare forplikter dem i forhold til innbyggerne i selve Israel, ikke i forhold til bosetterne.
Det er ulike versjoner av det meste av det som skjer. En eldre palestinsk kvinne ble påkjørt av en israelsk bil. Ifølge israelske medier var det et vanlig uhell. Palestinerne tror at det var overlagt drap.
Men situasjonen er vanskelig: Palestinerne oppnår lite med krigen, og forhandlinger blir oppfattet som kapitulasjon. Hva skal de så gjøre? Shikaki svarer: Jeg tror ikke at det palestinske samfunnet har et svar på det spørsmålet.
Mange palestinere er blitt politisk apatiske. Det er vanskelig å få folk til demonstrasjoner. Mange av dem som har råd til det, forlater området for å dra til Vesten, helst Canada eller USA.
