Kom til MIFF Forum

NRK oppmuntret til politisk kamp mot den jødiske staten! Send din klage og bli medlem av MIFF i protest!

Netanyahu til Kongressen

Torsdag 20. september holdt tidligere statsminister Binyamin Netanyahu et foredrag for en komite i den amerikanske kongressen. Talen var gjengitt i sin helhet i Jerusalem Post mandag 24.9. Det følgende er et referat av hans synspunkter.

Vår sivilisasjon
Det som står på spill, er intet mindre enn spørsmålet om vår sivilisasjon skal overleve. Det er ingen overdrivelse. Vi er alle mulige terrormål. Våre byer er sårbare, terroristene hater våre verdier og er drevet av en fanatisme uten sidestykke, og de forsøker å ødelegge våre samfunn og vår livsform.

Jeg tror fullt og fast at dersom vi, borgere av den frie verden under ledelse av den amerikanske presidenten, samler vår enorme makt og kanaliserer de frie menneskenes besluttsomhet, skal vi utslette denne ondskapen fra jordens overflate.

Terror-stater
Skal det lykkes, er det aller viktigste å forstå et grunnleggende faktum: Det finnes ingen internasjonal terrorisme uten støtte fra suverene stater.

Internasjonal terrorisme kan ganske enkelt ikke fungere i lengden uten regimer som støtter og deltar i arbeidet. Terrorister svever ikke i løse luften. De øver, skaffer våpen og indoktrinerer sine drapsmenn i trygge havner på områder som terror-stater stiller til rådighet. Disse statene støtter ofte også med etterretning, penger og annen hjelp til å gjennomføre handlingene. De bruker terroristene til å føre en skjult krig mot sine fiender.

Disse regimene driver en verdensomspennende propaganda-kampanje for å legitimere terror, rakke ned på ofrene og unnskylde terroristene. Vi så det på FN-konferansen i Durban nylig. Der kunne Iran, Libya og Syria kalle USA og Israel for «rasistiske land» som bryter menneskerettighetene.

Fjerner vi den støtten stater gir til terror, faller hele det internasjonale terror-systemet sammen.

Kommunisme og Islam
Dersom vi skal forstå hvor farlig den militante Islam er, kan vi sammenlikne den med en annen ideologi som forsøkte å få kontroll over hele verden, nemlig kommunismen. Begge bevegelsene har kjempet for å oppnå irrasjonelle mål. Men kommunistene forsøkte i hvert fall å oppnå dem på en rasjonell måte:

Når kommunistene måtte velge mellom sin ideologi eller å overleve, valgte de alltid å fire og heller overleve. Det så vi f. eks. under Cuba-krisen og Berlin-krisen. Med militante islamister er det annerledes. De kjemper på en irrasjonell måte, uten synlig hensyn til menneskeliv, heller ikke sine egne. Det kom få eller ingen selvmordsbombere fra kommunistene. Militant Islam har horder av dem, lovpriser dem og lover at deres feige handlinger vil føre til herlighet etter døden.

Terror-nettverk
Det internasjonale terror-nettverket er basert på regimer: Iran, Irak, Syria, Afghanistan under Taliban, det palestinske området under Yasser Arafat og flere andre arabiske regimer, slik som Sudan. Disse regimene gir terrorgruppene ly.

Disse terrorstatene og terrororganisasjonene danner til sammen et nettverk, hvor de ulike delene støtter hverandre operasjonelt og politisk. Palestinske grupper samarbeider f. eks. nært med Hizbollah, som igjen knytter dem til Syria, Iran og bin Laden. De har igjen utløpere i andre land som tillater dem å være der, som Egypt, Jemen og Saudi-Arabia.

Veksten i disse terror-nettverkene er et resultat av en rekke utviklingstrekk de to siste tiår. Det viktigste av dem er Khomeini-revolusjonen, at islamske geistlige fikk makten over Iran. Dette skapte en uavhengig, åndelig base for å spre en høyrøstet, kamplysten versjon av islam over hele verden. Denne militante versjonen ble ofte støttet av terror.

At mujahadin-brorskapet seiret i Afghanistan, var også meget viktig. Denne internasjonale banden med fanatikere, blant dem Osama bin Laden, så seieren over Sovjetunionen som et bevis på at trofaste muslimer er medfødt overlegne i forhold til de svake vantro maktene. De tror at selv en supermakts overlegne våpen ikke kan stå seg mot deres sterkere vilje. De oppfatter også på samme måte at Saddam Hussein unnslapp fra ødeleggelsene etter Golfkrigen i 1990-91, at han kunne utvise FNs overvåkere og at han har en voksende tro på at han snart kan utvikle ukonvensjonelle våpen som kan måle seg med Vestens.

Arafats terror-enklave er også en trygg havn for militante islamske terrorist-grupper, som Hamas og Islamsk Jihad. Der har islamske terrorgrupper til og med fått lære opp palestinske barn til å bli selvmordsbombere.

Vesten er fienden
I dette terrorrnettverket gjelder en enkel regel: Når en del av nettverket lykkes, blir de andre delene oppmuntret i sin kamp.
Selv om mange terrorgrupper har lokale målsetninger, er hovedmålet å snu historien: Vesten skal skyves tilbake og en ekstrem form for Islam skal bli den dominerende makten i verden. Dette vil de ikke gjøre ved å oppnå utvikling og framgang i sine egne samfunn, men ved å ødelegge fienden.

Muslimer flest, inkludert et stort flertall av de voksende muslimske samfunnene i Vesten, ser ikke historien slik og føler ikke noen trang til hellig krig mot Vesten. Men noen gjør det. Og de utgjør i stadig større grad et slags oppmarsjområde for de militante.

Militante islamister ergrer seg over Vesten fordi den drev tilbake Islams triumf-marsj inn i hjertet av Europa for mange hundreår siden. Og de er blitt rystet i sin tro på Islams medfødte overlegenhet de siste to hundre år, da det antatt underlegne Vesten trengte seg inn i islamske områder i Nord-Afrika, Midtøsten og Den persiske Golfen.

Israel en del av Vesten
For dem er oppgaven klar: Vesten må skyves ut av disse områdene. Derfor ble pro-vestlige regimer fjernet i rask rekkefølge, bl. a. i Iran. Og Israel, som ligger der som et klart bevis på Vestens framgang og frihet, må fjernes fra jordens overflate.

Derfor hater ikke den militante Islams soldater Vesten på grunn av Israel. De hater Israel på grunn av Vesten. Israel er en øy med vestlige, demokratiske verdier i et muslimsk-arabisk hav av despotisme. Derfor kaller de Israel «den lille Satan», for å skille landet fra det landet som alltid har vært og alltid vil forbli «den store Satan», USA.

Ingenting viser dette bedre enn Osama bin Ladens opprop til jihad mot USA i 1998. Den første grunnen han gav, var at USA «okkuperer Islams land på de helligste stedene», dvs. i Saudi-Arabia, hvor USA «plyndrer dets rikdommer, dikterer dets herskere og ydmyker dets folk». Deretter kommer «den fortsatte aggresjonen mot det irakiske folket». Først deretter kommer støtten til Israel.

Masseterror
USA er hovedmålet. Derfor må det først ydmykes, som i gisselkrisen for to tiår siden. Så må det angripes om igjen og om igjen. Slike angrep vil fortsette og bli mer dødelige i framtiden, hvis det ikke blir stoppet nå. De vil kunne skaffe seg atomvåpen, og levere dem ved hjelp av terrorister – uten fly eller raketter. Noen terror-stater har allerede kjemiske og biologiske våpen. Og noen av dem arbeider febrilsk på å skaffe seg atomvåpen. – Dette er den største faren vi står overfor i dag.

Før terroristene får atomvåpen
Nå er spørsmålet enkelt: Samler vi oss for å overvinne denne ondskapen mens det ennå er tid, eller sovner vi alle av og tilbake til det vante hverdagslivet?

Det er nå det er tid for å handle.
Terroristene har viljen til å ødelegge oss, men de har ennå ikke evnen. Vi har ennå makt til å knuse dem. Men når en del av terrornettverket får atomvåpen, vil situasjonen endre seg grunnleggende. Dette er en historisk situasjon som vi alle står overfor.

Hva skal vi gjøre?
Som president Bush sa: Vi må ikke gjøre noen forskjell mellom terroristene og stater som støtter dem. Det er ikke nok å gå på terroristene som står bak denne fryktelige tragedien [World Trace Center]. Hele terror-nettverket må avskaffes.

Hvis noe av det får være intakt, vil det bygge seg opp igjen. Bin Laden har f. eks. reist fram og tilbake mellom Saudi-Arabia, Afghanistan og Sudan. Det må ikke finnes en eneste base som de kan bruke! [Ellers kan vi plutselig oppleve at de har et atombombe i New York, London eller en annen storby.]

Moralsk avklaring
Vi må få avklart, så det er tydelig for tilstrekkelig mange, at terror må bekjempes hvor og når den viser seg. Vi må få alle stater til å følge de samme reglene overfor terror. Terror er en forbrytelse mot menneskeheten. De må ikke få noe oppholdssted, og de klagene de har må ingen ta hensyn til. Hvis vi begynner å skille mellom ulike terror-handlinger, og unnskylder dem hvis vi har sympati med den saken de sier de står for, vil vi få et uklart fokus, og vi vil ikke klare å vinne.

Slike klare regler gjorde at USA og Storbritannia klarte å utrydde sjørøveri på 1800-tallet. På den måten fikk de også utryddet nazismen på 1900-tallet. De så ikke etter noen «egentlig grunn» til sjørøveri eller nazisme. Noen handlinger er onde i seg selv, og fortjener ingen «forståelse». De spurte ikke om Hitler hadde rett i at Versailles-traktaten etter første verdenskrig var urettferdig mot Hitler. Ingenting kunne rettferdiggjøre nazismen. Vi må være like klare i dag: Ingenting rettferdiggjør terrorisme.

Terror og krigshandlinger
Terrorisme er et tilsiktet angrep på uskyldige sivile. Dette skiller den fra legitime krigshandlinger som sikter på stridende og som i den forbindelsen, uten å ønske det, også kan komme til å ramme sivile.
Da britene bombet Gestapos hovedkvarter i København i 1944, traff en av deres bomber et barnesykehus. Det var en tragedie, men det var ikke terror. For noen uker siden drepte en israelsk rakett to erke-terrorister fra Hamas. To palestinske barn lekte i nærheten, og ble også drept. Det var også en tragedie, men ikke terrorisme. Terrorister forsøker med vilje å myrde, lemleste og trur sivile – så mange som mulig.

Ingen terrorister i koalisjonen
Terror mot amerikanere, israelere, spaniere, briter, russere eller hvem som helst ellers er deler av det samme onde og må bli behandlet slik. Det er derfor helt feil å inkludere Iran, Syria og det palestinske styret i «koalisjonen mot terror». De gir ly til terrorister, betaler for dem og sender dem ut på sine «oppdrag». Dersom vi har en uklar holdning overfor slike land og områder, vil alliansen mot terror bli beseiret innenfra. Kanskje kan vi nå et kortsiktig mål ved at noen av disse kan hjelpe oss til å overvinne ett av terrorens riker. Men det vil gjøre det umulig å vinne en altomfattende seier. Og dermed vil vi, i det lange løp, tape krigen selv om vi skulle vinne et slag.

Terror-regimer
Alle slike regimer må få en klar utfordring: Stopp terror for godt, ellers vil dere få kjenne den frie verdens vrede: Harde og langvarige politiske, økonomiske og militære sanksjoner.

Noen av regimene vil gjøre som Arafat: Komme med tomme ord om at de er imot terror, samtidig som de lar terroristene beholde sitt apparat intakt. Vi må ikke la oss lure. De må avskaffe terroren fullstendig i sitt område. Et land som Iran vil måtte oppløse et verdensomspennende nettverk med terror og voldspropaganda basert i Teheran. Syria vil måtte oppløse Hizbollah og et dusin andre terror-organisasjoner. Arafat vil måtte knusse Hamas og Islamsk Jihad, stanse våpenfabrikker og gjøre slutt på trening i terror. Han må ta full kontroll over Fatah med Tanzim-terroristene, og gjøre slutt på all oppfordring til vold og jødehat.

Trusselen
Dersom vi ikke tar de skritt som er nødvendig for å hindre at terrorister har noen frihavn noe sted i verden, kan vi fort komme i en situasjon hvor terrorofrene ikke teller tusener av døde som i New York i september, men hundretusener eller millioner av døde. Det er en krig verden ikke har råd til å tape. Og seieren er innenfor rekkevidde. La oss være sikre på at vi også har den nødvendige viljen.

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart