Nathan Sharansky, den gang kjent som Anatoly Sharansky, er født i 1948 i Ukraina, som da var en del av Sovjetunionen. Han har utdanning i datateknologi og fysikk. Han har for øvrig en gang slått verdensmesteren i sjakk. – Han ble først kjent i utlandet som tolk for Andrei Sakharov.
Siden ble han en av lederne for de sovjetiske jødene. Han var en «Zions fange», dvs. han satt 9 år i ulike former for fangenskap fordi han krevde å få utvandre til jødenes hjemland, Israel. Da han ble frigitt i februar 1986 og reiste til Israel, var det en begivenhet som ble meldt i hele verden.
Se artiklene Bevisstgjøring av de sovjetiske jødene (skrevet i 1995) og Sharansky tilbake i Russland (skrevet i 1997).
Innvandrerpartier ute
Etter hvert startet han sitt eget parti, Yisrael B’Aliyah («Israel for innvandring»). Ved valget i 1999 fikk partiet 6 mandater i Knesset. Men ved valget nå i 2003 ble antallet redusert til 2. En lederartikkel i Jerusalem Post 6. februar tar opp dette. Den lister opp flere partier i Israels historie som var spesielt rettet mot etniske grupper i den jødiske befolkningen i Israel. Alle disse partiene er etter hvert blitt svekket. Hovedpåstanden i lederen er at dette i virkeligheten beviser at innvandringspartiene har vært en suksess: De har lykkes i gjøre forholdene for innvandrerne så gode at innvandrerne er glidd i flertallsbefolkningen og har virkelig slått rot i Israel, og derfor stemmer på de vanlige partiene.
Sharansky har tatt konsekvensen av dette, og har fått gjennom at partiet han har startet og ledet skal slå seg sammen med Ariel Sharons Likud. Det har vært motstand mot dette i lokale partilag, særlig på bakgrunn av at det skal være kommunevalg i oktober. Mange mener at lokalt står partiet for saker som vil kunne gi en betydelig oppslutning mange steder. Det har vært snakk om at Yisrael B’Aliyah skal bestå inntil videre på lokalt nivå.
Ny karriere for Sharansky
Den nevnte lederartikkelen nevner tre hovedpunkter hvor Sharansky har stått for en sterk politikk som avisen oppfordrer ham til å bringe videre:
Sammenhengen mellom demokrati og fred: Sharansky har hevdet med styrke at det ikke vil være mulig å få til en fred i Midtøsten uten at de arabiske landene blir demokratisert. Diktatorer vil alltid ha en interesse av å ha en ytre fiende. Denne grunnideen er etter hvert i stor grad blitt godtatt av Ariel Sharon og til og med av president George W. Bush.
Økonomisk har Sharansky og hans parti stått for kapitalisme og liberalisme. Margaret Thatcher klarte å snu stagnasjon i Storbritannia til vekst. Det var så vellykket at også senere statsministre, inkludert Tony Blair, i betydelig grad har fortsatt å følge hennes oppskrift. Sharansky hevder at noe lignende må gjøres i Israel også.
Lederskribenten støtter ham i at det vil være umulig å gjennomføre Sharons drøm om å bringe en million innvandrere til Israel i dette tiåret uten en skikkelig økonomisk reform, og håper at Sharansky og de andre fra hans parti vil klare å prege Likud med sitt økonomiske grunnsyn. Fra før er Likuds syn nokså utydelig.
Valgreform: Sharansky går inn for å endre dagens valgordning, hvor hele Israel er en valgkrets, til en mer regional ordning. Det kan være noe slikt som vi har i Norge, med fylkesvis inndeling. Eller det kan være som i Storbritannia, med enmannskretser. Eller en kombinasjon.
Diaspora-minister
Diasporaen er de jødene som bor utenfor Israel. Det er ennå flertallet. Det blir meldt at Sharon har lovt å gjøre Sharansky til minister for diasporaen og for Jerusalem. Sharansky skal da styrke forbindelsen med jødene i utlandet, og hjelpe til med å styrke dem menneskelig og som jøder.
Sharansky skal også være med i «sikkerhetsregjeringen», en indre krets av statsråder som tar de store avgjørelsene i militære og andre sikkerhetsrelaterte saker.
