I år 2000 fikk Shas forhandlet fram et system for barnetrygd som passer for partiets velgere. De er religiøse og har ofte store barneflokker. Først må vi gjøre det klart at lønnsnivået i Israel er vesentlig lavere enn i Norge, slik at tallene er større i Israel enn de ville være i Norge. Barnetrygden var 300 kroner per måned for første og andre barn. For det tredje barnet var det vel 600 kroner. For det fjerde barnet var det 1270 kroner i måneden. For det femte barnet (og resten av barneflokken) var trygden på 1560 kroner. For en familie med 6 barn utgjorde barnetrygden omtrent like mye som lønnsinntekten for en person som lå på minimumslønn.
I september 2000 begynte palestinerne på Vestbredden og i Gaza en ny krig – «den andre intifadaen» – mot Israel. Sammen med en global økonomisk nedgangstid, særlig for høyteknologi, førte det til krise i israelsk økonomi. Daværende finansminister Benjamin Netanyahu fikk gjennom kraftige nedskjæringer i budsjettet, det gjaldt også barnetrygden. Tanken var å redusere den til 260 kroner i måneden per barn, men nedskjæringen ble noe mindre drastisk.
Fruktbarhet
Det viste seg at da barnetrygden ble redusert, skjedde det en vesentlig endring i den arabiske befolkningen: Frukbarhetsraten per kvinne gikk ned fra 4,5 til 3,9 (2007). Blant beduinene sank den fra 9 i 2003 til 7,6 i 2005.
Blant de ultraortodokse, som også får mange barn, sank fruktbarheten også noe.
Fattigdom
Man skulle tro at når barnetrygden går ned, øker fattigdommen. Men det er ikke uten videre tilfellet. I 1997-2000, før de gode barnetrygd-satsene kom på plass, var 44 % av haredim (ultra-ortodokse) under fattigdomsgrensen. Det steg til 52 % med de «gode» satsene. Da nedskjæringene kom, steg antall «fattige» haredim til 64 % i 2005, men det falt til 59 % i 2006/7. Med de gode satsene sluttet nemlig flere haredim å jobbe og de fikk flere barn. Etter en tid med mindre gode satser lærte de å tilpasse seg den nye situasjonen. De fikk færre barn og mer lønnet arbeid.
Demografien
Andelen av jøder i staten Israel (utenom Vestbredden og Gaza) har sunket jevnt og trutt, tross sterk jødisk innvandring. Tallene for andelen jøder er slik: 89 % i 1957, 86 % i 1967, 84 % i 1977, 82 % i 1987, 80 % i 1997 og 76 % i 2007. Nedgangen i andelen jøder skyldes først og fremst den høye fødselsraten blant araberne.
Barnetrygden
65 % av de jødiske familiene har ett eller to barn. Blant araberne gjelder det bare 38 %. Gordon mener at barnetrygden bør innrettes slik at den oppmuntrer familier med ett eller to barn å få ett eller to barn til, men ikke oppmuntrer til lav yrkesdeltakelse og meget store familier.
ore familie.
