Klikk for å bli medlem nå!

Regjeringen har gitt en belønning til terror ved å anerkjenne fantasistaten «Palestina». Klikk her for å protestere! 

Barnetrygd og demografi

Et viktig punkt i koalisjonsforhandlingene mellom statsministerkandidaten Tzipi Livni fra Kadima-partiet og det religiøse partiet Shas, var hvordan barnetrygden skal være. Forhandlingene brøt sammen, derfor skal det være nyvalg i februar. Det følgende bygger på en artikkel av Evelyn Gordon på jpost.com (Jerusalem Post) 22. oktober 2008.
En israelsk gutt har fått utdelt et norsk flagg fra nordmenn som deltok i Jerusalem-marsjen i oktober 2008. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

I år 2000 fikk Shas forhandlet fram et system for barnetrygd som passer for partiets velgere. De er religiøse og har ofte store barneflokker. Først må vi gjøre det klart at lønnsnivået i Israel er vesentlig lavere enn i Norge, slik at tallene er større i Israel enn de ville være i Norge. Barnetrygden var 300 kroner per måned for første og andre barn. For det tredje barnet var det vel 600 kroner. For det fjerde barnet var det 1270 kroner i måneden. For det femte barnet (og resten av barneflokken) var trygden på 1560 kroner. For en familie med 6 barn utgjorde barnetrygden omtrent like mye som lønnsinntekten for en person som lå på minimumslønn.

I september 2000 begynte palestinerne på Vestbredden og i Gaza en ny krig – «den andre intifadaen» – mot Israel. Sammen med en global økonomisk nedgangstid, særlig for høyteknologi, førte det til krise i israelsk økonomi. Daværende finansminister Benjamin Netanyahu fikk gjennom kraftige nedskjæringer i budsjettet, det gjaldt også barnetrygden. Tanken var å redusere den til 260 kroner i måneden per barn, men nedskjæringen ble noe mindre drastisk.

Fruktbarhet
Det viste seg at da barnetrygden ble redusert, skjedde det en vesentlig endring i den arabiske befolkningen: Frukbarhetsraten per kvinne gikk ned fra 4,5 til 3,9 (2007). Blant beduinene sank den fra 9 i 2003 til 7,6 i 2005.
Blant de ultraortodokse, som også får mange barn, sank fruktbarheten også noe.

Fattigdom
Man skulle tro at når barnetrygden går ned, øker fattigdommen. Men det er ikke uten videre tilfellet. I 1997-2000, før de gode barnetrygd-satsene kom på plass, var 44 % av haredim (ultra-ortodokse) under fattigdomsgrensen. Det steg til 52 % med de «gode» satsene. Da nedskjæringene kom, steg antall «fattige» haredim til 64 % i 2005, men det falt til 59 % i 2006/7. Med de gode satsene sluttet nemlig flere haredim å jobbe og de fikk flere barn. Etter en tid med mindre gode satser lærte de å tilpasse seg den nye situasjonen. De fikk færre barn og mer lønnet arbeid.

Demografien
Andelen av jøder i staten Israel (utenom Vestbredden og Gaza) har sunket jevnt og trutt, tross sterk jødisk innvandring. Tallene for andelen jøder er slik: 89 % i 1957, 86 % i 1967, 84 % i 1977, 82 % i 1987, 80 % i 1997 og 76 % i 2007. Nedgangen i andelen jøder skyldes først og fremst den høye fødselsraten blant araberne.

Barnetrygden
65 % av de jødiske familiene har ett eller to barn. Blant araberne gjelder det bare 38 %. Gordon mener at barnetrygden bør innrettes slik at den oppmuntrer familier med ett eller to barn å få ett eller to barn til, men ikke oppmuntrer til lav yrkesdeltakelse og meget store familier.

ore familie.

 

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart