Shaul Arieli var en av de fremste forhandlerne bak
Genève-initiativet for en tostatsløsning i 2003. Totstatsløsningen lar seg
fortsatt realisere, påpekte han i den venstreorienterte avisen Ha’aretz 31.
desember 2016. MIFF gjenga flere av hans viktige fakta i artikkelen Stakkars
Stanghelle!
Nå har Arieli skrevet en
ny artikkel som beskriver og illustrerer hva en annektering av Jordan-dalen
vil bety. Vi gjengir noen av de viktigste opplysningene.
Delene av Jordan-dalen som statsminister Benjamin Netanyahu sa
i valgkampen at han vil annektere (noen
mener at det bare var et valgløfte han aldri har tenkt å innfri) utgjør et
areal på om lag 1200 kvadratkilometer, eller 20,5 prosent av Vestbredden.
23 prosent av dette området er privateid palestinsk land. Trump-planen
ber Israel forhandle med palestinerne for å sikre at nåværende
landbruksvirksomhet eid eller kontrollert av palestinere kan fortsette uten
forstyrrelser eller diskriminering. Arieli frykter at Israel kommer til å
ekspropriere deler av privat eid palestinsk jord, slik det har skjedd i
Øst-Jerusalem.
Privateid palestinsk jord i Jordan-dalen er syv ganger
større enn privateid palestinsk jord vest for sikkerhetsbarrieren. Dersom
Jordan-dalen etter hvert også blir beskyttet av gjerder, vil det kunne bli
tilsvarende konflikt om land, porter og tilgang som det har vært knyttet til
sikkerhetsbarrieren vest på Vestbredden.
Det er tolv palestinske landsbyer med 13.500 innbyggere i
området som Netanyahu sier han vil annektere. Israel må dermed ta over ansvaret
for servicetjenester til disse innbyggerne som i dag er under sivil myndighet
av palestinske selvstyremyndigheter. Israel er ikke klar for dette, hevder Arieli.
Jeriko vil bli en palestinsk enklave inne i israelske Jordan-dalen.
Denne enklaven dekker omkring 70 kvadratkilometer (tilsvarende arealet til Sola
kommune) og har om lag 43.000 palestinske innbyggere. All trafikk inn og ut av
byen vil måtte gå gjennom israelske kontrollposter. Arieli forventer at byen
vil bli økonomisk svekket.
En anneksjon vil skape en ny 200 kilometers grense mellom
Jordan-dalen og resten av Vestbredden. Dette tilsvarer lengden på Israels
grense med Egypt. I tillegg kommer en nesten 60 kilometers grense mot
Jeriko-enklaven. Dette er nesten som Israels grense mot Gaza. Så lenge det ikke
er gjerder i grensene vil jakten på terrorister og illegale arbeidere starte,
skriver Arieli.
Jordan-dalen har viktige transportårer. Hva vil skje dersom
disse blir fjernet fra det palestinske transportnettverket? Hvordan vil Israel
takle sikkerhetsutfordringen når palestinere på Vestbredden skal ta seg gjennom
Jordan-dalen og inn i Jordan?
Det er 28 små israelske bosetninger i Jordan-dalen, med kun
13.600 innbyggere. De dyrker mindre enn 81 kvadratkilometer på land de ikke
selv eier, ifølge Arieli. Gjennomsnittsalderen i bosetningene er høy, siden de
ble etablert i den første bølgen av bosetninger etter Seksdagerskrigen i 1967.
Arieli mener det ikke har skjedd noe som krever at Israel skal
annektere Jordan-dalen nå. Sikkerhetstrusselen på den østlige grensen er lav,
men etter en annektering vil utfordringen for det israelske forsvaret øke
betydelig. De må sikre grenser og kontrollposter, følge palestinere som kommer
inn på israelsk område og organisere tilgang for palestinske bønder.
Sikkerhetsutfordringen kan også bli mye større overfor Jordan.
Arieli mener målet med en annektering er å annullere Oslo-avtalene
og ødelegge sjansene for en tostatsløsning. «Det er åpenbart at deres ønske er
å drive palestinerne østover til Jordan på et passende tidspunkt, og oppfylle
deres messianske ultra-nasjonalistiske drøm. Med ordene til Naftali Bennett, er
målet ‘å gjøre Judea og Samaria del av det suverene Israel’,» skriver Arieli.
Han frykter det vil ødelegge den sionistiske
visjonen om en jødisk stat og at det viktigste grunnlaget for amerikansk Midtøsten-politikk
(fredsavtalene mellom Israel og Egypt og Israel og Jordan) blir undergravd.
