Mandag 25. august meldte Norges Bank at de har utelukket fem israelske banker og det amerikanske selskapet Caterpillar. Bankene er utelukket for å «tilby finansielle tjenester som er en nødvendig forutsetning for byggeaktivitet i israelske bosettinger» og Caterpillar fordi deres produkter blir brukt til «omfattende ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom».
Utelukkelsene kommer på anbefaling av Etikkrådet, som har jobbet med disse selskapene lenge før norske medier trappet opp sitt press mot Oljefondet i sommer. Rykter om at Oljefondet kom til å trekke seg fra israelske banker har versert et par år.
Tidligere har Etikkrådet «trukket en grense ved selskaper som fysisk bygger bosettinger» (deres egen formulering fra 2020), men nå skrammer de skruen til.
MIFF har advart mot denne glideflukten gjennom flere år:
- Utelukkelsen av to israelske selskap «ser ut til å være basert på en misforståelse av relevant internasjonal rett og rettspraksis, og utgjør brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 samt Boikottloven § 2 litra c og d,» skrev MIFF til Norges Bank i 2021.
- I 2023 videreformidlet vi advarselen fra UK Lawyers for Israel om å trekke seg ut av israelske banker. Det ble blant annet påpekt at av alle «okkuperte områder» i verden, er det bare selskap aktive i områder «okkupert» av Israel som er ekskludert eller satt til observasjon av det norske fondet. «Ingen andre selskap er blitt ekskludert for å gi sivile tjenester i omstridte områder.»
Oljefondets investeringer i israelske selskaper har gitt stor gevinst til vår felles sparekonto, skrev MIFF 5. august. Dette ble bekreftet uken etter, da Trond Grande, nestleder i Oljefondet, sa at fondets investeringer i Israel har gitt høy avkastning de siste årene. «For oss som en finansiell investor, er det en risiko å ikke være eksponert [når israelske selskaper er med i referanseindeksen],» sa Grande i et intervju med Finansavisen.
Grande gjorde det klart det ikke er aktuelt for Oljefondet å ta bort alle investeringer i Israel.
– Det må i tilfelle komme som en politisk beslutning, sa han.
Mandag 25. august publiserte Finansavisen en artikkel hvor investor og forvalter Jan Petter Sissener kritiserer den norske dobbeltmoralen overfor Israel. Den politiske venstresiden konkurrer i hvor mange deinvesteringer fra israelske selskap de kan presse Oljefondet til å gjøre, samtidig som Norge kjøper store mengder teknologi fra Israel.
– Det er populistisk valgkampmoral. Hvis vi skal ha en moralsk pekefinger til alle mulige land vi handler med, da blir det en veldig stort antall, for det er mange vi ikke er helt enige med, sier Sissener.
Finansavisens journalist Anders Horntvedt har samlet noen eksempler på den israelske teknologien som Norge har gjort seg avhengig av.
- Hjelmene til de norske F-35 pilotene er langt på vei utviklet i Israel av et datterselskap til Elbit, som ble kastet ut av Oljefondet i 2009.
- Forsvaret har inngått avtale om kjøp av nattkikkerter med Elbits datterselskap i USA.
- Politiets fellestjenester kjøper programvarelisenser fra de israelske selskapene Cognyte og Cellebrite.
- Trondheim kommune (og mange andre norske kommuner og selskaper) har kjøpt IT-sikkerhet av israelske selskap.
- Trondheim kommune bruker israelsk teknologi til å lade busser mens de er i fart.
- I Grorruddalen er det selvkjørende kollektivtjeneste med teknologi fra Israel.
Dette er bare noen få eksempler. I tillegg bruker jo de fleste som kjemper for boikott av Israel mobil- og PC-produkter og software som er helt eller delvis utviklet i Israel.
– Ved å kjøpe varer og tjenester fra israelske selskaper, bidrar de norske kundene til selskapenes økonomiske vekst og utvikling. Det skjer ikke når man kjøper en aksje i et israelsk selskap, sier Eirik Furuseth, gründer av forvaltningsselskapet Finansco, til Finansavisen.
Sissener er klar på hva han mener ligger bak de siste ukenes heksejakt på Oljefondets investeringer i Israel.
– Norsk presse er generelt venstreorientert, og norske medier viser ikke evne til balansert fremstilling. Så spinner enkelte politikere videre på dette, sier han.
