Regjeringen.no
melder: «Ola Mestad, professor ved Universitet i Oslo, overleverte 15. juni
utredningen «Verdier og ansvar – det etiske rammeverket for Statens
pensjonsfond utland» (NOU 2020: 7) til finansminister Jan Tore Sanner.
Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. april 2019 og har hatt som
mandat å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland i
lys av utviklingen siden retningslinjene ble etablert i 2004.»
MIFF har hentet ut alle avsnittene hvor Israel og israelske bosetninger er nevnt i utredningen (se under).
Utvalget har blitt presset av anti-israelske grupper og medier
til å foreslå innstramminger av Oljefondets investeringer i selskap knyttet til
israelske bosetninger. FNs
menneskerettighetskontor (OHCHR) publiserte onsdag 12. februar 2020 en liste på
112 selskap som anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden.
NTB har funnet at Oljefondet, i utgangen av 2018, hadde investert 19,5
milliarder kroner i 28 av disse selskapene på «FNs svarteliste».
Allerede i februar slo Cecilie Hellestveit, medlem av
Etikkrådet til Oljefondet (og medlem av Mestad-utvalget), fast at Oljefondet
ikke vil benytte FNs svarteliste.
– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert
område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens
karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være
avgjørende, sa
Hellestveit til NTB.
– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, og
Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger
på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, la Hellestveit til.
Denne tankegangen har fått gjennomslag i Mestad-utredningen, så vidt MIFF kan se (rapporten er en 283 siders PDF som vi ikke har lest i sin helhet). Vi har ikke kunne finne noen spor av at FNs svarteliste er nevnt.
Etikkrådet mener ikke at forretningsaktivitet i israelske bosetninger er grunnlag for utelukkelse, men har avgrenset det til «til å gjelde hovedentreprenører som forestår bygging av israelske bosettinger på okkupert område». Etikkrådet har for eksempel tidligere avvist å utelukke et selskap som forsyner israelske bosetninger med elektrisitet.
Mestad-utvalget skriver: «Selskapers virksomhet i krig- og
konfliktområder vil alltid gi vanskelige avgrensningsspørsmål. For eksempel er
de største israelske bosettingene på Vestbredden i realiteten moderne byer med
40–50 000 innbyggere, med alt hva det innebærer av selskapers tilstedeværelse i
form av produkter og tjenester. Etikkrådet har trukket en grense ved selskaper
som fysisk bygger bosettinger. Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse
skal være høy. Terskelen kommer til uttrykk både ved en kvalifisering av
normbrudd og ved bedømmelsen av selskapers medvirkning til normbruddene.»
Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er
involvert i økonomisk aktivitet i bosetninger i omstridte områder over hele
verden – for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone,
Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i
utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i
okkuperte områder.
I 2017 (og muligens fortsatt) hadde for eksempel Telenor et
datterselskap som leverte mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som
for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten,
leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske
navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Vi har aldri
registrert at NTB bryr seg.
Et stort antall nordmenn står åpent fram som bosettere. Men siden NTB ikke lager sak på det, så forstår du sikkert at det ikke gjelder israelske bosetninger.
Sitater fra utredningen
Retningslinjene for Oljefondet sier selskaper kan komme
under observasjon eller bli utelukket blant annet på grunnlag av alvorlige
krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner.
Her er hva Mestad-utvalget skriver under dette punktet i kapittel 5:
Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig-
eller konfliktsituasjoner
Dette kriteriets ordlyd eller forarbeider legger ikke
direkte føringer for hvordan kriteriet skal tolkes. Graver-utvalget pekte på
tilfeller der selskaper direkte tjener på at sivilbefolkningen lider eller blir
utsatt for overgrep, men la til grunn at alle tilfeller hvor selskaper opptrer
på en måte som kan ut-gjøre alvorlige krenkelser i individers rettigheter i
krig eller konfliktsituasjoner kunne omfattes.
Siden 2005 har Etikkrådet avgitt tre tilrådinger under dette
kriteriet basert på følgende forhold:
– Bygging av israelske bosettinger på Vestbredden.
– Risiko for at lokalbefolkningen får sin livssituasjon
vesentlig forverret i forbindelse med et gruveprosjekt i tilknytning til et
konfliktområde i Kongo.
I vurderingen av bygging av bosettinger på Vestbredden har
Etikkrådet vist til autoriative folke-rettskilder som FNs sikkerhetsråd og Den
internasjonale domstolen i Haag som grunnlag for at dis-se bosettingene er i
strid med artikkel 49 i IV Genèvekonvensjon, som forbyr en okkupantmakt å
overføre egen befolkning til et okkupert område. Etikkrådet har på dette
grunnlag funnet at selskaper som bygger israelske bosettinger på Vestbredden,
har medvirket direkte til brudd på dette for-budet. Tilrådingene har vært
avgrenset til å gjelde hovedentreprenører som forestår bygging av israelske
bosettinger på okkupert område.
I brev til Finansdepartementet 15. mai 2006 gjorde
Etikkrådet rede for sin vurdering av selskaper med annen type virksomhet i de
okkuperte områdene. Etikkrådet skrev blant annet:
«Etikkrådet har videre vurdert om
investeringen i Israel Electric Corporation kan utgjøre en medvirkning til
normbrudd dersom selskapet forsyner ulovlige israelske bosettinger med
elektrisk energi. Selv om det ikke er kjent for Etikkrådet nøyaktig hvordan
elektrisitetsforsyningen til israelske bosettinger på Vestbredden foregår eller
hvilken rolle Israel Electric Corporation eventuelt spiller i denne, anser
Etikkrådet at slik virksomhet ikke vil rammes av fondets etiske retningslinjer.
Etikkrådet anser at det skal mye til for at forsyning av elektrisk energi til
sivilbefolkning skal anses som ulovlig eller uetisk og at opprettholdelse av
slik infrastruktur dessuten vil være til gagn for alle parter i området.»
(…)
Mestad-utvalget nevner israelske bosetninger også i to ulike avsnitt av kapittel 13.
Praktiseringen av krig- og konfliktkriteriet har særlig
rammet selskaper som selv driver virksomhet i krig- og konfliktområder. Der
risikoen er særlig stor, kan man forvente at selskaper gjør særlig grundige
aktsomhetsvurderinger for å unngå å medvirke til at sivilbefolkningen blir
utsatt for over-grep. Selskaper som leverer varer eller tjenester til
okkupasjonsmakt eller tilsvarende vil kunne om-fattes og dermed bryte
retningslinjene dersom selskapet bidrar til for eksempel brudd på
Genève-konvensjonene. Kriteriet har da også primært vært anvendt på selskaper
med virksomhet i okkupert område hvor selskaper aktivt medvirker til statens
brudd på fjerde Genèvekonvensjon. Selskaper har blitt utelukket fordi de
forestår bygging av israelske bosettinger på Vestbredden og i
Øst-Jerusalem. Dette har vært
entreprenørselskaper som står som byggherre for selve byggingen av
bosettingene. Det er bred enighet om at den israelske byggingen av bosettinger
på Vestbredden er folkerettsstridig. Kriteriet har også vært anvendt i en sak
som gjaldt tvangsflytting av mennesker i forbindelse med et gruveprosjekt i et
konfliktområde i DR Kongo.
Selskapers virksomhet i krig- og konfliktområder vil alltid
gi vanskelige avgrensningsspørsmål. For eksempel er de største israelske bosettingene
på Vestbredden i realiteten moderne byer med 40–50 000 innbyggere, med alt hva
det innebærer av selskapers tilstedeværelse i form av produkter og tjenester.
Etikkrådet har trukket en grense ved selskaper som fysisk bygger bosettinger.
Det er fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy. Terskelen kommer
til uttrykk både ved en kvalifisering av normbrudd og ved bedømmelsen av
selskapers medvirkning til normbruddene. Etter at de etiske retningslinjene ble
etablert, har det vært en normutvikling i retning av at selskaper har et større
ansvar enn tidligere for å redusere risikoen for normbrudd de medvirker til
eller er knyttet til gjennom forretningsforbindelser. Medvirkning gjennom
finansiering er drøftet i kapittel 11.
(…)
13.4.2 Etikkrådets
praksis
Etikkrådet har ved flere anledninger vurdert om et selskaps
salg av våpen eller militært materiell til en stat i seg selv kan anses som en
handling som kan rammes av atferdskriteriene i retningslinjene. Etikkrådet har
i utgangspunktet ikke avvist dette, og skrev i sin årsmelding for 2018:
«Under adferdskriteriene er det i utgangspunktet selskapers
handlinger som skal vurderes, og selskaper kan kun utelukkes hvis det er
rimelig å bebreide selskapet for handlinger eller unnlatelser som medfører
grove normbrudd. Etikkrådet har tidligere lagt til grunn at et selskaps salg av
et produkt eller en gjenstand kan anses som en handling som danner grunnlag for
utelukkelse. I prinsippet kan det derfor også være mulig å vurdere selskapers
våpensalg etter adferdskriteriene.»
Etikkrådet viser her til tre tidligere saker hvor rådet har
vurdert utelukkelse av selskaper på bak-grunn av deres salg. Ved to av disse
har selskaper etter anbefaling fra Etikkrådet blitt utelukket fra SPU på bakgrunn
av hva de selger:
– På forespørsel fra Finansdepartementet ga Etikkrådet i
2006 sin vurdering av flere selskaper som kunne knyttes til konflikten på
Vestbredden/Gaza. Bakgrunnen var at SPU var kritisert for sin investering i det
amerikanske selskapet Caterpillar, som leverte bulldosere til den israelske
hæren. Dette er i utgangspunktet sivile maskiner som i Israel ble bygget om med
pansring og utstyrt til militær bruk. Slike pansrede bulldosere hadde blitt
brukt av den israelske hæren mot palestinsk sivilbefolkning blant annet til å
rive palestinske hjem og ødelegge palestinsk jordbruksland. Etikkrådets
vurdering var at på samme måte som med alminnelig militært materiell, også
lovlige våpentyper, ville anvendelsen kunne være både legitim og lovlig, men
også at våpentypene kunne benyttes til handlinger som måtte anses som uetiske
eller til og med ulovlige. Etikkrådet antok at det ville være vanskelig å finne
fakta som kunne gi grunnlag for utelukkelse av selskapet fordi det hadde levert
materiell til israelske myndigheter.
– Etikkrådet anbefalte i 2009 utelukkelse av det israelske
selskapet Elbit. Bakgrunnen var at sel-skapet leverte overvåkningsutstyr til
den israelske separasjonsbarrieren («muren») mot Vest-bredden. Deler av
barrierens trasé er ansett som ulovlig etter folkeretten. Etikkrådet la i sin
vurdering vekt på at utstyret som Elbit leverte, var spesielt utviklet til
barrieren og ikke hadde noen andre anvendelsesområder. Etikkrådet la derfor til
grunn at det ville være kjent for Elbit at (deler av) formålet med leveransen
var ulovlig.
—
Så langt sitater fra Mestad-utredningen. Israelske
myndigheter avviser at bosetninger på Vestbredden er brudd med folkeretten – les
hvorfor her.
