Siden sommeren 2022 har den israelske organisasjonen Alma-senteret, som følger nøye med på situasjonen på Israels nordlige front, sett tegn til at den libanesiske terrorgruppen Hizbollah forbereder seg på en konflikt med Israel.
Under en tale i fjor sommer ga Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah en klar ideologisk og religiøs autorisasjon til en konflikt, skriver Alma-senteret.
Siden har man sett en økende tilstedeværelse av Hizbollah-krigere og bygging av militære posisjoner langs grensen mot Israel. Flere ganger er det rapportert om aktivitet fra Hizbollah på den israelske siden av den Blå linjen, en FN-skillelinje som Hizbollah ikke har lov til å krysse.
For å forstå Hizbollah og deres ambisjoner må begynne med å se på deres tilknytning til Iran. Først da vil man forstå at deres fundamentale mål er å ekspandere den islamske revolusjonen til Libanon – og på sikt ta over hele landet. De har en langsiktig strategi for å nå dette målet.
Denne strategien er grunnlaget for hvordan Hizbollah tenker, hvilken risiko de er villige til å ta og hvilke handlinger de gjør. Israel er bare et verktøy for å oppnå dette målet. Hizbollah vet godt at de ikke vil klare å erobre Israel. Det handler om å skape et fiendebilde og bruke dette til å samle støtte til seg selv.
Men hvorfor har den iransk-støttede terrorgruppen det siste halvannet året endret strategi og blitt villig til å ta større sjanser enn tidligere?
Enkelte har ment at det er den politiske uroen i Israel som har gjort at Hizbollah har blitt mer freidige, men ser på man tidslinjen er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom Hizbollahs økende trussel i nord og den pågående interne krisen i Israel. Provokasjonene begynte allerede sommeren 2022, under den forrige israelske regjeringen.
Det kan se ut til at Hizbollah, som på mange måter må rettferdiggjøre sin eksistens, har kommet frem til at det er på tide å akselerere sin overtakelse av Libanon. Og de vil bruke en konfrontasjon med Israel som en plattform for denne overtakelsen, skriver Alma-senteret.
Hizbollah, som har Sør-Libanon som sitt kjerneområde, både ønsker og trenger en ny konfrontasjon med Israel. Fra deres perspektiv er det på tide med en ny konflikt, 17 år etter at den forrige krigen mot Israel. Med krigen som bakteppe kan de forsøke å ta over makten i hele Libanon.
Makten som Hizbollah har i Libanon i dag er allerede enorm, både på et militært og et sivilt nivå. Fra terrorgruppens perspektiv bidro den Andre Libanon-krig i 2006 i stor grad til å bygge opp den militære og sivile innflytelsen de i dag har i landet.
Hizbollah har et enormt arsenal av raketter og kan ifølge det israelske forsvaret avfyre over 3000 raketter om dagen mot Israel i en krig.
Makten til Hizbollah blir også mer tydelig når man sammenligner den med den svake og skjøre økonomiske situasjonen til staten Libanon. Hizbollah er interessert i å forsvare og forsterke dette inntrykket at det er de som er den sterkeste part. At det er de som bør styre hele Libanon.
Etter deres syn vil en krig med Israel tjene deres egne interesser. Og etter krigen tror Hizbollah at deres makt i Libanon vil øke ytterligere.
Med den pågående økonomiske krisen i Libanon kan det være Hizbollah tenker at de uansett har lite å tape på en krig med nabolandet Israel.
Hizbollah er den sterkeste maktfaktoren i Libanon i dag. Og selv om de vil bli svekket av en krig, så vil de likevel fortsette å være den største maktfaktoren i landet. Deres rivaler i Libanon blir stadig svakere.
Hvis man ser det store bildet, så kan timingen for en krig også passe perfekt for Hizbollahs viktige støttespillere i Iran. Det iranske regimet blir stadig mer selvsikre som følge av sitt atomprogram, deres militære kampanjer i Syria og Jemen, det militære samarbeidet med Russland og normaliseringen av forholdet til flere av Gulf-statene.
Det kan også være i Irans interesse å «ofre» Libanon for å avlede det israelske militæret bort fra det iranske atomprogrammet.
Men hvordan vil Hizbollah forsvare en krig mot Israel overfor det libanesiske folk? Hizbollah vil, støttet av den libanesiske regjeringen, trolig bruke en tvist om områdene langs grensen mot Israel som et påskudd, skriver Alma-senteret.
I løpet av årene har det vært flere tvister mellom Libanon og Israel om hvor grensene mellom landene skal gå. Disse tvistene kommer på toppen av striden om Sheba-gårdene, et område som Israel erobret fra Syria i 1967, men som Libanon hevder tilhører dem.
I dette området ligger landsbyen Ghajar, hvor alle innbyggerne er israelske statsborgere. Likevel har FN markert grensen midt i landsbyen, slik at den nordlige delen regnes som libanesisk.
Hva er blir eventuelt omfanget av konflikten som Hizbollah ser ut til å ønske seg? Meningene er delte, selv innad i Alma-senteret.
Noen tror Hizbollah ønsker at Libanon blir ødelagt, da det kan styrke makten deres (som var erfaringen etter krigen i 2006), og at de derfor ønsker en fullskala krig med Israel. At den iranske generalen Esmail Qaani, leder av de iranske Quds-styrkene, nylig besøkte den libanesiske hovedstaden Beirut styrker denne vurderingen. Quds-styrkene bestemmer i realiteten hva Hizbollah gjør.
Andre tror at Hizbollah bare er interessert i en mindre konflikt og at de ikke ønsker omfattende skader på den libanesiske staten. Da kan det være snakk om mindre angrep mot Israel, gjerne gjennom en palestinsk alliert, hvor de ikke forventer at Israel svarer med å gå til full krig.
I begge tilfeller er det klart at den nordlige grensen mot Libanon ikke er hva den var for halvannen år siden. Når Hizbollahs provokasjoner øker, øker også spenningen. Hizbollah planlegger trolig allerede sitt neste terrorangrep mot Israel. Det vil i så fall være det fjerde angrepet det siste halvåret som den libanesiske terrorgruppen har stått bak.
Den israelske regjeringen og det israelske forsvaret står overfor komplekse dilemmaer når det kommer til å beskytte den israelske befolkningen og håndtere den nye situasjonen på den nordlige fronten. Og som forsvaret har påpekt flere ganger de siste månedene, så vokser faren for en krig, skriver Alma-senteret avslutningsvis.
