I artikkelen Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake er dette stoffet satt inn i en sammenheng. Her er bare listet, helt kort, ulike grupper. Listen er ikke fullstendig.
Hovedkilde er artikkelen Ethnic Cleansing på Wikipedia, tatt ut sommeren 2009. Det tyrkiske folkemordet på armenerne rundt 1915 er ikke nevnt i Wikipedia-artikkelen, så vi gjentar at lista ikke er fullstendig. I 1914-23 ble anslagsvis 350.000 grekere drept av tyrkere i Pontus-området ved Svartehavet. Vi vet ikke hvor mange armenere og grekere som klarte å flykte.
I en avtale av 1919 utvekslet Hellas og Bulgaria minoritetsbefolkninger.
Etter diverse kriger og massakrer utvekslet Hellas og Tyrkia minoritetsbefolkninger ifølge en avtale fra 1923. Det var altså en organisert flukt/flytting begge veier. Vår egen Fridtjof Nansen spilte en viktig rolle i den forbindelsen. Det har aldri vært seriøs tale om noen «rett til å vende tilbake».
Sovjetunionen deporterte polakker fra Hviterussland, Ukraina og Russland til Kasakstan i 1934-38. Minst 172.000 etniske koreanere ble deportert av Sovjetunionen fra de østligste delene av Russland til sovjetisk Sentral-Asia i september og oktober 1937.
Et stort antall jøder ble fordrevet fra nazi-kontrollerte områder før 2. verdenskrig. Det viste seg etter hvert at det var de heldige jødene. De som var igjen, ble stort sett drept under Holocaust.
400-500.000 finner flyktet fra de delene av Finland (Karelen, Salla og Petsamo) som Sovjetunionen overtok ved våpenhvilen i 1944. Finner som har krevd å få eiendommene tilbake, har ikke fått noe gjennomslag. Russerne som flyttet inn, har nå bodd der i over 60 år. Ingen tenker vel seriøst på at finnene skulle ha noen «rett til å vende tilbake» og fordrive russerne, slik de vil gjøre med jødene i Israel.
Under og etter 2. verdenskrig ble mellom 13,5 og 16,5 millioner tyskere fordrevet fra Øst-Europa. Anslagsvis 500.000 av dem omkom underveis. Det er historiens største etniske rensning. Mange av dem flyktet foran Den røde hær i krigens sluttfase. Men millioner ble også brutalt fordrevet fra steder hvor deres familie hadde bodd lenge etter at 2. verdenskrig var godt og vel slutt. – Vestlige land i alminnelighet, og venstresiden i særdeleshet, gikk fra 1950-tallet og utover kraftig imot at tyskerne skulle ha noen «rett til å vende tilbake» eller noen «rett til erstatning». Nå er kravene nesten utdødd, som rimelig kan være etter så lang tid.
Under og etter 2. verdenskrig ble 350.000 italienere fordrevet fra Istria, Fiume og Zara (i det nåværende Kroatia). Millioner av etniske japanere ble fordrevet fra Mansjuria, Korea, Taiwan og Sakhalin etter 2. verdenskrig.
Fra 1945 til 1950 ble 5 millioner polakker jaget fra de delene av Polen som Sovjetunionen overtok og til de områdene de etniske tyskerne var jaget fra. Millioner av etniske ukrainere ble jaget motsatt vei.
Ca. 75.000 etniske grekere ble deportert fra Romania.
Da India ble delt i India og Pakistan i 1947, ble nesten alle hinduer jaget fra Pakistan og de fleste muslimene fra India. Det finnes mange tall for antall flyktninger og drepte. Sier vi at mer enn 10 millioner flyktet og opp til 500.000 ble drept, er vi vel på noenlunde trygg grunn. Det er selvsagt ingen «rett til å vende tilbake» for noen av partene. Fiendskapet er altfor sterkt til det.
Flukten fra India og Pakistan var, som vi ser, en langt større tragedie enn den som rammet palestinerne, hvor omkring 700.000 flyktet (ca. halvparten av dem innenfor Palestina) og færre enn 1000 sivile arabere ble drept. Da Israel ble opprettet i 1948, begynte flukten av jøder fra arabiske land for fullt. Nøyaktig hvordan de ble fordrevet, varierte fra land til land – det var blant annet en rekke pogromer. Mer enn 900.000 jøder flyktet på 1900-tallet fra arabiske land. Nå er det færre enn 10.000 jøder igjen der. De fleste flyktet til Israel. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Da Indonesia ble uavhengig av Nederland i 1949, ble ca. 300.000 mennesker av blandet indonesisk og europeisk herkomst fordrevet.
Ca. 300.000 hinduer er internt fordrevne fra Kashmir på grunn av muslimsk vold.
Etter befolkningsutvekslingene mellom Tyrkia og Hellas tidlig på 1920-tallet var det ca. 100.000 etniske grekere igjen i Istanbul. I september 1955 var det store pogromer (opptøyer) mot grekerne, noen jøder og armenere ble også rammet. Det førte til at de fleste grekerne etter hvert utvandret, i 2007 var det bare 5.000 igjen.
I 1962 flyktet 300.000 etniske indere fra Burma. De flyktet fra rasemessig diskriminering. I 1964 ble eiendommene til de gjenværende «nasjonalisert».
I 1970 utviste Muammar Ghaddafi ca. 150.000 etniske italienere som var bosatt i Libya.
Da Bangladesh frigjorde seg fra Pakistan i 1971, flyktet ca. 10 millioner bengalere (mest hinduer) ut av landet for å unnslippe drap og grusomheter fra den pakistanske hæren. Mange intellektuelle og folk fra religiøse minoriteter ble rammet av dødsskvadroner.
Da Tyrkia okkuperte Nord-Kypros i 1974, flyktet ca. 200.000 gresk-kyprioter sørover til sine etniske landsmenn, mens ca. 50.000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover. Tyrkere fra Tyrkia har etter hvert flyttet inn der gresk-kypriotene hadde bodd. – I 2004 avgjorde FN og EU at de gresk-kypriotiske flyktningene ikke har noen «rett til å vende tilbake». Det er gått så lang tid siden 1974 at en ny normalsituasjon er oppstått. Mange av dem som mener det, mener også at det ikke er så lenge siden 1948 at en ny normalsituasjon har oppstått i Israel og nabolandene.
På slutten av 1960-tallet bodde det anslagsvis 425.000 etniske kinesere i Kambodsja (Kampuchea). I 1984 var det ca. 61.000 igjen. Folkemordet ledet av Pol Pot rammet mange, men etniske og religiøse minoriteter ble ofte aller hardest rammet.
Hundretusener av rohingya (en muslimsk folkegruppe) er fordrevet fra Burma (Myanmar). Bare i 1978 var antallet flyktninger over 200.000 ifølge Amnesty International. I 1991 ble 250.000 jaget. Det er gjort forsøk på å få dem tilbake fra flyktningeleirene i Bangladesh og Thailand, men forholdene for dem i Burma er slik at det ikke er forsvarlig.
På slutten av 1980-tallet var det en sterk kampanje mot etniske tyrkere i Bulgaria. Det førte til at ca. 300.000 bulgarske tyrkere flyktet til Tyrkia. Ketil Volden i Norsk Folkehjelp fortalte i Dagbladet 10. oktober 2001 at 180.000 kurdere ble drept og 4.000 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden av Irak i årene 1987-88. Innbyggerne i disse landsbyene ble altså drevet på flukt. Det var under Saddam Husseins såkalte Anfal-kampanje mot sine egne kurdiske landsmenn. – Noen mener at disse tallene er overdrevne. Men de var uansett store.
I 1988-93 var det krig mellom Armenia og Azerbaijan om området Nagorno Karabakh. Det førte til at ca. 700.000 mennesker flyktet fra områder som kom under armensk kontroll, mens ca. 300.000 armenere flyktet den andre veien.
Ca. 70.000 svarte mauretanere fra ulike etniske grupper er fordrevet fra Mauretania siden 1989.
Ca. 90.000 etniske tyrkere ble fordrevet fra Uzbekistan i 1989.
Anslagsvis 180.000 mennesker ble fordrevet tidlig på 1990-tallet i konflikter i Georgia med Sør-Ossetia og Ingusetia.
I det tidligere Jugoslavia er et stort antall mennesker fordrevet. Det er neppe mye galt å si at alle etnisk-religiøse grupper både er blitt fordrevet selv og har fordrevet andre, og mye av dette var meget blodig. Ifølge Wikipedia ble 2.700.000 mennesker fordrevet bare i perioden 1991 til midten av 1992.
Ca. 250.000 mennesker, flest georgiere, ble fordrevet fra Abkhazia i forbindelse med konflikter i 1993 og 1998.
I 1994 ble anslagsvis en million tutsier drept av hutuer i Rwanda.
Anslagsvis 103.000 bhutanesere av nepalsk opprinnelse ble fordrevet fra Bhutan i 1990.
I mai 1998 ble etniske kinesere ofre for store pogromer i Indonesia, og et stort antall flyktet. Over 1500 ble drept.
Mer enn 200.000 serbere og andre ikke-albanere ble fordrevet fra Kosovo i forbindelse med Kosovo-krigen i 1998-99. Over 800.000 etniske albanere flyktet også, men de kunne snart vende hjem igjen. Rundt år 2000 drepte indonesiske paramilitære et stort antall sivile på Øst-Timor.
Anslagsvis 2,5 millioner svarte i Darfur-provinsen i Sudan er fordrevet. Fra 2003 til midten av 2007 flyktet anslagsvis 2,2 millioner irakere til naboland, mens 2 millioner ble fordrevet innenfor Irak. Det dreide seg om etniske rensninger i blandede områder, hvor shia-muslimer ble jaget til shia-områder av sunnier og omvendt. Kurderne ble jaget til kurdiske områder. Det meste av volden vi har hørt om i Irak, dreier seg om etniske rensninger.
Mer om Irak: Før den amerikanske invasjonen utgjorde de kristne snaut 5 % av befolkningen. Men ifølge FNs høykommisær for flyktninger utgjør de nå 40 % av flyktningene i nabolandene. På 1500-tallet utgjorde de kristne halvparten av befolkningen i Irak. I 1987 var det ca, 1,4 millioner kristne i Irak, nå er det ca. 500.000.
Karen-folket er en minoritetsbefolkning i Burma (Myanmar). I 2004 anslo BBC at opptil 200.000 av karenfolket har måttet forlate sine hjem på grunn av kamper, og 120.000 til sitter i flyktningleirer i Thailand.
I desember 2007 ble det uro i Kenya. Fram til 28. januar 2008 var omkring 800 drept. FN anslo at 600.000 var fordrevet.
I Kongo er et stort antall mennesker drept og fordrevet de siste årene.
